Hvorfor kjempe for å bevare rettskaffenheten?
«Bedre er den fattige som vandrer i sin rettskaffenhet, enn den som har fordervede lepper, og som er en dåre.» «La meg bli veid på rettferds vektskål, så Gud kan kjenne min rettskaffenhet.» — Ordspr. 19: 1; Job 31: 6, KJ.
1—3. a) Hvem var det som først brøt rettskaffenheten, og hvordan blir dette beskrevet i Bibelen? b) Hvordan utformet Satan sine nederdrektige planer, og hva er følgen blitt for menneskeslekten?
DE FAREFULLE forhold og den mangel på rettskaffenhet som nå gjør seg gjeldende verden over, er ikke kommet ved et tilfelle. De er et ledd i et planlagt felttog som har til hensikt å ødelegge menneskeslekten. Hvem har planlagt et slikt felttog? vil du spørre. Vi må gå langt tilbake i historien for å finne svaret. I en profeti fra en fjern fortid leser vi om hva som skal skje med ham som først brøt rettskaffenheten. Det er Bibelen som forteller om det. Beretningen finnes i Esekiel 28: 13—18.
2 «I Eden, Guds hage, bodde du; . . . Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på det hellige gudefjell; der gikk du omkring blant skinnende stener. Ustraffelig var du i din ferd fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urettferdighet hos deg. Ved din store handel fyltes ditt indre med urett, og du syndet. Så vanhelliget jeg deg og drev deg bort fra gudefjellet, og jeg gjorde deg til intet, du salvede kjerub, så du ikke mer fikk være blant de skinnende stener. Ditt hjerte opphøyet seg for din skjønnhets skyld, du ødela din visdom på grunn av din glans; jeg kastet deg til jorden, jeg la deg ned for kongers åsyn, forat de skulle se på deg med lyst. Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg; jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg.»
3 Disse ord ble rettet til Tyrus’ konge, men gjelder profetisk ham vi nå kjenner som Satan Djevelen. Han var opprinnelig den skjermende kjerub i Edens hage. Gud ga ham et hellig oppdrag. Han ga ham myndighet over mennesket, så han kunne holde øye med hva menneskene trengte og sørge for at de fikk det de ønsket. Den skjermende kjerub utførte imidlertid ikke dette hellige oppdrag på en rettskaffen måte. Han tenkte for høyt om seg selv som Bibelen viser. Det ble funnet urettferdighet hos ham. Han mente at han burde få den tilbedelse som ble gitt til Gud den Allmektige, Jehova, Skaperen. Derfor gjorde han opprør, og begynte å praktisere ondskap, idet han prøvde å få alle skapninger til å vende seg bort fra Gud og hen til ham selv. Han greidde å få menneskene til å bli ulydige. Adam og Eva var de første mennesker. De var også de første på jorden som brøt sin rettskaffenhet overfor Gud. Fra den tid av har hvert eneste menneske som har levd, blitt stilt overfor utfordringen om han kan eller ikke kan holde fast på sin rettskaffenhet overfor Gud. — 1 Mosebok 3.
4. a) Hva er det store stridsspørsmål som universet nå er stilt overfor? b) Hvordan ble Satans stilling etterat han hadde brutt sin rettskaffenhet overfor Gud?
4 Med Satan var en ond kraft sloppet løs på jorden og i himlene og ved sin onde gjerning reiste han et stridsspørsmål. Dette stridsspørsmål gjaldt: Hvem er den høyeste? Han prøver å bevise sin ide om at han kan få alle på jorden til å tilbe seg, og at Gud ikke kan ha skapninger på jorden som vil være trofaste mot Ham, som vil tjene Ham, når de blir satt på prøve. Spørsmålet er: Kan Jehova gjennomføre den hensikt han fra først av hadde, nemlig å oppfylle jorden med rettferdige skapninger? Det store stridsspøsmål er derfor kommet til å dreie seg om rettskaffenheten. Selv om Satan ble fratatt sin myndighet av Gud, selv om han ble fjernet fra sin stilling som den skjermende kjerub, kastet ut rettslig sett, så ble han likevel ikke forbudt å være tilstede i denne verden. Gud satte en tidsfrist; han ga Djevelen tid til å prøve å bevise den ondsinnede utfordringen. Slik har det seg at Satan fra den tid av har øvd innflytelse på menneskene og på utviklingen av deres sivilisasjon.
5. Hvordan viser Bibelen at Satan interesserer seg for mennesker og regjeringer på jorden og prøver å vende alle mennesker bort fra Gud?
5 Nøkkelen til forståelsen av dette, har vi i Jobs bok i Bibelen. I Job 1: 6—12 (Mo) leser vi: «En dag kom englene for å framstille seg for den Evige [Jehova, AS], og blant dem kom Motstanderen [Satan, AS]. ’Hvor har du vært?’ sa den Evige til Motstanderen; og Motstanderen svarte: ’Jeg har vandret hit og dit, og flakket omkring på jorden.’ Da sa den Evige til Motstanderen: ’Har du lagt merke til at det ikke er noen som er lik min tjener Job på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, som har ærefrykt for Gud og skyr det onde?’ Motstanderen svarte: ’Men er det for ingenting at Job har ærefrykt for Gud? Har ikke du hegnet om ham og om hans hus og om alt han har? Du har gitt ham framgang i hans forretninger, og hans hjorder myldrer ut over landet. Rekk bare ut din hånd, rør ved noe av det han eier, og se om han ikke kommer til å forbanne deg like opp i ansiktet!’ Da sa den Evige til Motstanderen: ’Vær så god! Jeg lar alt han har, være under din makt; men legg ikke hånd på mannen selv.’ Så dro Motstanderen bort fra den Eviges nærvær.» Denne beretning i Bibelen viser tydelig at Satan Djevelen har jordiske interesser. På den tiden vandret han om på jorden og hadde forbindelse med den falne menneskeslekt. Han var den usynlige overherre. Han hadde skapninger som tjente ham. Han organiserte disse skapninger under forskjellige styreformer. Ja, i dag har han herredømmet over hele jordens regjeringer. Han begynte dette systemet med Babylon på Nimrods tid, og Bibelen forteller oss at han er «guden for denne tingenes ordning». — 2 Kor. 4: 4, NW.
6. a) Hvordan hadde Gud vist sin overlegne stilling etter opprøret? b) Hvilken prøve har alle mennesker vært utsatt for siden den tiden?
6 Den samtale mellom Jehova Gud og Satan som er gjengitt i Jobs bok, viser at Jehova Gud opprettholdt sin stilling som den Allmektige, Skaperen. Satan kunne ikke gjøre hva han ville med Job, for Jehova hegnet beskyttende om ham. Gud hadde fremdeles tingene under kontroll, og Han ville ha dette stridsspørsmålet avgjort. Gud ville opphøye sitt navn over hele jorden. Det er grunnen til at han ikke med det samme viste sin overlegne makt ved å drepe Satan, men lot ham bli i live. (2 Mos. 9: 16) Prøven på menneskenes rettskaffenhet har pågått siden Adams og Evas tid. Hvert eneste menneske har i virkeligheten valgt mellom livet og døden. Adam og Eva brøt sin rettskaffenhet overfor Gud. De valgte følgelig døden. Historien viser at de døde. — 1 Mos. 5: 5.
7. Hvilke tap led Job under rettskaffenhetsprøven?
7 Job var en mann som hadde hengivenhet for Gud, og han er et fremtredende eksempel på et menneske som holdt fast på sin rettskaffenhet overfor Gud under prøve. Da Jehova fjernet det beskyttende hegn han hadde satt rundt Job, led Job store tap. Han tapte alt sitt kveg; noen ble ødelagt av storm, andre ble stjålet. Han mistet sine tjenere, som ble drept av røvere. Hans barn, sju sønner og tre døtre, festet sammen. Da ble det sendt en storm som ødela huset de var i, og de omkom. All Jobs rikdom og alt han eide, var borte. Selv var han imidlertid ikke blitt skadet på noen måte. — Job 1: 13—19.
8—10. a) Hva gjorde Satan da han ikke greidde å bryte Jobs rettskaffenhet med de første prøvene? b) Hvilken handlemåte valgte Job, og hva ble resultatet?
8 Beretningen i Jobs bok fortsetter, og det sies i annet kapitel: «Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for [Jehova], og blant dem kom også Satan og stilte seg fram for [Jehova] . . . Da sa [Jehova] til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde; ennå er han like ulastelig, og du har uten grunn egget meg til å ødelegge ham. Men Satan svarte [Jehova]: Hud for hud, men alt det en mann har, gir han for sitt liv. Men rekk bare ut din hånd og rør ved hans ben og hans kjøtt! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt. Da sa [Jehova] til Satan:· Se, han er i din hånd; spar bare hans liv! Så gikk Satan bort fra [Jehovas] åsyn, og han slo Job med onde byller fra fotsålen til issen. Og han tok seg et potteskår og skrapte seg med, der han satt midt i asken. Da sa hans hustru til ham: Holder du deg ennå like ulastelig? Si Gud farvel og dø!» — Job 2: 1—9.
9 Dermed ble han satt på en personlig prøve. Han led smerte og ubehag. Satan brukte Jobs hustru i et forsøk på å få ham til å bryte sin ulastelighet eller rettskaffenhet og gjøre ham motløs ved å si at han bare skulle fornekte Gud og dø. Det er klart at dette var en meget stor prøve. Så opptrer tre av hans såkalte venner på skueplassen. De ga ham heller ikke noen trøst. De begynte å anklage ham for alle slags misgjerninger. Job holdt ut under alle disse prøvene som kom over ham personlig. Han bevarte sin rettskaffenhet. Vi finner hans ord i Job 27: 5: «Inntil jeg oppgir ånden, lar jeg ikke min brødefrihet [rettskaffenhet, KJ] tas fra meg.»
10 Ja, hans tro på og hengivenhet for Jehova ble ikke rokket så mye som et sekund. Jehova bevarte hans liv. Han lot ikke Djevelen få drepe ham. Han forårsaket at det ble skrevet en beretning om dette, som er blitt bevart til denne dag. Beretningen viser at Jehova velsignet Job for hans rettskaffenhet. I Job 42: 10, 12 sies det: «Og [Jehova] gjorde ende på Jobs ulykke, da han ba for sine venner; og [Jehova] øket alt det Job hadde hatt, til det dobbelte. Og [Jehova] velsignet Jobs siste dager mer enn hans første.»
11. Var Jehova grusom da han tillot at Job ble satt på en så streng prøve?
11 Noen vil kanskje hevde at det var noe grusomt Jehova gjorde i dette tilfelle, når han lot denne mannen, en god mann, lide så mye. Men er det sant? Nei, avgjort ikke. Det var ikke Jehova Gud som satte ham på prøve. Jehova Gud var ikke ansvarlig for den lidelse som kom over ham. Gud tillot det, og Job hadde gagn av det. Vi ser jo at han kom ut av disse hendelsene med mer enn han hadde til å begynne med. Han fikk mer fordi han hadde Guds gunst, fordi han var en prøvet Jehovas tjener. Bibelen taler vel om ham, og det garanterer ham en oppstandelse i Guds nye rettferdige verden.
12. Hvilken forståelse får vi ved å undersøke beretningen om Job?
12 Det var den grusomme Satan som førte denne lidelsen over ham. Denne beretningen skulle gjøre det klart at det er han som fører alle prøvelser og lidelser over alle de skapninger som er på jorden i dag. Vi har gagn av denne beretningen, av alt det Job måtte gjennomgå, fordi vi ved hjelp av denne beretningen selv kan forstå det virkelige stridsspørsmål. Hvis vi ikke forstår det store stridsspørsmål som er reist mellom Jehova Gud og Satan, stridsspørsmålet om overhøyheten, da er vi ikke i stand til å forstå Bibelen. Denne forståelsen hjelper oss også til å se hvordan vi bør holde fast på rettskaffenheten, og viser hva resultatet blir for dem som bevarer sin rettskaffenhet.
Eksempler
13, 14. Må alle mennesker som vil vinne Guds godkjennelse, bli prøvd med de samme prøver som Job gjennomgikk?
13 Kan vi vente at alle mennesker som lever på jorden, må gjennom en prøve som er likså streng som Jobs, hvis de skal få Guds gunst og vinne livet? Nei, det kan vi ikke; men uansett hvilken prøve som kommer over oss, så må vi holde fast på rettskaffenheten hvis vi skal vinne livet. Vi må holde ut i fullstendig trofasthet mot den høyeste Gud. — Matt. 10: 22.
14 I 11. kapitel i Hebreerbrevet finner vi en liste over trofaste mennesker som holdt ut. Disse mennesker bevarte rettskaffenheten forat de kunne få del i en «oppstandelse», forat de kunne vinne livet. De hadde ikke alle de samme prøvelser, men de holdt alle sammen fast på sin rettskaffenhet. La oss se på hva noen av disse menneskene utførte.
15, 16. Hvordan bevarte Abel og Enok sin rettskaffenhet?
15 Den første som nevnes er Abel, en mann med stor tro, som tilba Gud og bevarte sin rettskaffenhet. Han ofret rette slags offer til Gud. På grunn av sin tro og på grunn av sin tilbedelse av Gud ble han myrdet av sin bror. Han bevarte sin rettskaffenhet inntil døden. — 1 Mos. 4: 3—11.
16 Kapitlet nevner også andre menn som levde før vannflommen, nemlig Enok og Noah. Disse menn levde midt iblant onde mennesker, og var helt underlegne i antall. De var omgitt av krefter som bare øvet en ond innflytelse, men de sto fast i tro og ulastelighet. Enok var en av Guds profeter og vitnet om Jehova. Gud tok Enok bort, bevarte ham og beskyttet ham fra å bli skadet av de onde menneskene som fantes rundt omkring ham. — 1 Mos. 5: 18—24; Judas 14.
17. Hvilke rettskaffenhetsprøver kom over Noah, og hvordan førte hans trofasthet til liv?
17 Noah fulgte ham på Guds vei og trodde det Gud sa til ham. Han viste sin tro på det ved å bygge en ark, enda det aldri hadde regnet på jorden siden mennesket ble skapt. (1 Mos. 2: 5, 6) Han ble sannsynligvis stadig hånt og spottet av sin tids mennesker, kanskje til og med forfulgt for dette, men enda holdt han fast på sin rettskaffenhet overfor Gud. Fordi han gjorde det, ble han en av dem som overlevde vannflommen, og han hadde fremdeles livet i behold da arken la seg til ro på jorden igjen. Noah var en rettferdighetens forkynner. — 1 Mos. 6—9; 2 Pet. 2: 5.
18, 19. Beskriv noe av det Abraham, Isak og Jakob opplevde i sin kamp for å bevare rettskaffenheten.
18 Dernest leser vi om Abraham, Isak og Jakob, menn som holdt ut i tro utenfor sitt hjemland. Abraham ble sendt av Gud til et fremmed land, og han tenkte ikke på å dra tilbake til sitt eget land der han kunne leve et mer behagelig liv. Han dro av sted til dette fremmede stedet fordi Gud sa han skulle gjøre det. Der fikk han sin familie. Da Gud sa til ham at han skulle ofre sin sønn, var han villig til å skille seg av med sin dyre skatt fordi det var Guds vilje. Abraham kjempet mot urettferdigheten. Han tilba alltid den levende Gud. Han lærte sin sønn Isak hvordan han skulle tilbe Gud, og Isak samarbeidet trofast med sin far i tjenesten for Gud. Gud brukte Abraham og Isak til å danne mange profetiske bilder, og disse bilder finnes i 1 Mosebok.
19 Isak lærte igjen sin sønn den rette måten å tilbe Gud på. Jakob, hans trofaste sønn, ble far til Israels folk. Han måtte også utstå lidelser i sitt liv. Han hadde mange vanskeligheter med sin tvillingbror Esau, som i virkeligheten ikke trodde på Gud i det hele tatt. Jakob måtte også reise ned til Egypt. Og levde der til sin død, og alltid så han fram til det Gud hadde lovt. — 1 Mos. 27: 41; 48: 21.
20. Hvordan er Josef et eksempel på at man kan holde fast på rettskaffenheten i vanskelige tider og i gode tider?
20 Jakobs sønn Josef blir også nevnt i 11. kapitel i Hebreerbrevet. Hans oppstandelse er garantert ved hans trofasthet og rettskaffenhet. Han led mye, men han holdt alltid fast på sin rettskaffenhet overfor Gud og hadde Guds rettferdige prinsipper klart for seg. Hans egne brødre solgte ham som slave. Mens han tjente som slave i Egypt, prøvde hans herres hustru å forlede ham til å begå en umoralsk gjerning, men han ville ikke. Denne kvinnen sørget da for at han ble satt i fengsel. I fengslet holdt han også ut i tro, og til slutt førte Gud ham ut fra fengslet og begynte å bruke ham. Josef lovpriste Gud offentlig i forbindelse med Faraos drøm. Gud sørget for at Josef fikk en opphøyd stilling blant folket i Egypt. Men enten han satt i fengsel eller hadde den høye stilling som hersker i Egypt, var det aldri tvil i hans sinn om hvem som var den høyeste eller hva han skulle gjøre for å tilbe Jehova. Helt til sin dødsstund hadde han i tanke at Gud kom først i hans liv. På den måten holdt han ut i sin rettskaffenhet. — 1 Mos. 39: 9; 41: 16; 50: 19—26.
21. Hvordan viste Moses rettskaffenhet overfor Gud?
21 Moses hadde stor tro. Han ble oppdratt i Egypts prakt, av Faraos datter. Han kunne ha valgt den demontilbedelse, den rikdom og de gleder som det kongelige hoff hadde å by på, men i stedet stilte han seg sammen med de undertrykte Guds barn, Israels folk, sitt eget folk. Han skjøv Egypts rikdom og herlighet til side og satte til slutt sitt liv på spill mange ganger ved å tre fram for Egypts tyranniske Farao. Han framholdt Guds domsbudskaper mot Egypt, uten å frykte, for han visste at Gud var med ham. Gud utfridde ham, sammen med Israels folk, fra Egypt. Hans oppstandelse er garantert fordi han trofast bevarte sin rettskaffenhet og offentlig lovpriste Jehovas side av det store stridsspørsmål. — 2 Mos. 2: 10; 10: 28; 14: 13—26.
22, 23. Nevn andre rettskafne menn i Israel og kom med eksempler fra deres kamp for rettferdigheten.
22 Hebreerbrevets 11. kapitel nevner andre menn, menn som levde i det lovte land, som Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel. Alle disse menn støttet opp om tilbedelsen av Jehova, men ikke uten å få motstand. Gideon brøt med Ba’als alter. Med en liten skare og med hjelp fra Jehova ødela han Midians hærskarer. Folket ville at han skulle herske over dem som konge, men han avslo det ved å si at det er Jehova som hersker. På den måten opphøyde han Jehovas navn på jorden. — Dom. 6: 1—8: 28.
23 Samson satte sin lit til Jehova, og Gud ga ham styrke til å kjempe mot demontilbedere og for å frigjøre Guds folk. Det var Samson som rev ned templet til filistrenes fiskegud. (Dommerne 16) Barak kjempet også tappert for den rene tilbedelse. Han sloss mot en overmektig kana’anittisk hær og risikerte derved sitt eget liv. (Dommerne 4) Disse menn holdt fast på sin rettskaffenhet overfor Gud. Det samme gjorde Jefta og David, som alltid støttet Guds side av stridsspørsmålet og satte den rene tilbedelse på førsteplassen. — Dommerne 11; 1 Samuel 17 og frametter.
24. Hvordan er Samuels liv et godt eksempel på utholdenhet og rettskaffenhet?
24 Samuel var en profet, ikke en kriger, men han representerte trofast den rene tilbedelse av Jehovas Gud. Han var ung, ja, bare et barn, da han begynte i Guds tjeneste. Han holdt ut under alle de prøver som kom over ham, der han levde i den onde, troløse kong Sauls dager, under denne mannen som var blitt den første kongen i Israel. Samuel fordømte kongen for den ondskap og ulydighet han la for dagen. Samuel skammet seg ikke over Guds rettferdige prinsipper. Profeten sto fram og sa til kongen at han hadde urett; han var ikke redd. Også han holdt ut i rettskaffenhet overfor Gud helt fram til sin død. — 1 Sam. 2: 11; 13: 14; 25: 1.
25. Hva slags prøver kom over de troens mennesker som omtales i Hebreerne 11: 33—39?
25 Alle disse trofaste menn fra fortiden arbeidet for å opprettholde den rene tilbedelse av Gud og bevarte rettskaffenheten. I hver enkelts tilfelle var det et spørsmål om utholdenhet. Men det var andre av dem også. Bibelen taler vel om dem. Den viser at de holdt ut under mange prøver, forskjellige slags prøver. Uansett hvordan prøvene var, holdt de ut og bevarte sin rettskaffenhet. Det er riktig nok at de var få sammenlignet med alle menneskene på jorden; de var en minoritet. Størsteparten av jordens befolkning falt fra eller kjente ikke noe til tilbedelsen av Jehova Gud i det hele tatt. Dette kom av egoisme, feilaktig opplysning eller av at det ble brukt makt for å dirigere dem og holde dem på plass under Satans herredømme. — Heb. 11: 33—39.
26. a) Hvorfor er det så forferdende at de fleste mennesker i Israel manglet rettskaffenhet? b) Hva ble følgen for dem?
26 Selv blant Israel, dette Guds paktsfolk, var det en forferdende mangel på rettskaffenhet. Nå hadde jo Gud skrevet med sin egen finger på tavler av stein. Det burde ha inngytt ærefrykt i folket og overbevist dem om at Jehova er den Høyeste. De gikk med på å holde Guds lov, og Gud traff foranstaltninger for at de kunne gjøre det, for loven ble bevart og båret med i paktens ark. Gud sørget for at den ble lest til bestemte tider da folket var samlet i Jerusalem. Gud sa at kongen skulle ha et eksemplar av loven, og at han skulle lese den og følge den. Disse menneskene hadde all grunn til å holde Guds lov og bevare sin rettskaffenhet, og de gikk med på å gjøre det, men de sviktet som nasjon betraktet. Gang på gang gjorde folket opprør. Til slutt forårsaket Gud at nasjonen ble ødelagt, i 607 f. Kr., fordi de hadde skjøvet Guds Ord til side og ikke ville være rettskafne og rette seg etter hans instrukser. Bare en liten levning holdt fast på den sanne tilbedelse av Gud. De ble bevart og ble brukt som redskaper til å fortsette den rene tilbedelse av Gud helt fram til Kristi Jesu tid. — 2 Mos. 31: 18; 19: 8; 5 Mos. 17: 18; 30: 15—20; 31: 11; Jer. 34: 12—22; 39: 1, 2.