Julen — egoismens høytid

HVEM har noensinne hørt om et fødselsdagsselskap hvor alle fikk gaver unntatt den som selskapet ble holdt for? I julen feirer kristenheten nettopp et slikt selskap. Da utveksler folk gaver, men Kristus, som julen angivelig skal være til ære for, blir sørgelig forsømt. Kristi ord om at det er større lykke ved å gi enn det er ved å motta, blir riktignok sitert. (Ap. gj. 20: 35) Men denne uttalelsen gjelder bare når motivet for å gi er kjærlighet. Prøv å tenke over saken! Er det virkelig Kristi ord som får folk til å gi julegaver, gir de fordi de elsker Kristus og sine medmennesker, eller er motivet selviskhet?

Det er blitt en nødvendighet innenfor samfunnet å gi presanger i julen. Mange steder, for eksempel i Amerika, er det populært å gi julegaver til politikere og innflytelsesrike mennesker for å innsmigre seg hos dem, for dette er jo helt legalt og blir ikke sett på med skjeve øyne liksom kamuflerte bestikkelser til andre tider av året. Givere som søker sine egne interesser, er regelen og ikke unntagelsen. Hvis Per for eksempel har gitt Pål en gave uten å få noen til gjengjeld, vil han sannsynligvis ikke gi Pål flere gaver, iallfall ikke annet enn billige ting, før Pål kommer med på notene og begynner å gi gaver. Julen er derfor en egoismens tid fordi giverne gir for å få gjengjeld. Kristus fordømmer slik foræring. — Luk. 14: 12—14.

Men kan man ikke rettferdiggjøre den egoisme som råder i julen, med at de fattige får hjelp i denne tiden? Vi spør: Hvor mange av de fattige er det egentlig som får noen virkelig hjelp? Og hva med dem som gir til de trengende, gir de av kjærlighet, eller er det et selvisk motiv som driver dem, for eksempel ønsket om å komme litt i forgrunnen? Et selvisk motiv er ofte til stede. Det er grunnen til at den veldedighet kristenheten driver i forbindelse med julen, blir fordømt av Kristus. (Matt. 6: 2) Hvem er det som tenker på de fattige de andre 364 dager i året? Eller er det meningen at en kurv med matvarer skal vare hele året? Det blir solgt julemerker for svimlende summer her og i andre land, men hvor mange tuberkuløse får noensinne økonomisk støtte? På gatene skrangles det i innsamlingsbøsser, og myntene strømmer inn. Men vi gjentar: Det er få av de fattige som får hjelp!

Det selviske motiv framgår også av det ville jag i forbindelse med utsendelsen av julekort. Ja, selv jøder og agnostikere og ateister sender dem samvittighetsfullt ut, for alle og enhver vet at julekort bygger opp velvilje for en forretning, bidrar til at en holder på kundene og øker prestisjen. Er det ikke så at den store mengde kort som blir utsendt og mottatt av et menneske, er et bedre mål for hans innflytelse og rikdom enn for hans Kristus-lignende egenskaper?

Julen er en egoismens høytid fordi den er en tid da folk legger an på å tilfredsstille kjødelige lyster. Den er en tid da umoralsk oppførsel går upåtalt hen. Den er en tid for drikk og svir, en tid da buken blir en gud og det vrimler av drankere og fråtsere. Og dette til tross for at Kristi apostel viser at de som praktiserer slike ting, ikke skal arve Guds rike! (Gal. 5: 19, 21; Fil. 3: 19) Julen er en egoismens tid fordi den er et narrespill. Den virkelige, levende Kristus får nemlig ikke mer oppmerksomhet da enn han gjør ellers i året. Når Jehovas vitner besøker menneskene, som de gjør hver dag i året, finner de dem altfor travelt opptatt til å høre på det gode budskap om Kristi rike. Selv når Jehovas vitner oppsøker dem julaften, er de så opptatt med store festligheter at de ikke har tid til å høre på budskapet om Kristi rike. Hvor farsemessig er ikke deres påstand om at de har selskap for Kristus! Betrakter de Kristus som han er, disse som angivelig feirer ham? Betrakter de ham som den Konge Gud har innsatt over den nye verden, som den som har all makt i himmel og på jord, og som snart skal knuse alle regjeringer med en jernstav? (Åpb. 12: 5) Nei! De betrakter Kristus som et spebarn, og tenker på ham som et spebarn!

At egoismen florerer i julen, kan man også se av den intense handelsvirksomhet den er forbundet med. Forretningslivets menn setter alt inn på å få folk til å kjøpe alt som finnes under solen. De forsømmer ikke å gjøre oppmerksom på at nå er det så og så mange dager igjen til jul. Kjøp, kjøp, kjøp! heter det. Alminnelige mennesker blir utsatt for et sterkt ekstra press psykisk og økonomisk sett, enda presset fra før av er nesten utålelig. Familiene må kjøpe gaver selv om de ofte ikke har råd til å ha smør på bordet. Og hvor godgjørende er forretningene? Blir prisene senket av hensyn til de fattige? Nei, tvert imot! Først etter jul går prisene ned.

Forskjellige kirker kommersialiserer julen, liksom de gjør det med Guds Ord. Det er spesielle bønner, messer og prekener, og det er spesielle kollekter! Julen er en egoismens tid fordi den setter ondt blod hos mange. Arbeidere og funksjonærer blir fornærmet hvis ikke sjefen gir dem gratiale av et eller annet slag. Avisbud og postbud og andre venter å få noen ekstraskillinger på hvert sted i julen, og hvis de ikke får det, føler de seg gjerne krenket. Julen er preget av egoisme fordi så meget tid går til spille. Utallige timer går med til å pynte trær, pakke inn presanger og pløye seg gjennom sammenstuvede folkemasser. All denne tiden kunne vært brukt til å studere Guds Ord og lære om Kristi rike.

Hvorfor florerer egoismen så sterkt ved juletider? Jo, fordi julen er hedensk, ikke kristen. Jesus ble ikke født i den kalde desember måned. (Luk. 2: 8, 12) Hans fødsel fant sted i begynnelsen av oktober. Og selv om vi kjente til dagen helt nøyaktig, så skulle vi ikke feire den, for det er det ikke gitt noe påbud om. Kristus bød sine etterfølgere å feire hans død, ikke hans fødsel. (Luk. 22: 15—20) Julen kan føres direkte tilbake til den hedenske Saturnaliafesten som ble feiret i dagene fra 17. til 23 desember. Om denne hedenske høytiden sier New Funk & Wagnalls Encyclopedia (side 10 790): «Under Saturnaliafesten var domstolene og skolene stengt, og militære handlinger opphørte forat hæren kunne feire den. Dette var en tid med velvilje og munterhet, som ble brukt til store selskaper, til å få og avlegge besøk og til å gi presanger.» Hvordan kan lystighetene i forbindelse med en hedensk høytid ære Kristus? Det kan de overhodet ikke! Og julenissen, St. Nikolaus, eller St. Nick som han kalles på engelsk, er ifølge Century Dictionary ingen annen enn Kristi motstander, Satan Djevelen!

De første kristne feiret selvfølgelig ikke jul. Sanne kristne i vår tid feirer hverken hedenske eller andre tradisjonsbundne fester. (Gal. 4: 9—11) Sannheten er nemlig den at julen ikke er forordnet i Bibelen og heller ikke blir feiret på grunn av kjærlighet. Nei, julen har sine røtter i hedendommen, og blir feiret på grunn av egoisme. Frigjør deg da fra hedenske lenker! Praktiser sann kristendom ved å tilbe Jehova i ånd og i sannhet. Gi andre det Kristus ønsker at du skal gi — det gode budskap om hans rike. (Matt. 24: 14) Gjør dette nå, for Kongen Kristus skal snart, i Harmageddon, gjøre ende på den hedenske julefeiringen og dem som egoistisk hengir seg til slikt.