Ritualene kommer til heder og verdighet igjen

Protestantismen reviderer nå sine ritualer, hvis man skal dømme etter Cyril C. Richardson, professor i kirkehistorie ved New York’s Union Theological Seminary, som den 28. januar 1952 sa at mange kirkesamfunn går tilbake til bruken av prosesjonssalmer, messedrakter, messesang og gamle tradisjoner. Han fortalte hvordan protestantiske reformatorer i det sekstende århundre utelukkende hadde lagt vekt på opplæringen, men at tendensen nå gikk i motsatt retning, og at forandringen har ført til at det i større og større utstrekning blir reist gotiske bygninger forat den religiøse tilbedelse skal holdes atskilt fra andre gjøremål. Han sa: «Rommet kan like vel som Bibelen gi uttrykk for hellighet.» Det er nettopp dette reformatorene motsatte seg. Er ikke religionen allerede tilstrekkelig «atskilt» fra folket? Det som skal til, er ikke rom som kan gi uttrykk for hellighet, men virkelig kunnskap om sannheten! Slik kunnskap er det imidlertid like sparsomt med i dag som i det sekstende århundre, og den kan ikke erstattes med ritualer og seremonier. Hedenske heksedoktorer kan nok imponere sitt folk med slikt, men det gir ingen kunnskap om Gud. Kristi påbud var helt annerledes: ’Gå av sted og forkynn.’ — Matt. 10: 7.