Hva med dem som ikke deltar?
1. Når feiret Jehovas vitner minnehøytiden i fjor, hvor mange var til stede ved den og hvor mange nøt emblemene?
MINNEHØYTIDEN eller Herrens aftensmåltid feires av Jehovas vitner hvert år på årsdagen ut fra den forståelse som ovenfor er framholdt. I fjor var det ved feiringen av minnehøytiden til stede 623 760 av Jehovas vitner og mennesker som er velvillig innstilt til saken, men bare 21 619 nøt emblemene. Hvorfor var det så mange som ikke nøt dem?
2. Hvor mange av de tilstedeværende unnlot å nyte emblemene, og hvorfor?
2 Minnehøytidens emblemer ble sendt rundt slik at alle kunne nyte dem, og enhver hadde frihet til å gjøre det hvis han hadde lyst. Hvorfor var det 602 141 som ikke gjorde det? Fordi de, etter å ha gransket seg selv og etter å ha hørt talen ved minnehøytiden, ærlig innrømte overfor seg selv og andre at de ikke var lemmer på Kristi legeme, som Bibelen viser består av bare 144 000 lemmer under det ene Hode, Jesus. De som ikke deltok, kan alle sammen ha vært innvigd til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus. Men de hadde ikke noe bevis inne i seg for at de var blitt født av Guds ånd til en åndelig oppstandelse og til et liv som ånder i himmelen. De hadde ikke noe bevis for at de var blitt salvet med Guds ånd til en plass sammen med Jesus på hans himmelske trone. De hadde derfor intet håp om å regjere sammen med ham og være Guds prester i tusen år. De hadde ikke ofret sitt håp om å få leve som mennesker i et jordisk paradis til fordel for et håp om å få leve som ånder i himmelen. De ventet ikke å bli døpt med Jesus til hans død og drikke denne erfarings beger med ham. Etter som alt dette blir symbolisert ved at man tar til seg av minnehøytidens emblemer, gjorde de ikke det.
3. Hva kunne de ikke si om Herrens legeme selv om de er én hjord med levningen?
3 Disse 602 141 som ikke deltok, kunne ikke med god samvittighet si til seg selv: «Fordi det er ett brød, er vi, selv om vi er mange, ett legeme, for vi har alle del i det ene brødet.» (1 Kor. 10: 17, NW) De visste at de var forbundet med den lille levning (de 21 619) av Kristi legeme, men de kunne ikke si til seg selv at de er «ett legeme» med denne levningen eller med alle de 144 000. Det er nok så at de er kommet i kontakt med levningen og i enhet med dem, slik at de nå er «én hjord» sammen med dem under én Hyrde, som Jesus Kristus en gang profeterte med vår tid for øye: «Jeg har også andre får som ikke hører til denne kve; dem må jeg også føre, og de skal høre min røst, — og det skal bli én hjord, én hyrde.» (Joh. 10: 11, 14, 16, LB) Men det betyr ikke at alle disse får tilhører Kristi legeme, og er i forening med Jesus, Hodet. Hvis de «andre får», som ikke tilhører Kristi legeme, skulle spise av minnehøytidens brød og drikke minnehøytidens vin ved Herrens aftensmåltid, ville det være det samme som å si at brødet og vinen bare representerte Jesu personlige kjøtt og blod som han ofret som en løsepenge. Da ville de anta samme syn på saken som kristenheten har, og som har ført til et slikt forvirrende sektvesen, en slik ondsinnet strid og slike blodige konflikter blant de bekjennende kristne.
4. Hva ville det symbolisere om de andre får tok til seg av minnehøytidens emblemer, og hvorfor ville det gi et feilaktig bilde av deres stilling?
4 Hvis de andre får tok til seg av minnehøytidens emblemer, ville de faktisk symbolisere at de spiste Kristi kjøtt og drakk hans blod og derved var i forening med ham og han med dem. Det ville bety at de ville ha liv i seg selv liksom den himmelske Far har liv i seg selv og liksom han har gitt sin elskede Sønn å ha liv i seg selv. (Joh. 5: 6; 6: 53—57) Men det forholder seg ikke slik med de «andre får» at Jesus og de gjensidig er i forening med hverandre som lemmer på hans legeme. Naturligvis er de én hjord med våre dagers levning av Kristi legeme, men de har ikke det samme håp som levningen og de kommer ikke til å få den samme skjebne som dem. De nærer seg ikke med alle de bibelske løfter som levningen har, men er klar over at det bare er de jordiske løfter som er forbeholdt dem i den rettferdige nye verden. Derfor nyter de ikke minnehøytidens emblemer, for den rette Hyrde, Jesus Kristus, har ikke befalt dem å gjøre det. De ønsker ikke å utgi seg for å være noe de ikke er, og spise og drikke dom over seg selv fordi de synder mot det som Herrens legeme og blod betegner. De lar de som er verdige, spise og drikke.
5. Hvorfor er ikke dette noen grunn til å hindre dem i å være til stede?
5 Dette er ingen grunn til å hindre dem i å være til stede ved feiringen av minnehøytiden. Før menighetens verdige nøt kommunionens brød og vin, pleide det katolske presteskap å sende vekk fra menighetsforsamlingen de nyomvendte eller katekuménene og de angrende syndere. Men denne skikken passer ikke for den rette Hyrdes ‘ene hjord’. Hvert får må selv avgjøre om han er verdig til å nyte emblemene, og derfor må han være til stede og få anledning til å nyte dem når de blir sendt rundt. Selv om han ikke nyter dem, ærer han anledningen ved å være til stede, og han gjør det til minne om Jesus Kristus.
6. Hvorfor kjemper de ikke mot levningen som om de blir fratatt noe de har rett til å få?
6 Levningen av den «lille hjord» av himmelske arvinger skjelner Kristi legeme på rette måte og også deres medlemsskap i det. I samsvar med dette tar de emblemene. Den store skare av «andre får» som er til stede, skjelner også Herrens legeme og at de ikke er lemmer på det, og følgelig tar de ikke emblemene. De kjemper ikke mot levningen på grunn av dette, som om de var blitt fratatt noe de hadde rett til å få. Det er innlysende at når Kristi tusenårige styre er kommet og denne levning er blitt herliggjort med ham i himmelen, da kommer ikke de andre får på den paradisiske jord til å ta til seg den samme åndelige føde som levningen tar til seg nå. Hvilken skade kan det da gjøre de andre får om de ikke kan nære seg på alle Guds løfter nå, innbefattende minnehøytidens? Ingen.
7. Hva viser om de andre får skal nyte emblemene eller feireminnehøytiden i millenniet?
7 Minnehøytiden kommer ikke til å bli feiret på jorden i millenniet og i evigheten, for apostelen Paulus skrev til menigheten av de kristne som er helliget i forening med Kristus Jesus, og ga følgende instruks angående minnehøytiden: «Så ofte som dere spiser dette brød og drikker dette beger, fortsetter dere å forkynne Herrens død, inntil han kommer.» (1 Kor. 1: 1, 2; 11: 26, NW) Feiringen av minnehøytiden på jorden kommer derfor til å opphøre når Herren Jesus tar levningen opp fra jorden og til Rikets herlighet i himmelen. De «andre får» vil ikke delta i den noe mer da enn de gjør nå.
8. Kunne de trofaste fra fortiden ta til seg den samme åndelige mat som levningen tar til seg nå, og lider de andre får åndelig hunger nå? Hva er grunnen til ditt svar?
8 De trofaste menn og kvinner som levde i tiden før Kristus, feiret ikke minnehøytiden, ikke engang Melkisedek, som forfrisket den kamptrette Abraham med brød og vin. De kunne heller ikke nyte den åndelige føde og de løfter som levningen kan nyte nå. Likevel skal disse menneskene fra fortiden bli oppreist til menneskelig liv på jorden under Riket, og de vil bli en del av den rette Hyrdes «andre får». Selv om den store skare av andre får ikke har del i minnehøytiden og dens himmelske løfter sammen med levningen av den «lille hjord», lider de ikke noen hunger etter å høre Jehovas ord, og de sulter ikke. De er tilfreds med den bibelske føde og de bibelske privilegier som den rette Hyrde gir dem gjennom sin «tro og kloke slave»-klasse. Det er den «onde slave»-klassen som hevder at det blir vist de andre får altfor stor oppmerksomhet og at det ikke blir servert nok åndelig mat til den åndelige klasse til gagn bare for dem personlig. De andre får er ikke bare tilfredse med den spesielle kost de får, men de foretrekker den. De ting som de rettferdige menn fra fortiden ønsket å se og forstå, uten å oppnå det, disse ting kan nå de andre får se og forstå, og de fryder seg og blir åndelig sterke. De hverken hungrer eller tørster mer, for Guds Lam har ledet, dem til grønne beitemarker og til «livsens vannkilder». — Luk. 12: 32; Amos 8: 11, 12; Matt. 24: 45—51, NW; Åpb. 7: 9—17.
9. Hvorfor er nå de som tilhører den ‘ene hjord’ åndelig sunne i motsetning til kristenheten, takket være Paulus’ rettledning?
9 Som følge av at de i harmoni med Bibelen skjelner Herrens legeme ved tiden for minnehøytiden, er alle fårene, både levningen og den store skare av andre får, sterke, sunne og livskraftige i Guds tjeneste som vitner for Jehovas universelle overhøyhet og navn. Fordi de på rette måte skjelner legemet, lever de i fred og harmoni med hverandre selv om de bor i verdslige nasjoner som er i krig med hverandre for å vinne verdensherredømmet. Hvis de hundrer av millioner av såkalte «kirkemedlemmer» og geistlige i kristenheten skjelnet Herrens legeme og oppførte seg i samsvar med det, slik Jehovas vitner har gjort under de to verdenskrigene som har vært, da ville det ikke ha kommet slike verdensomfattende konflikter og da ville heller ikke frykten for en tredje nå ha ligget som en mare over alle mennesker. Apostelen Paulus skrev til den første menighet av kristne i Korint for å få ordnet opp i den uenighet, den umoralskhet og det sektvesen som rådde blant dem, og i sitt første brev kom han så inn på emnet om Herrens nattverd eller aftensmåltid. Det var for å hjelpe dem til å skjelne Herrens legeme og for å få fred og enhet blant disse korintiske kristne at Paulus benyttet seg av den lærdom en kan trekke av betydningen av minnehøytidens emblemer. — 1 Kor. 1: 11—13; 3: 3, 4; 5: 1—13; 11: 17—22; 2 Kor. 12: 20, 21; 13: 10.
10. a) I samsvar med hvilket bilde vil levningens medlemmer ikke kjempe mot hverandre? b) Hvordan vil de både nå og senere samarbeide med de andre får?
10 Lemmene på menneskekroppen kjemper ikke mot hverandre, men arbeider sammen for å holde kroppen fysisk sunn og bevare den. De sanne lemmer på Kristi legeme gir ikke etter for Satans og denne verdens selviske, splittende innflytelse, så de begynner å kjempe innbyrdes. De kjemper heller ikke mot Herrens andre får. Når levningen i dag nyter det ene brød ved minnehøytiden, skjelner de at de er ett legeme under Hodet Jesus Kristus, og at de dør den ene død med ham til opphøyelse av Jehova. De holder seg derfor fylt med Guds forenende ånd, og sammen holder de fast på sitt Hode Jesus Kristus, og tilber, studerer og tjener Gud i ubrytelig enhet og fred og gjensidig kjærlighet. De anerkjenner de andre får som deres Herre Jesus Kristus nå har gjort til én hjord sammen med dem, og i kjærlighet tjener de hans jordiske fårs interesser. De andre får reagerer på denne miskunnheten. Sammen arbeider de og levningen på å holde seg i «én hjord» under den ene rette Hyrde. Under Hyrdens beskyttelse og ledelse vil de sammen komme gjennom den avsluttende krig, Harmageddon, og gå inn til den evige skjebne som venter dem i den strålende nye verden der skapningene skal få leve evig og i renhet. Det er med slike herlige framtidsutsikter i tankene at de i år kommer sammen torsdag den 10. april etter klokken 18, lokal tid, til feiringen av minnemåltidet.