Spørsmål fra leserne
• Galaterne 3: 17 viser at lovpakten ble opprettet 430 år etter pakten med Abraham. 2 Mosebok 12: 10 sier at Israel bodde i Egypt i 430 år, og lovpakten ble opprettet ved slutten av denne tidsperioden. Men Abrahamspakten ble jo inngått med Abraham århundrer før hans sønnesønn Jakob eller Israel dro inn i Egypt for å bo i utlendighet der. Hvordan kan da tiden mellom opprettelsen av de to paktene være like lang som den tiden de oppholdt seg i Egypt? — R. D., Maryland.
Hvis du undersøker «Tabell over betydningsfulle historiske årstall» som ble offentliggjort i Vakttårnet for 15. august 1951, vil du få se at skriftstedhenvisningene der antyder at Abrahamspakten ble opprettet i 1943 f. Kr., i samme år som Abraham dro inn i Kana’an og begynte sin utlendighet der. Dette avmerket begynnelsen på den 430-årige tidsperiode. Tretti år senere, da Isak ble spottet og hånt av Ismael, begynte den 400-årige perioden med plager. (1 Mos. 15: 13; 21: 8, 9; Ap. gj. 7: 6) I 1728 f. Kr. sluttet Jakob seg til sin sønn Josef i Egypt sammen med hele sin familie, og de begynte da sin utlendighet i Egypt ved utløpet av en periode på 215 år med utlendighet i Kana’an som hadde begynt på Abrahams tid. Deretter tok det nye 215 år før Israel ble utfridd fra utlendigheten og plagene i Egypt i 1513 f. Kr., og på den tiden ble lovpakten med Israel opprettet. Den bibelske støtte for denne kronologien finner du i ovennevnte tabell.
Det går derfor tydelig fram av Bibelens beretning at det gikk 430 år fra Abrahamspakten ble gjort og til lovpakten ble opprettet, i overensstemmelse med det som står i Galaterne 3: 17. Den viser også klart at det var en periode med utlendighet som strakte seg over 430 år, og at den ene halvparten av den ble tilbrakt i Kana’an og den andre i Egypt. Men dette er tilsynelatende i strid med 2 Mosebok 12: 40, som sier (KJ): «Nå varte utlendigheten for Israels barn, som bodde i Egypt, i fire hundre og tretti år.» Uoverensstemmelsen skyldes bare en for hastig slutning. Skriftstedet sier ikke at de bodde i Egypt i 430 år, men at de var i utlendighet i dette tidsrommet. De bodde i Egypt i den siste halvdelen av denne perioden, men ikke hele tiden. Septuagintas gjengivelse av dette skriftstedet framstiller den nøyaktige tanken: «Og Israels barns utlendighet, mens de var i utlendighet i Egypts land og i Kana’ans land, varte i fire hundre og tretti år.»
Septuaginta er en oversettelse som ble gjort i det annet og tredje århundre før Kristus, og oversettelsen av 2 Mosebok ble utvilsomt fullført i løpet av det tredje århundre. Den var basert på hebraiske manuskripter som var eldre enn dem som ligger til grunn for den anerkjente masoretiske hebraiske tekst. Derfor kan det godt være at den på sine steder har en mer nøyaktig gjengivelse enn den masoretiske standardtekst. Den samaritanske pentateuk er en translitterasjon av den hebraiske tekst til samaritanske bokstaver, og den inneholder også enkelte typisk samaritanske uttrykk. Den ble laget i det femte århundre før Kristus, og også den lar utlendigheten i Kana’an være innbefattet i utlendigheten i Egypt. Det var derfor utlendigheten i Egypt og Kana’an tilsammen som varte i 430 år, og ikke bare den tiden de tilbrakte i Egypt. Tiden mellom opprettelsen av de to paktene (430 år) tilsvarte ikke den tiden de bodde i utlendighet i Egypt (215 år), og det er ingen uoverensstemmelse mellom Galaterne 3: 17 og 2 Mosebok 12: 40 (KJ) når man forstår det siste skriftstedet rett.