De som før brente bibelsk litteratur, brenner sine avguder

En politimann i den vesle byen Bourlamaque i Quebec ble for noen få år siden sendt ut av den katolske presten for å samle sammen en del litteratur som Jehovas vitner hadde etterlatt seg i forskjellige hjem. Han brakte noe av litteraturen til presten, men beholdt litt av den for å undersøke den selv. Da hans kone så litteraturen, kastet hun den i ovnen. Politimannen fortsatte å hente mer litteratur hos dem som hadde vist interesse, og hans kone, som var en meget hengiven katolikk, fortsatte med å brenne den. Slik holdt de på i et par år. Så hendte det en dag at hans hustru fant et av Selskapets blader i sin manns jakkelomme. Hun leste det, men brente det like etterpå forat hennes mann ikke skulle få vite at hun begynte å bli interessert etter å ha vært en slik ivrig katolikk. Neste gang et av vitnene kom til hennes dør, ba hun ham inn. Tidligere hadde hun bokstavelig talt kastet dem ut. Denne gangen skaffet hun seg et eksemplar av Vakttårnet. Hennes mann, politimannen, oppdaget at hun leste det, og det endte med at de leste det sammen. Kort tid deretter tok mannen avskjed som politimann, og fikk seg et «mer ærbart arbeid», som han kalte det. Siden har de abonnert på både Vakttårnet og Våkn opp! og anskaffet all annen litteratur som var å få. Det er blitt opprettet et bibelstudium hjemme hos dem, og de har fjernet alle sine religiøse billedstøtter og annet tilbehør og brent dem. De er meget takknemlige overfor Jehova på grunn av sannheten, og har allerede vist sin takknemlighet i den grad at de har deltatt i tjenesten på feltet for å bekjentgjøre den for andre. Det er godt kjent og meget vel ansett, og det at de tok standpunkt for sannheten, førte derfor med seg at det ble avlagt et godt vitnesbyrd.