Spørsmål fra leserne

• Hva menes det med å «knytte Syvstjernens bånd» og «løse Orions lenker» og «føre Dyrekretsens stjernebilder [Mazzaroth, KJ] fram i rette tid» og ’styre Bjørnen med dens unger [Arcturus med hans sønner, KJ]’, som det står i Job 38: 31, 32? — W. S., New York.

Enkelte tillegger disse konstellasjoner eller stjernegrupper merkelige egenskaper, og på dette grunnlag kommer de så med private fortolkninger av Job 38: 31, 32, fortolkninger som forbløffer folk som hører dem. Deres synspunkter er ikke alltid sunne astronomisk sett, og når man betrakter dem ut fra Bibelen, er de helt uten grunnlag. Hvorfor? Jo, fordi vi ikke kjenner til hvilke stjerner eller stjernegrupper som blir omtalt i disse versene. Navnene Syvstjernen, Orion og Arcturus er ikke de navn Bibelen oppgir. Noen oversettelser [som den norske] lar Mazzaroth bety Dyrekretsens stjernebilder. Engelske [og norske] oversettelser har bare antatt disse hedenske navn som er blitt satt på forskjellige konstellasjoner eller stjernegrupper, og har tatt dem inn i sine oversettelser i stedet for de opprinnelige navnene som står i de hebraiske skrifter, nemlig Kimah, Kesil, Mazzaroth og Ayish. Vi vet ikke i dag hvilke stjerner eller stjernegrupper disse navnene egentlig gjelder. Det er derfor til ingen nytte å hengi seg til gagnløse spekulasjoner. Forresten kan ikke Syvstjernen nå lenger betraktes som universets sentrum, og det ville være uklokt av oss å prøve å stedfeste Guds trone som om den skulle være på et spesielt sted i universet. Hvis vi skulle tenke på Syvstjernen som hans trone, kunne vi med urette komme til å betrakte denne stjernegruppe med spesiell ærbødighet. — 5 Mos. 4: 19; 2 Krøn. 2: 6; 6: 18.

Det er ikke nødvendig for oss å vite hvilke bestemte stjernegrupper de opprinnelige ordene i Job 38: 31, 32 sikter til, for å kunne forstå poenget ved den undervisning som blir gitt. Jehova stiller her en rekke spørsmål for å vise hvor liten mennesket Job er når han blir sammenlignet med sin Skaper. Kan Job øve kontroll over himlene? kan han styre de synlige himmellegemer? Kan han binde sammen visse stjerner i en gruppe slik at de utgjør en fast konstellasjon? Eller kan han løse en annen stjernegruppes lenker slik at dens stjerner driver vekk fra hverandre og ikke lenger opptrer som en fast konstellasjon? Kan han føre en gruppe fram i rette tid eller styre en annen konstellasjons gang i dens foreskrevne himmelske bane? Nei, det kan han selvfølgelig ikke, og han måtte nødvendigvis innrømme det og samtidig anerkjenne den store Jehova Guds overhøyhet og erkjenne at Jehova styrer alle skapninger i universet og kan disponere over alle deler av det levende og livløse skaperverk etter sitt velbehag, og at ingen fornuftbegavet skapning i himmel eller på jord har noen rett til å kritisere noen av hans handlinger. Dette er poenget ved Job 38: 31—32.

Dette har særlig anvendelse på Jehovas folk nå. I det profetiske drama om Job representerer Job Kristi trofaste etterfølgere på jorden ved slutten av denne tingenes ordning, særlig fra 1918 av. Han representerer den salvede levning av Kristi legeme, og det framgår hvordan de på den tiden ble plaget i fangenskap under Satans organisasjon, og da spesielt i den babyloniske kristenheten. De kunne ikke forstå hvorfor Jehova tillot at de på denne måten ble plaget av verden, og særlig av kristenheten. De forsto ikke nøyaktig hvilke hensikter Jehova hadde i forbindelse med dem, og det var derfor på sin plass at Gud spesielt åpenbarte seg for dem som universets Overherre, og at han likeledes åpenbarte at det store stridsspørsmål gjaldt hans universielle herredømme over hele skaperverket, både de levende og livløse deler av det. Fra 1918 av og utover har Jehova latt disse vesentlige kjensgjerninger tre tydelig fram. Han har teokratisk talt gjenopprettet sitt folk til en skjønn tilstand, slik at deres kjød atter er blitt som i ungdommens dager, og han har åpnet deres øyne slik at de kan se hans overlegne stilling, det stridsspørsmål som berører hele skaperverket, hans universelle overhøyhet. De forstår og verdsetter at han har all makt i himmel og jord, at han kan disponere over enhver slik det behager ham, og at ingen har rett til å beklage seg eller kritisere ham, selv om vedkommende skapning på det gjeldende tidspunkt ikke forstår hvorfor Gud tillater visse plager å komme. Men la oss takke Gud for at Jehovas folk nå verdsetter stridsspørsmålet og forstår hvorfor det tillates at de lider i denne tingenes ordning!