Liv gjennom nøyaktig kunnskap
MODERNE skoler tilsikter å stimulere og utvide elevenes interesse for vår tids politiske, sosiale, økonomiske og vitenskapelige problemer. De streber etter å utvikle elevenes evne til å drøfte offentlige spørsmål med forstand og frimodighet. De gjør seg også anstrengelser for å sette dem i stand til å erverve seg større kunnskap og til å forstå seg på fag og innstillinger, noe som vil forberede dem til å bli aktive borgere. Skolene er kort sagt organisert med henblikk på å hjelpe elevene fram til modenhet og på å utvide både dugeligheten og intellektet hos modne menn og kvinner, som landet trenger til lederstillingene i industri og politikk.
I motsetning til det som her er nevnt, er skolen for nøyaktig kunnskap hverken politisk eller verdslig i noen forstand, og dens kunnskap er heller ikke basert på noen verdslig lærebok. Nei, dens grunnlag er Bibelen, den guddommelige lærebok. Dens formål er annerledes. Den er ikke av politisk art, men oppfordrer heller dem som studerer den, til ikke å la seg «forme etter denne tingenes ordning», men til å bli forvandlet ved å fornye sitt sinn, slik at de kan bevise for seg selv hva som er «Guds gode og antagelige og fullstendige vilje». (Rom. 12: 2, NW) Den lærer i virkeligheten sine elever at de ikke skal være venner med verden, og den sier formanende at de som det er, gjør seg til Guds fiender. (Jak. 4: 4) Den lærer at denne verdens visdom er «dårskap», sanselig, djevelsk. (1 Kor. 1: 20; Jak. 3: 15) Den stiller seg uenig med vår tids materialistiske tendenser i og med at den legger større vekt på menneskenes åndelige behov, for den framholder at «mennesket ikke lever av brød alene, men at mennesket lever av hvert ord som går ut av [Jehovas] munn». (5 Mos. 8: 3) Dens mål er hovedsakelig å lære opp dem som studerer den, til å bli Guds tjenere, hjelpe dem til å få vite hvem den Allmektige er og hvilke hensikter han har, hvordan de kan forstå og verdsette hans overhøyhet, tro hans Ord og vise tro på hans løfter, og hjelpe dem til å leve et liv som passer seg for den nye verdens samfunn.
Når eleven erverver seg nøyaktig kunnskap, omfatter det dessuten at han lærer om ham Jehova har utsendt, nemlig hans Sønn Jesus Kristus. Dette betyr mer enn å lære noen få skriftsteder utenat. Det betyr å lære hvorfor det var nødvendig for ham å komme til jorden, lide som menneske og dø en vanærende død. Det betyr å forstå og verdsette verdien av hans død, hvilken betydning den har for oss, hvorfor det var nødvendig for ham å bli en yppersteprest og konge, og hvordan han utrettet alt dette.
Det omfatter også det viktige punkt at mennesket forstår sin egen stilling og sitt formål i livet, sitt forhold til Skaperen og hva det kreves av ham som en tilbeder av Gud. Det legges vekt på kjærligheten til Gud og kjærligheten til nesten, og framholdes at disse bud er de største i livet. — Matt. 22: 37—40.
De som erverver seg nøyaktig kunnskap fra den guddommelige lærebok, har funnet at den holder mål i alle deler, for «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». (2 Tim. 3: 16, 17, NW) Den har satt den samvittighetsfulle elev i stand til å styre sine skritt riktig, i samsvar med den nye verdens normer. Dette kan Jehovas Ord gjøre fordi, for å si det med salmisten: «Jehovas lov er fullkommen, den vederkveger sjelen; Jehovas vitnesbyrd er pålitelig, det gjør den enfoldige vis. Jehovas forskrifter er rette, de gleder hjertet; Jehovas bud er rent, det opplyser øynene. Jehovas frykt er ren, den varer evindelig; Jehovas befalinger er sanne og rettferdige i alle måter. Mer attråverdige enn gull er de, ja, enn meget fint gull, og søtere enn honning og det som drypper av vokskakene. Dessuten blir din tjener påminnet ved dem; det er stor belønning ved å holde dem.» (Sl. 19: 8—12, AS) De som følger denne loven, er blitt belønnet med «Guds fred, som overgår all forstand». Alle som er blitt skrevet inn på den nøyaktige kunnskaps skole, og som trofast lever i samsvar med dens prinsipper, vil bli belønnet med evig liv i Guds nye, rettferdighetens verden. — Fil. 4: 7; Mark. 10: 30.
Den gamle verden velger sprukne brønner
Verdens pedagoger i vår tid har enten bagatellisert eller fullstendig glemt menneskenes åndelige behov. De har forkastet Bibelen som en kunnskapens lærebok, og har i samsvar med sine egne lyster tatt seg selv «lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret». (2 Tim. 4: 3) De har valgt vitenskap, utviklingslære og falsk religion som midler til å peke ut veien til liv for seg. Sine elever har de lært opp til å stole på politiske krefter, militærmakt og menneskelagde organisasjoner. Som et resultat står hele verden uten tro på Gud; verdens mennesker er blitt gudløse og forfalne. — Amos 8: 11; Rom. 1: 18—32; 2 Tim. 3: 1—7.
De politiske lederne er forvirrede. De famler i mørke og er rådville. (Job 5: 12—14) Jehova forteller grunnen til dette, og sier: «For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.» (Jer. 2: 13) Den gamle verdens pedagoger har ingen plass for Gud; han er ikke i deres tanker i det hele tatt. I sin innbilskhet hever de seg selv til skyene. Det har imidlertid ikke blitt til noe med alt deres skryt om en bedre verden. Alt sammen har bare vært tomme løfter, sprukne brønner uten vann. De få framskrittene som i løpet av de senere år er gjort på det vitenskapelige og medisinske område, er ubetydelige når man tenker på de gruvekkende problemer som har oppstått som en følge av noen av disse såkalte framskritt: mulighetene for bakteriekrig, kjemisk og psykologisk krigføring og de redsler, som er forbundet med fjernstyrte våpen og atombomber, for å nevne noen få. Og den gamle verden må fremdeles trekkes med sine århundregamle plager i form av sykdom, sorg, lidelse, undertrykkelse, korrupsjon, fattigdom, forbrytelse, krig og død. Dette har ikke verdens, kloke menn klart å bøte på, og de har heller ikke på noen måte klart å nærme seg løsningen på problemene. De «modne» menn og kvinner nasjonene ser hen til som industrielle og politiske ledere, kan ikke skaffe noe botemiddel.
Til forskjell fra den gamle verdens elever og studenter, har de som har vendt seg til den guddommelige lærebok, funnet et botemiddel. De har festet sitt håp til Jehova, en «evig klippe». (Es. 26: 4) De har gitt akt på Guds Ord og vendt denne gamle, døende verden ryggen, og de har festet sitt håp til den nye verden, hvor rettferdigheten skal bo. (2 Pet. 3: 13) De lever ikke lenger i avgudsdyrkelse, som de engang gjorde. Nå ikler de seg ved hjelp av Guds Ord en ny personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den. De legger seg følgende Paulus ord på hjertet: «Død derfor deres legemes lemmer som er på jorden med hensyn til utukt, urenhet, seksuelt begjær, skadelig lyst og griskhet, som er avgudsdyrkelse. . . . I de selvsamme ting vandret også dere engang, da dere levde i dem. Men legg dem nå virkelig bort alle sammen, vrede, sinne, ondskap, dårlig tale og skammelig snakk av deres munn. Lyv ikke for hverandre. Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet.» (Kol. 3: 5—11, NW) Slike mennesker skaper seg et nytt liv med et fornyet sinn og et nytt håp. Guds Ord er blitt en kraft til det gode i deres liv. Det kan utrette dette fordi «visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, rede til å lyde, full av barmhjertighet og gode frukter, ikke partisk, ikke hyklersk. Og rettferdighetens frukt får sin sæd sådd under fredelige forhold til gagn for dem som stifter fred.» — Jak. 3: 17, 18, NW.
De som har ordnet sitt liv på denne måten, har planer om å overleve ødeleggelsen av denne gamle verden i Harmageddon-slaget og bli ført inn i den nye verden, for der å nyte de velsignelser som kommer med Rikets styre. (Sef. 2: 2, 3) Den kunnskap de nå erverver seg, utruster dem nettopp i denne hensikt. Den styrker deres rettskaffenhet. Den får dem til å bli stående under angrep fra demonene. Den gir dem tro, håp og mot. Den gir dem visshet for at det er rett av dem å følge den vei de har slått inn på.
Etter Harmageddon skal jorden «fylles med kunnskap om [Jehovas] herlighet, liksom vannet som dekker havets bunn». (Hab. 2: 14) «Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg, sier [Jehova].» (Es. 65: 25) Nøyaktig kunnskap vil gjøre det av med selviskhet og griskhet. Menneskene vil lære å elske Gud og sine medmennesker. Nestekjærligheten vil avskaffe undertrykkelse, fattigdom og krig.
Menneskene kommer til å bli virkelig lykkelige. De skal få nyte velstand og fred. De vil ønske å leve til ære for sin Skaper. «Og alle dine barn skal være lært av [Jehova], og dine barns fred skal være stor.» (Es. 54: 13) Den gamle verden betrakter dette som en ønskedrøm, for den har ingen tro på Gud. Den mangler nøyaktig kunnskap. Det er sant at «det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet». «Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap.» — Hos. 4: 1, 6.
Du står overfor lærdommens største tidsalder. Innse det med all forventning, og gled deg! Motta nå av den guddommelige visdom fra den guddommelige lærebok, Bibelen. Det vil gjøre deg til en bedre og lykkeligere lærling i dag og velsigne deg med evig liv i årene som kommer. — Joh. 17: 3.