Spørsmål fra leserne

● Ved den siste sammenkomsten i Washington ble det til de av Jehovas vitner som var til stede der, delt ut et hefte som annonserte forskjellige legemidler fra The Jonadab Wise School of Health. Det sa blant annet: «Disse ualminnelige og pålitelige hjelpemidler er satt i verk og blir tilbudt dere av Jehovas Vitner.» Går Selskapet Vakttårnet god for dette? — W.H., California.

Nei, Selskapet går ikke god for det. La oss få sagt det svart på hvitt at vi ikke er medisinske rådgivere. Vi overlater til hver enkelt å velge sin egen behandlingsmåte. Noen foretrekker kanskje en kirurgisk behandling, en annen medisiner, en tredje en diet, og andre igjen kan foretrekke andre behandlingsmåter. En sykdom kan gjøre det nødvendig med en operasjon, en annen kan gjøre det nødvendig med en diet. Videre kan den behandling som hjelper en, kanskje være uten hjelp eller til og med være skadelig for en annen. La derfor hver og en søke hjelp hos dem som har erfaring i den behandlingsmåte som han har valgt å følge. Selskapet er dannet i den hensikt å forkynne evangeliet, og innenfor dette virkefelt gir vi med glede hjelp og råd. Vi er ikke profesjonelle, utdannede leger, og gir ingen veiledning angående helsespørsmål hvis da ikke bibelske spørsmål er innbefattet, slik som for eksempel tilfellet er med blodoverføringer.

Fra tid til annen offentliggjør vi artikler som behandler slike emner som kirurgi, kiropraktikk, osteopati, soneterapi, osv. At vi offentliggjør slike artikler betyr ikke at vi foretrekker eller anbefaler disse behandlingsmåtene. De blir tatt inn i Våkn opp! på samme grunnlag som artikler om andre emner, nemlig for å gi en almen opplysning om disse behandlingsmåter og ikke for å anbefale dem. Den foranstaltning Gud har skaffet til veie for å bringe oss til fullkommenhet, er gjenløsningen i Kristus Jesus. Mens vi venter på dette, er det ikke klokt å ha en fanatisk innstilling til helsespørsmål. Å la sitt sinn være beskjeftiget med helseidéer er en form for selviskhet, som vender sinnet innover mot en selv, og som ikke bidrar hverken til fysisk eller åndelig sunnhet. Fagre løfter om metoder eller midler som nesten ikke kan slå feil, er alltid mistenkelige. Som det før er framholdt, er alle individer forskjellige. (Rom. 14: 2, 3) Måtehold er vanligvis det heldigste.

Til slutt vil vi framholde at hvis noen hevder at Selskapet støtter opp om et eller annet helseprogram, så bruker disse urettmessig Selskapets navn i forretningsmessig øyemed, for personlig vinning. (1 Tim. 6: 5—10) Noen forsøker kanskje å oppreklamere sine piller eller andre helsepreparater ved å framholde at en av de best kjente blant Jehovas vitner bruker disse eller er pasient hos vedkommende. Dette bør aldri forstås slik at Selskapet støtter bruken av slike piller eller behandlingsmåter. Innenfor de mange områder av ortodoks og uortodoks legekunst finnes det både slike som ærlig søker å hjelpe, og svindlere som søker å utnytte sine klienter. Selskapet er atskilt fra dem alle, og helt opptatt i sitt arbeid med å forkynne evangeliet.

● Har landets domstoler rett til å dømme mordere til døden? — M. W., Washington.

Ikke noen enkeltperson har rett til på egen hånd å henrette et annet menneske fordi dette har begått et mord. Vi vil imidlertid ikke si at ikke samfunnet kunne gjøre det gjennom sine lovlig opprettede domstoler. Hvis et menneske har fått sin sak upartisk behandlet, og ugjendrivelige beviser er blitt lagt fram som viser at han er en morder, da er det klart at samfunnet må gjøre noe for å beskytte sine borgere. Vi har alltid sagt at Jehova ikke straffer med fengsel, så det ville neppe være konsekvent å si at det ville være mer i harmoni med Jehovas lov å fengsle en morder på livstid enn å dømme ham til døden. Jehovas lov gikk ut på at en morder skulle straffes med døden, ikke med fengsel. Hvis et menneske har tilstått et mord, eller det er blitt bevist at han er skyldig, uten at det finnes skygge av tvil, da er samfunnet nødt til å gjøre noe med ham. Det kan ikke la ham gå fri, slik at han kan begå flere forbrytelser.

I 1 Peter 4: 15 sa apostelen: «Men la ingen av dere lide som en morder eller en tyv eller en illgjerningsmann eller som en som blander seg i andres saker.» (NW) Deretter viser apostelen at hvis vi lider som en kristen, skulle vi ikke skamme oss. Peters ord synes å innebære at det var på sin plass at morderen fikk lide for sin forbrytelse, og vi vet hva straffen var fra Guds synspunkt, nemlig døden og ikke fengsel. Peter hevder ikke at morderen skulle slippe sin straff bare fordi det ikke var noen til stede som kunne tjene som Jehovas skarpretter. I Peters dager var det slik at samfunnets lovlig innsatte myndigheter førte lidelsen eller straffen over en morder, og Peter kommer ikke med noen innvendinger mot det.

Apostelen Paulus synes å innta samme standpunkt, han uttrykker det bare så meget klarere. Det heter i Apostlenes gjerninger 25: 10, 11 (NW): «Paulus sa: ’Jeg står for keiserens domstol, og der bør jeg få min dom. Jeg har ikke gjort jødene noen urett, som også du godt vet. Hvis jeg da virkelig er en illgjerningsmann og har begått noe som fortjener døden, unndrar jeg meg ikke for å dø; hvis det derimot ikke er noe i det disse menn anklager meg for, kan ingen prisgi meg til dem. Jeg appellerer til keiseren!’» Legg merke til at det er her, mens han står for keiserens domstol, samfunnets lovformelig utnevnte myndighet og ikke for en skarpretter utnevnt av Jehova Gud, at han erklærte at han ikke ville unndra seg for å dø hvis han hadde gjort noe som fortjente døden. Det må sikkert bety at Paulus mente at de lovlig utnevnte sivile myndigheter hadde makt til å felle dødsdom. I stedet for å hevde at en slik menneskelig domstol ikke hadde denne makten, syntes han å vise at den virkelig hadde makten, og at han ikke ville gjøre innsigelser mot at denne makt ble brukt mot ham, hvis han hadde gjort noe som fortjente døden; og et mord er naturligvis noe som gjør at en fortjener dødsstraff, både etter Jehovas lov og menneskers lov.

Det ser derfor ikke ut til å være noe brudd på Bibelens prinsipp når samfunnet kvitter seg med en morder. Det synes til og med å være mer bibelsk enn å dømme ham til livsvarig fengsel og deretter fø og kle ham og stelle ham på samfunnets bekostning, og alltid med den muligheten at han kan begå en ny ugjerning ved å drepe en medfange, eller drepe en vokter under fluktforsøk, eller, hvis det skulle lykkes ham å flykte, drepe andre mennesker utenfor fengslet. Det ser ikke ut til å være noe som er imot Guds lov når nasjonene anvender dødsstraff, og når landets lov ikke kommer i konflikt med Guds lov, gjør vi ingen særlig innvending mot den.