Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w52 15.11. s. 348–349
  • ’Pass nøye på hvordan dere vandrer’

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • ’Pass nøye på hvordan dere vandrer’
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1952
  • Lignende stoff
  • Kong døds herredømme brutt
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1953
  • Bevar din ulastelighet!
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1956
  • Vår forståelse berikes enda mer
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1951
  • Død for den gamle verden — levende for den nye verden
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1957
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1952
w52 15.11. s. 348–349

’Pass nøye på hvordan dere vandrer’

JEHOVA Gud, den Høyeste, er rettferdig, ren og hellig. Han er himmellysenes Far, og alt hans verk er fullkomment. (3 Mos. 19: 2; 5 Mos. 32: 4; Jak. 1: 17) Hans Sønn, Jesus Kristus, etterlignet sin Far i den grad at han kunne si: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Joh. 14: 9) Og for vår klode har Jehova lovt å skape nye rettferdige himler og en ny rettferdig jord. — 2 Pet. 3: 13.

Kan vi for et øyeblikk forestille oss at menneskene i den nye verden vil drikke seg fulle? at de vil leve umoralsk? at de vil søke skilsmisse under alle slags påskudd? at de vil ha løsslopne selskaper? at de vil se hvor langt de kan bevege seg fra den rette veien uten direkte å falle? at de vil se hvor nær de kan komme til utukt og ekteskapsbrudd og likevel kunne trekke seg tilbake? Nei, naturligvis ikke! Menneskene vil da leve rent, sømmelig og rettskaffent.

Det er imidlertid enkelte som innbiller seg at man på grunn av medfødt synd kan ta lett på slike kjøttets gjerninger, mer eller mindre, kanskje, men likevel lett. I den nye verden, tenker de, skal de bli annerledes. Men vil Harmageddon, som markerer enden på denne onde verden, omskape slike mennesker i den grad at de da ikke lenger vil ønske å gjøre det som de ønsker å gjøre nå? Vil denne Jehovas mektige inngripen øyeblikkelig og mirakuløst fjerne deres selviske tilbøyeligheter og automatisk gjøre alle rene?

La oss ikke bedra oss selv. Harmageddon vil tilintetgjøre denne onde verden likså sikkert som vannflommen tilintetgjorde den onde verden i Noahs dager, men den vil ikke fjerne de syndige tilbøyelighetene i vår dødelige kropp. Det er gjenløsningen, ikke Harmageddon, som renser oss fra synd. For å få nytte av gjenløsningen må vi samarbeide med Guds hellige ånd ved å motstå synden. — Matt. 24: 37—39; Ef. 4: 30; 1 Joh. 1: 7.

I den nye verden vil vi fremdeles måtte kjempe mot det falne kjøtts tilbøyeligheter, skjønt det utvilsomt vil bli lettere enn det er nå. Den som gjør framgang i det som rett er, vil bli belønnet med et stadig større åndelig og fysisk velvære, og det muliggjør fortsatt framgang. Da vil heller ikke Satan og hans demoner være der for å friste oss; heller ikke vil det være noen uren, drukken, fråtsende, grådig og kjønnsgal gammel verden som kan friste Guds tjenere. Alt dette vil gå til grunne i Harmageddon. — 1 Joh. 2: 16, 17; Åpb. 20: 3; 21: 4.

Ingen bør imidlertid tro at en slik forandring av omgivelsene fullstendig vil løse problemet, for selv da vil noen på grunn av selviskhet bli avskåret fra liv etter hundre års forløp. Og det ser ut til at et stort antall ved slutten av de 1000 år vil vise seg å være selviske, og de vil bli tilintetgjort sammen med Satan og hans demoner. — Es. 65: 20; Åpb. 20: 7—10.

Hvis vi venter med å avlegge syndige tilbøyeligheter og vaner til den nye verden kommer, fordi det da vil være gunstigere omstendigheter, er det mest sannsynlig at vi aldri vil komme inn i den, for Gud vil ikke spare noen som har sympati for den nåværende onde tingenes ordning og dens framgangsmåter. Hvis vi vil nyte den nye verdens velsignelser, må vi gjøre alt vi kan for å leve opp til dens rene og rettferdige prinsipper nå. Vi må ikke utsette kampen. Vi må bekjempe synden i vår kropp nå hvis vi vil ha Guds barmhjertighet; for hans barmhjertighet er ikke for ubetenksom, forsettlig eller stadig vedvarende synd, men bare for enkeltgjerninger som skyldes adamittisk skrøpelighet. — Salme 51.

Legg merke til hvorledes apostelen Johannes skiller mellom to slags synd. Han sier først: «Mine små barn, jeg skriver dette til dere forat dere ikke skal begå en synd. Og hvis noen likevel begår en synd, har vi en hjelper hos Faderen, Jesus Kristus, en rettferdig. Og han er et sonoffer for våre synder, dog ikke bare for våre, men også for hele verdens.» Her ser vi at det kan gis tilgivelse når en synd blir begått. Men på den annen side sier Johannes: «Enhver som gjør synd, gjør også lovløshet, og synd er derfor lovløshet. Enhver som fortsetter å være i forening med ham, gjør ikke synd; ingen som gjør synd, har sett ham eller fått kjenne ham. Små barn, la ingen føre dere vill; .... Han som gjør synd, er av Djevelen, for Djevelen har syndet fra han begynte.» Her ser vi tydelig at det ikke finnes noen tilgivelse for slike som gjør synden til en vane. — 1 Joh. 2: 1, 2; 3: 4, 6—8, NW.

Noen, som forsøker å finne unnskyldning for sin ubetenksomme framferd, peker på feiltrinn som trofaste menn i fortiden gjorde, slike menn som Noah, David og andre. Men de overser det faktum at det ikke er noe som viser at disse Guds tjenere gjentok de samme feiltrinnene. De begikk en synd, som de oppriktig angret, og de tok imot Herrens refselse og fikk atter motta Guds gunst. Og disse avvikelsene fra den rette veien ble nedtegnet, slik at de som kom etter dem og som begikk en feil på lignende måte, kunne søke trøst og håp i Guds barmhjertighet, men ikke for å unnskylde synd eller forsvare slapphet. — Rom. 15: 4.

Derfor bør enhver kristen som håper på å få liv i den nye verden, gi akt på apostelens formaning: «Pass nøye på at dere ikke vandrer som uvise, men som vise mennesker, så dere kjøper dere den beleilige tid; for dagene er onde.» (Ef. 5: 15, 16, NW) Og dessuten, la enhver «som tykkes seg å stå, se til at han ikke faller!» Vår motstander, Djevelen, er en listig og rasende fiende som «går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke». Vi må derfor «stå ham imot, faste i troen», overbevist om at hvis vi ’står Djevelen imot, da skal han fly fra oss’. Hvis vi begynner å bli likegyldige og lar ham få oss til å falle, kan vi ikke skylde på Djevelen. Den unnskyldningen hjalp ikke Eva, og den vil heller ikke hjelpe oss. — 1 Kor. 10: 12; 1 Pet. 5: 8, 9; Jak. 4: 7.

Vi må også holde oss klar av verden, for «hva fellesskap har lys med mørke»? Verden følger den minste motstands vei. «For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort folkeslagenes vilje, da dere fór fram i løsaktig oppførsel, .... Fordi dere ikke fortsetter å løpe med dem på denne veien til den samme sump av utsvevelser, blir de forbauset og snakker nedsettende om dere.» — 2 Kor. 6: 14—18; 1 Pet. 4: 3, 4, NW.

Både Djevelen og hans verden appellerer til våre naturlige ønsker og vårt falne kjøtts tendenser, og hvis vi ikke er på vakt, vil disse ønsker og tendenser beherske oss i stedet for omvendt, og derved blir vi syndens slaver. (Romerne, kapitel 6; 1 Johannes 2: 16, 17) Den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by. (Ordspr. 16: 32) Vi har en stadig kamp inne i oss, slik at det vi vil gjøre, det gjør vi ikke, og det vi ikke vil, det gjør vi. Av den grunn må vi hele tiden anspenne vår viljekraft til det ytterste og undertvinge vårt legeme, holde det nede på den plass det tilkommer som en elendig slave, ellers vil det gjøre seg til en egensindig og lunefull herre. (Rom. 7: 15—23; 1 Kor. 9: 27) For å hjelpe oss slik at vi kan unngå å gjøre det som er urett, inneholder Guds ord en rekke eksempler på hva som hendte med dem som vandret ubetenksomt. — 1 Kor. 10: 5—11.

Hvis vi vil passe nøye på hvorledes våre handlinger er, må vi begynne med sinnet, med hjertet. Det er der vanskelighetene begynner, og det er derfor vismannen råder oss til framfor alt å bevare vårt sinn eller vårt hjerte. (Ordspr. 4: 23; Matt. 15: 19) Den beste måten å få bort det som er urett på, er å fylle sinnet med de rette tanker: «For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 8.

Vi bekjenner at vi elsker Gud, ikke sant? Hvis vi virkelig elsker ham, vil vi holde hans bud. (1 Joh. 5: 3) Ubetenksomhet vil bringe forhånelse over hans navn. Det var dette det gamle Israel og visse personer i Paulus’ dager gjorde seg skyldig i. (Esek. 36: 20—32; Rom. 2: 24) Jehova er nidkjær for sitt navn og kan derfor ikke gjøre annet enn å ta tilbake sine velsignelser fra dem som ved en selvisk handlemåte kaster forhånelse over det. Da Akan og Elis sønner forsyndet seg grovt, led hele nasjonen nederlag. (Jos. 7; 1 Sam. 2: 22—25; 3: 11—14) Guds prinsipper forandrer seg ikke. Hvis vi ønsker å ha Jehovas velsignelse, vil vi være påpasselige.

Når vi skal elske vår neste som oss selv, vil også det få oss til å være påpasselig med vår handlemåte. Hvordan kan vi vekke noen interesse for Guds rike hos andre, som sukker og jamrer over alle de vederstyggelige ting som skjer i landet, hvis de også ser slike onde ting hos oss? (Esek. 9: 4) Hvordan kan vi samvittighetsfullt instruere andre, når vi ikke selv gjør oppriktige anstrengelser for å leve opp til Guds krav? «Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?» (Rom. 2: 21—23) La det frafalne presteskap praktisere den framgangsmåten, men ikke Jehova Guds ekte tjenere. — Sl. 50: 16, 17; Matt. 23: 1—5.

Vår kjærlighet til vår neste vil også innebære at vi ikke oppmuntrer ham i hans urette handlinger. De som handler ondt, kan nok tro de er smarte, men etter som det byr seg anledning, bør vi la dem forstå at vi ikke mener at de er det. «Du skal ikke hate din bror i ditt hjerte, men du skal irettesette din neste, forat du ikke skal få synd på deg for hans skyld.» «Den som irettesetter et menneske, skal siden finne mer yndest enn den som gjør sin tunge glatt.» (3 Mos. 19: 17; Ordspr. 28: 23) Dette er langt bedre enn å sladre om sin nestes feiltrinn. Sladderen hjelper hverken den som farer med sladder eller den som det blir sladret om eller den som hører på sladderen; den skader i virkeligheten alle disse tre klassene. Hvorfor da gi seg av med slikt noe?

La oss imidlertid ikke gå til fanatiske ytterligheter når vi passer på at vi vandrer som vise. La oss ikke bli lik de gammeldagse religionstilhengerne som misbilliget all dans og vin og latter, og som til og med betraktet det som synd å kysse sin ektefelle og sine barn på en søndag. Det vil ikke være noen «gledesdrepere» i den nye verden; den nye verden vil være en glad verden, men den vil finne sin glede i de rette slags ting. Det vil være rene, sunne gleder, gleder som har varig verdi. De gleder som Djevelen og hans verden nå tilbyr oss, er bitter som galle. De etterlater en skuffet og misfornøyd. Hvorfor gi avkall på sinnets fred, lide skam og vanære og kanskje miste det evige liv bare for øyeblikkelige fornøyelsers og forbigående gleders skyld?

Gudhengivenhet sammen med nøysomhet er et middel til stor vinning. (1 Tim. 6: 6, NW) Gud vet hva som er best, og når han advarer mot visse handlinger, la oss ikke da trosse den guddommelige visdom og ringeakte den guddommelige kjærlighet ved å ignorere dette rådet. La oss for Jehovas navns ære, til beste for våre medmennesker og for vår egen velferds skyld, ’passe nøye på at vi vandrer som vise mennesker’.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del