Et grunnlag for troen på Bibelen

«Ditt ord er sannhet.» — Joh. 17: 17.

1. Hvordan river de ortodokse ned troen på Bibelen?

KRISTENHETENS presteskap faller i to hovedgrupper: de ortodokse (fundamentalistene) og de liberale (modernistene) eller bibelkritikerne. De har ikke samme syn på Bibelen. Den ortodokse tar alt sammen bokstavelig; bibelkritikeren plukker alt sammen fra hverandre. Den ortodokse besmitter den med hedenskap ved å holde på slike læresetninger som treenigheten, evig pine, skjærsilden og andre ting som ble lært av hedninger lenge før Kristi tid. Da den frafalne kristendom ble katolsk eller alminnelig fra det fjerde århundre av, opptak den i seg hedenske læresetninger, så det hele kunne virke tiltalende på hedningene og få dem til å omvende seg til en navnkristendom. I et fåfengt forsøk på å unngå å komme i strid med Guds Ord forvrenger de ortodokse prestene enkelte skriftsteder for å få dem til å passe med sin hedenskap, som Peter sa: «Som de ulærte og ubefestede forvrenger, som de også gjør med resten av Skriften, til sin egen ødeleggelse.». (Matt. 15: 6—9; 2 Pet. 3: 16, NW) De ortodokse prestene påstår nok at de bygger på Bibelens sannhet, men de har i virkeligheten bygd sin tro på hedenske myter. Deres forvrengte framstillinger av Gud og Kristus får mange til å vende seg bort fra Bibelen. De lar seg derved bruke som redskaper til å rive ned troen på Gud og hans Ord.

2, 3. Hvilken holdning inntar bibelkritikeren til Bibelen?

² Paulus advarte mot «filosofi og tomt bedrag i samsvar med menneskers overleveringer», og sa at det etter hans bortgang skulle oppstå glupske ulver som kom til å ødelegge Guds hjord. Jesus advarte om at disse griske ulvene skulle komme i fåreklær. (Matt. 7: 15; Ap. gj. 20: 29; Kol. 2: 8, NW) Nå kommer de ut av sine læreanstalter, maskert i teologiske fåreskinn, så de skal se ut som bemyndigede Guds tjenere. Men enten de er ortodokse eller liberale, så fortærer de troen i stedet for å bygge den opp. Den moderne bibelkritiker gjør dette ved å si at Bibelen bare består av myter og legender, at den ikke er historisk pålitelig og at mye i den bare er diktning og overlagte forfalskninger. Som bevis kan dere lese følgende, som er skrevet av en slik bibelkritiker:

³ «De som forfattet og samlet de bibelske bøker, hadde ofte en masse tradisjoner, legender og skrifter foran seg, og de redigerte disse så de fikk det til å passe med sine hensikter, som ikke først og fremst var å formidle historiske opplysninger, men å kunngjøre Guds budskap for deres samtidige gjennom disse minner fra folkets fortid. De anvendte litterære kunstgrep som var vanlige på deres tid, som for eksempel å la personene i direkte tale framholde de synspunkter som man mente de hadde hevdet, eller endog skrive en hel bok i navnet til en hedret skikkelse fra fortiden. Daniel og Peters annet brev er eksempler på dette.» Denne kritiker legger til at det er uten betydning at «skriftet ikke gir en nøyaktig beretning, ifølge det moderne historiske syn».a

Arkeologien støtter Bibelen

4. Hvilket argument ble engang brukt mot at Moses hadde skrevet i Bibelen? og hvorfor blir ikke dette lenger brukt av opplyste kritikere?

⁴ I likhet med de vitenskapsmenn som forfekter evolusjonsteorien har bibelkritikerne måttet vike fra skanse til skanse som følge av den fremadrykkende kunnskap, og da særlig den kunnskap som arkeologene har brakt for dagen. I det nittende århundre fordømte de bibelkritiske spottere høylydt det bibelske standpunkt at Moses hadde skrevet Bibelens fem første bøker. Ett av deres argumenter imot dette var at skrivekunsten var ukjent på Moses’ tid. Da de måtte gi seg på dette punkt, gjorde de det meget motstrebende, og sa egenmektig at selv om skrivekunsten var kjent, så var den ikke alminnelig utbredt, og at Moses ikke kjente kunsten. Men ytterligere oppdagelser gjorde bibelkritikernes nederlag fullstendig. Nå blir det erkjent at skrivekunsten var vidt utbredt på Abrahams tid, og at det ikke bare var voksne som skrev, men også barn, for man har funnet deres lærebøker. Skrivekunsten var kjent før vannflommen på Noahs tid. Lertavler som det er skrevet på, stammer fra det fjerde årtusen før Kristus, og rekker altså inn i Adams levetid. Ja, arkeologien antyder faktisk at Adam skrev, og at han sammen med Noah, Sem, Isak, Jakob og andre forfattet skrevne dokumenter som Moses brukte som grunnlag for 1 Mosebok fram til 37. kapittel, 2. vers.b

5. Hvilke kjensgjerninger foreligger i forbindelse med beretningene om skapelsen og vannflommen, og monoteisme og polyteisme?

⁵ Adam ble brukt til å skrive skapelsesberetningen, og Noah og hans tre sønner skrev om den vannflom som de overlevde i arken. Dette motsier bibelkritikernes påstand om at Moses bare renset de mange forskjellige skapelses- og syndflodssagn som var vidt utbredt blant hedningene. Arkeologiske oppdagelser tyder på at Moses ved selve sin stil viste at han siterte Adams beretninger om skapelsen og Noahs og hans sønners om vannflommen. Bibelkritikernes påstand på dette punkt er av samme art som deres holdning til spørsmålet monoteisme og polyteisme. De sier at polyteismen kom først, og at hebreerne deretter ved en renselsesprosess utviklet monoteismen. Arkeologien drar dette i tvil. Sumererne er nesten det eldste folk arkeologien kjenner til, og ved slutten på sin kulturperiode hadde de et panteon med 5000 guder. Men når man trenger dypere ned i deres fortid, blir dette tallet mindre, for tidligere hadde de bare 750 guder. Trenger vi enda dypere ned, kommer vi til den tiden da det bare var én guddom, Himmelguden, som det sumeriske panteon med 5000 guder stammet fra.c Etter hvert som monoteismen ble fordervet og ble til polyteisme, ble også de sanne, opprinnelige beretninger fordervet, så de kunne passe til alle de forskjellige falske gudene. Den bibelske beretning om skapelsen og vannflommen ble spredt muntlig og ved nye skrifter etter hvert som folkene spredte seg ut over jorden, og det oppsto massevis av ulikheter og fordreininger. Beretninger blir ikke renere ved gjentagelse, men blir gjenstand for mange forandringer. Enkelte punkter blir overdrevet, andre blir bagatellisert eller utelatt, og atter andre blir forvrengt. Bibelen inneholder de sanne, opprinnelige beretninger, og viser at monoteismen kom først. Polyteisme og forvrengte beretninger fulgte senere. Arkeologien støtter dette, uansett hva bibelkritikerne mener.

6. Hvordan har arkeologien gitt støtte utenfra til Bibelens beretning om Babels tårn?

⁶ Fortellingen om Babels tårn er blitt meget spottet. (1 Mos. 11: 1—9) Ikke desto mindre har arkeologene funnet rester etter mange tempeltårn i Mesopotamia, og det er mange lærde forskere som tror at ett av disse tårnene er Babels tårn. Under bildet av en restaurasjon av dette stedet leser vi: «En restaurasjon av Babylon og Babels tårn. Tårnet . . . ble påbegynt i det tredje årtusen før Kristus, men ikke fullført før under Nebukadnesars regjering.»d George Smith, som arbeider i British Museum, oversetter i sin bok Chaldean Account of Genesis [Den kaldéiske skapelsesberetning] den innskrift som er funnet på et gammelt fragment som beretter om ødeleggelsen av ett av de babyloniske tempeltårn. Det heter der: «At dette tempel ble bygd, vakte gudenes vrede. På en natt slo de ned det som var blitt bygd. De spredte dem viden om, og gjorde deres tale fremmed. Framgangen hindret de.» I denne forbindelse bemerker Joseph Free: «Denne beretning kan være en senere omtale av det som virkelig fant sted da Gud kom ned den gang Babels tårn ble bygd, og spredte menneskene omkring og forvirret deres tungemål.» — Archaeology and Bible History, side 46.

7. Hvordan blir Bibelens nøyaktighet vist i tilfellet med en del hedenske konger?

⁷ Et annet slående eksempel på Bibelens historiske nøyaktighet har vi i tilfellet med førtisju konger, som ikke var konger over Israel og Juda. De blir nevnt i Bibelen, men dennes navn fantes ikke i den verdslige historie. «Av denne grunn henviste den ’høyere kritikks’ lærde ledere disse førti-sju kongene til mytologiens verden. De ble plasert blant ’det gamle testamentes fabler og folkesagn’ som denne villedte skole feilaktig lærte var en av de største svakheter ved teksten. Så begynte den ene etter den andre av disse omstridte konger å oppstå fra de døde i en arkeologisk oppstandelse. Noen ganger var det en gravhaug som ble åpnet; andre ganger var det en historisk tavle, et grensemerke eller en stor bygning som kongens navn var innskrevet på. Nå er alle førti-sju av disse formentlige sagnfigurene blitt ført over fra ’mytologiens’ verden til de anerkjente historiske beretninger.» — Side 22 i Dead Men Tell Tales, av dr. Harry Rimmer.

8. Hvordan ble Moses rettferdiggjort som historiker da han ble motsagt av Herodotos?

⁸ Bibelens nøyaktighet ble også bekreftet da det oppsto en uoverensstemmelse mellom Moses og den berømte greske historiker Herodotos, som vanligvis blir kalt «historiens far». Herodotos levde i det femte århundre før Kristus, og han skrev at egypterne ikke dyrket druer og ikke drakk vin. Over tusen år tidligere hadde Moses skrevet om en munnskjenk som hadde til oppgave å holde Faraos bord forsynt med vin. (1 Mos. 40: 9—13) Sin vane tro godtok bibelkritikerne Herodotos som sin autoritet, og forkastet Bibelens beretning som feilaktig. Men nå har arkeologene blant de fresker som dekorerer gravmæler fra den egyptiske oldtid, funnet noen som forestiller egyptere som steller vintrær, samler inn druene, presser ut saften og fyller den i stein eller leirkrukker og i skinnsekker. En del av saften ble utvilsomt drukket i ugjæret tilstand, men ett av veggmaleriene skildret et egyptisk selskap, og det vises hvordan slaver ved slutten av selskapet hjelper sine berusede herrer hjem, mens en av festdeltagerne ligger døddrukken under bordet.e

9. Hvilken hendelse i vår tid er av interesse i betraktning av Israels overgang over Jordan?

⁹ Når vi forlater den egyptiske skueplass og går fram til tiden for Israels inntog i Kanaan, kommer vi til den mirakuløse sammenstyrtning av Jerikos murer og til byens erobring av hebreerne under Josva. Da det ikke fantes noen arkeologisk bekreftelse av den bibelske beretning, ble dens historiske riktighet uten videre dratt i tvil. Det er ikke mulig lenger nå. Bibelen forteller oss at da israelittene dro over Jordan, stanset elvens vann i sitt løp, og vannet samlet seg opp en stund, så israelittene fikk anledning til å dra tørrskodd over Jordan, som var i flom på den tiden. (Jos. 3: 14—17; 4: 18) Det var ved et mirakel at Jordans vann stanset på denne måten; men elvas vann har senere stanset av naturlige årsaker. Vannet ble stanset i seksten timer midt i flomtiden da et jordskred fra den høye elvebredden på vestbredden blokerte elva i 1267 e. Kr. Mange hundre år senere, i 1927, gikk det et lignende skred på samme sted, og det demte opp elva i tjueen timer. I den tiden gikk folk fram og tilbake over elveleiet til fots. Disse to skredene gikk forresten på samme sted hvor Jordans vann ble stanset på Josvas tid.f

10. Hvordan har arkeologien bekreftet Bibelens beretning om Jerikos fall?

¹⁰ Hva selve Jeriko angår, viser Bibelens beretning at murene skulle falle ned, men øyensynlig ikke hver eneste del av dem, for Rahabs hus på muren skulle være et trygt tilfluktssted for henne og hennes familie. Byen var under en forbannelse og skulle ikke plyndres, men brennes opp. Josva uttalte en forbannelse over enhver som bygde den opp igjen. (Jos. 2: 15; 6: 5, 17, 18, 20, 22—24, 26) Ifølge Bibelens beretning fant alt dette sted da byen ble ødelagt. Blir det bekreftet av arkeologien? Ja. Professor Garstang satte i gang utgravninger ved Jeriko i 1930. Han fant at de dobbelte murer som omga byen, hadde falt ned langs skråningen, som om de var blitt veltet av et jordskjelv eller av en usynlig hånd. Det var bygd hus på bjelker som var lagt over toppene av de to murene, og ett sted stå ennå en del av muren tilbake. Det kunne være her Rahabs hus var blitt bevart i den katastrofe Bibelen beretter om. Utgraverne fant tegn etter en voldsom ild. Byen var blitt brent. Dette er ikke uvanlig i slike tilfelle, men her var det ikke snakk om en alminnelig brenning, for askelaget var usedvanlig tykt, og det så ut til at alt tilgjengelig brensel var blitt samlet, forat ødeleggelsen kunne bli fullstendig. Byen var ikke blitt plyndret, for man fant lager av dadler, bygg, hvete, olivener og andre matvarer, forkullet etter brannen. Arkeologene mente også at det ikke var blitt gjort noen vesentlig gjenoppbygging av byen før fem hundre år senere.g Det ville være omtrent på kong Akabs tid, da den ifølge Bibelen ble gjenoppbygd. — 1 Kong. 16: 33, 34.

Angrepene på Daniel gjendrives

11. a) Hvilket syn har bibelkritikerne på Daniels bok, og hvorfor? b) Hvordan er de inkonsekvente?

¹¹ I paragraf tre siterte vi en bibelkritikers uttalelse som gikk ut på at Daniels bok var en forfalskning. Dette er den alminnelige oppfatning blant bibelkdtikerne. De sier at boken ikke ble skrevet av Daniel idet sjette århundre før Kristus, som Bibelen sier, men ble skrevet omkring år 165 f. Kr. av en ukjent person som bare benyttet Daniels navn for å skaffe sitt skrift anseelse. En grunn til at de sier dette, er at de tror at Daniels uttalelser om den vederstyggelighet som ødelegger, gjelder Antiokus Epifanes’ besudling av templet i Jerusalem i år 168 f. Kr. (Dan. 9: 27; 11: 31; 12: 11) De setter med overlegg profetiens nedskrivning til et tidspunkt etter det de mener utgjør dens oppfyllelse, for de tror ikke det er mulig å profetere. «Kritikerne betraktet forutsigelser som noe utrolig, og derfor baserte de sitt arbeid på den antagelse at profetier ble skrevet etter at de forutsagte begivenheter allerede hadde inntruffet.»h Men at Daniels profeti om «den ødeleggende vederstyggelighet» ikke ble oppfylt i 168 f. Kr., er tydelig, for da Jesus omtalte den to hundre år senere, hørte dens oppfyllelse ennå framtiden til. Bibelkritikerne burde hevde at boken ble til etter Jesu tid. Ja, for å være nøyaktige burde de hevde at boken ble skrevet etter 1914, for det var da Kristi annet nærvær begynte usynlig, og han regnet denne vederstyggeligheten som en del av det synlige tegn på sitt annet nærvær! (Matt. 24: 15) Hvor uvitenskapelig er ikke bibelkritikernes dårskap!

12. Hvilke to hendelser som bibelkritikerne tidligere trodde var myter, er nå blitt bekreftet ved utgravninger?

¹² En annen innvending som er blitt reist mot Daniels bok, er at enkelte fortellinger i den rett og slett er myter. De peker på beretningen om de tre hebreere som ble kastet i ildovnen, og sier at slike ting ikke forekom. Utgravere i Babylon fant imidlertid noe de først trodde var en teglovn, men så leste de inskripsjonen på dens fotstykke: «Dette er brennestedet, der menn som spottet Kaldeas guder døde for ild.»i Spotterne gjorde også narr av fortellingen om Daniel i løvehulen, og sa at det ikke fantes det minste bevis for at den slags straff ble anvendt. Men bare det at en ting ikke er bekreftet, betyr ikke at den skal fordømmes som falsk. I dette tilfelle fikk man imidlertid en bekreftelse, for utgravere åpnet en dyp grav hvor man fant følgende inskripsjon: «Retterstedet hvor menn som vakte kongens vrede, døde ved å bli revet i hjel av ville dyr.»j Vi sier ikke at denne graven og denne ovnen er dem Bibelen omtaler, men de viser at slike ting fantes.

13, 14. Hvilke ting om Belsasar og Nabonid er nå kjent, og hvordan bringer dette tidligere anklager til taushet?

¹³ Et punkt som kritikerne gjorde mest mulig ut av, var Daniels omtale av Belsasar som Babylons konge. Den verdslige historie sa at Nabonid var den siste konge over Babylon, og den kjente ikke til noen Belsasar. Bibelkritikerne tok da dette som enda et bevis for at Daniels bok var skrevet mange hundre år etter Daniels tid, og at det forklarer hvordan skribenten kunne gjøre en slik kjempetabbe som å omtale en oppdiktet skikkelse som Babylons siste konge. De trodde det var gjort en annen bommert da forfatteren talte om at Daniel ble opphøyd til «den tredje i riket», for en som ble gjort til statsminister, var vanligvis den annen i riket. (Dan. 5: 1, 29, 30) Men nå er denne kritikken forstummet, for inskripsjoner fra Nabonid selv gjengir hans bønner for hans eldste sønn, Belsasar.k En babylonisk kileskrifttekst sier om Nabonid: «Han betrodde en leir i sin eldste, førstefødte sønns varetekt; landets tropper sendte han med ham. Han frigjorde sin hånd; han betrodde ham kongedømmet.»l Kong Nabonid var ofte borte fra byen Babylon, og i hans fravær fungerte sønnen Belsasar som konge. Belsasar gjorde Daniel til den tredje i riket og ikke til den annen fordi han selv var den annen i riket, mens hans far Nabonid var den første.

¹⁴ Mens Belsasar fungerte som konge, ble Babylon tatt av Darius og Kyros. Darius sier at han slo i hjel kongen da han tok byen, men en inskripsjon etter Kyros hevder at denne tok kongen til fange.a Det eksisterer ingen uoverensstemmelse. Som Bibelen viser ble kong Belsasar drept den natten Darius trengte inn i byen. (Dan. 5: 30; 6: 1) Men senere tok Kyros kong Nabonid til fange.

15, 16. Hvilke beviser blir lagt fram for at Daniel skrev den bok som bærer hans navn, og at han gjorde det på den tid Bibelen viser at han gjorde det?

¹⁵ «Kom nå og la oss snakke fornuftig sammen» om noen av bevisene for at Daniel skrev boken i det sjette århundre før Kristus, og at det ikke var en svindler fire hundre år senere som gjorde det. (Es. 1: 18, KJ) Ingen verdslig historie før Kristus inneholdt noen beretning om Belsasars eksistens. Hvordan kunne en svindler fra år 165 f. Kr. vite det, når alle andre, historikerne innbefattet, var uten kjennskap til det?b Den berømte Herodotos nevnte det ikke med et ord, og han skrev tre hundre år tidligere. Eller hvordan kunne en forfalsker fra det andre århundre før Kristus vite at det var Nebukadnesar som hadde ledet de store byggearbeidene i Babylon? (Dan. 4: 30) Den verdslige historie hadde ikke nevnt noe om dette, og det er først i forholdsvis nyere tid at arkeologene har gravd fram bevisene for det. En bibelkritiker kom med følgende tomme unnskyldning: «Formodentlig vil vi aldri få vite det.»c Men han som skrev boken visste det, for det var Daniel, og han levde mens både Nebukadnesar og Belsasar regjerte! Og sa ikke Kristus Jesus at Daniel hadde skrevet boken? (Matt. 24: 15) Hvilken vekt har da bibelkritikernes tomme munnsvær?

¹⁶ Den jødiske historiker Josefus antyder at boken eksisterte før Artaxerxes’ tid (sannsynligvis Artaxerxes den III, som begynte å regjere omkring år 474 f. Kr.).d Han påstår at Aleksander den store ble forevist noen av Daniels profetier da han dro inn i Jerusalem i år 332 f. Kr.e Daniels bok finnes i originaleksemplarene av Septuaginta, som ble oversatt fra hebraisk til gresk i det tredje og annet århundre før Kristus.f Et fragment av Daniels bok ble funnet sammen med det kjente Esaias-manuskriptet som man for noen år siden oppdaget ved Det døde hav, og aldersbestemmelsen ved hjelp av radioaktivt kullstoff har gjort det mulig for bibelforskerne å datere dette manuskriptet til det annet århundre før Kristus.g Daniels bok fantes derfor i det annet århundre, den var blitt avskrevet, den var velkjent nok til å bli regnet med i den bibelske kanon, den var blitt oversatt som en del av den berømte opprinnelige Septuaginta og den ble brukt sammen med den høyt ansette Esaias-rullen. Den kunne ikke være et skrift som nylig var blitt forfattet av en forfalsker fra det annet århundre, en bok som alle visste var en tåpelig eventyrhistorie. Og den første Makkabeerboken, som er nedskrevet omtrent samtidig med de hendelser fra det annet århundre som den beretter om, forutsetter ikke bare at Daniels bok eksisterer, men viser også virkelig kjennskap til den. (Sammenlign 1 Makkabeerbok 2: 59, 60 med Daniel 3: 26, 27; 6: 22.) Dette beviser at Daniels bok må ha blitt skrevet lenge før den tid, og var anerkjent som en autentisk beretning. Det er overveldende beviser som her er blitt lagt fram. På samme måte som Daniel ble reddet fra løvenes hule, er Daniels bok blitt reddet fra løgnernes hule!

Noen vitnesbyrd i Bibelens favør

17. Hvem kan vi med rette regne bibelkritikerne sammen med?

¹⁷ Vi har gått såpass i detaljer når det gjelder Daniels bok fordi den i særlig grad har vært gjenstand for bibelkritikernes angrep, og ved å slokke de brannpiler som blir rettet mot den, uskadeliggjør vi noe av bibelkritikerens skarpeste skyts. Man kan på samme måte slå tilbake hans angrep på andre deler av Bibelen. Disse hyperkritiske skeptikere og tvilere er i virkeligheten agnostikernes og ateistenes følgesvenner. Det ser ut til at de er fettere av de førstnevnte og tremenninger av de sistnevnte. Det virker absolutt som de taler samme språk. Men alle tre grupper taler forfengelige og tomme ord, og arkeologien har tilintetgjort mange av de argumenter de har rettet mot Guds Ord. Vi har ikke plass til å legge fram flere arkeologiske detaljer, men vi siterer noen uttalelser som arkeologer og andre vitenskapsmenn har kommet med, da de utgjør interessante vitnesbyrd om Bibelens nøyaktighet.

18-20. Hvilke interessante uttalelser framkommer om a) de hebraiske skrifter? b) Bibelen som et hele? c) bibelkritikken?

¹⁸ Her følger to uttalelser om de hebraiske skrifter. «Selv om det er tilfelle nå, tror jeg ikke det er lenge det kan være mulig for oss å benekte den bemerkelsesverdige nøyaktighet i detaljene i det gamle testamentes beretninger. Begivenheter som hittil har vært betraktet som legender, er blitt bevist å være historiske med de nyeste oppdagelser. . . . Det ligger virkelig historie til grunn for alle beretningene.»h «Hva angår den del av det gamle testamente som den siste halvdel av det nittende århundres oppløsende kritikk særlig ble rettet mot, kan man derfor trygt si at arkeologiens beviser har gjenopprettet dens autoritet, og også økt dens verdi ved å gjøre den mer forståelig gjennom en større viten om dens bakgrunn og ramme. Arkeologien har ennå ikke sagt sitt siste ord, men de resultater som allerede foreligger, bekrefter det som troen ville framholde, nemlig at Bibelen ikke kunne annet enn vinne på at vi fikk større viten.»i

¹⁹ Her følger noen uttalelser som gjelder Bibelen som et hele. «Ingen av Bibelens viktige påstander er blitt bevist å være historisk uriktige.»j «Arkeologien har ugjendrivelige beviser for bibelske uttalelser. Detaljerte beretninger om nesten utallige oppdagelser, ting man har gravd fram med hakke og spade fra gamle graver og begravde byer i bibelske land, gir Bibelen stor støtte.»k «Undertegnede bladde engang gjennom 1 Mosebok og merket seg at hvert eneste ett av dens femti kapitler enten blir belyst eller bekreftet av et eller annet arkeologisk funn — og det samme vil være tilfelle med de fleste av de andre kapitlene i Bibelen, både i det gamle og det nye testamente.»l Om den rikdom av arkeologiske funn som er gjort, og deres forhold til Bibelen, sa en arkeolog følgende: «I denne forvirrende mengde av beviser som tilsammen ville veie så mange tonn at det samlede tall ville virke fantastisk, finnes det ikke et eneste ord, ikke et eneste vitnesbyrd eller en eneste kjensgjerning som har motsagt eller motbevist en eneste linje i Bibelen.»a

²⁰ Så har vi til slutt tre sitater som gjelder bibelkritikken. «Det som påstås å være historiske unøyaktigheter i Daniel, er ikke uttalelser som blir motbevist av historien, men bare uttalelser som det kan ha sett vanskelig ut å få til å stemme med de verdslige historikeres spinkle beretninger. Disse påståtte historiske unøyaktigheter er det dessuten blitt stadig færre av, etterat kunnskapen om Kyros’ tid er økt. . . . Vår økende viten om denne perioden viser hvor varsom man burde være med å betvile den historiske nøyaktighet av de bibelske beretninger.»b «I de siste ti årene har den bibelske arkeologi vist at bibelkritikken hviler på et usunt grunnlag og trekker feilaktige slutninger.»c «En av de mest fremragende moderne arkeologer, som representerer et av verdens største universiteter, sa i Irak: ’Jeg ble oppdradd som en «bibelkritiker», og følgelig trodde jeg ikke at det fantes noen virkelig sannhet i Bibelens eldste beretninger. Siden den gang har jeg desifrert tusenvis av tavler, og jo mer jeg lærer, desto mer tror jeg at Bibelen er sann.’»d

21. Hvilket bedre vitnesbyrd i Bibelens favør har vi?

²¹ Alle disse vitnesbyrd til fordel for Bibelens sannferdighet er en velkommen bekreftelse av troen, men sanne kristne trenger dem ikke, for de har et meget bedre vitnesbyrd. Dette bedre vitnesbyrd har vi i de ord Jesus sa til Jehova i bønn: «Ditt ord er sannhet.» (Joh. 17: 17) Det er noen som trenger arkeologien for å finne et grunnlag for sin tro på Bibelen. Men det finnes et bedre grunnlag enn den.

[Fotnoter]