Spørsmål fra leserne
• Kan dere gi meg opplysning angående oversettelsen av «ung kvinne» i Esaias 7: 14 (Leesers oversettelse)? Kan dere si meg om det betyr «jomfru» i den gamle oversettelsen? — A. G., USA.
Det er ikke bare Isaac Leeser som bruker «ung kvinne, i Esaias 7: 14, men også Revised Standard Version, som ble utgitt i 1952. Det hebraiske ordet som der er gjengitt med «ung kvinne», er, som du kanskje allerede vet, ‘al·mahʹ, og i de hellige hebraiske skrifter forekommer dette ordet bare sju ganger, nemlig i 1 Mosebok 24: 43, 2 Mosebok 2: 8, Ordspråksboken 30: 19, Salme 68: 26, Salomos høysang 1: 3 og 6: 8, og Esaias 7: 14, som vi nå drøfter. Hvis du vil undersøke disse skriftstedene selv, vil du se at i det minste i noen tilfelle blir ‘al·mahʹ anvendt om jomfruer, og det er mulig at det i alle de sju skriftstedene hentyder til jomfruer, men vi vil ikke slå det dogmatisk fast. Den eldste skrevne oversettelse av de hebraiske skrifter er den greske Septuaginta (LXX), og denne greske oversettelsen ble påbegynt i det tredje århundre f. Kr. av gresktalende jøder. De innrømmet at ‘al·mahʹ kan bety en jomfru ved å gjengi dette hebraiske ordet med «jomfru» i 1 Mosebok 24: 43 og i Esaias 7: 14, idet de brukte det greske ordet par·then’os, som betyr «jomfru». Det var altså jødene selv som ga det hebraiske ordet ‘al·mahʹ betydningen «jomfru» i Esaias 7: 14.
Det er nok så at ‘al·mahʹ ikke nødvendigvis betyr «jomfru», slik som det hebraiske ordet bethu·lahʹ, men det kan med rette anvendes om jomfruer, og blir i slike tilfelle synonymt med jomfru. Compendious Hebrew — English Dictionary, utgitt i Tel Aviv i Israel, definerer ‘al·mahʹ som «jomfru, ung kvinne». Wilhelm Gesenius’ Hebraisk og arameisk ordbok (på tysk) sier at ‘al·mahʹ betyr «en gifteferdig pike, en moden jomfru; ordet betegner simpelthen piken som gifteferdig, ikke som jomfru, og hverken som gift eller ugift; ifølge Soncino, kvinnen (hustruen) inntil hun har fått et barn». Det nylig utgitte Lexicon av L. Koenler og W. Baumgartner framholder samme syn på dette, og sier at det hebraiske ordet betyr «gifteferdig pike, ung kvinne (inntil fødselen av hennes første barn)». Hebrew and English Lexicon av Brown, Driver og Briggs definerer ‘al·mahʹ som «ung kvinne (kjønnsmoden; pike eller nygift)». Et romersk-katolsk Hebraisk-spansk leksikon av Segundo M. Rodriguez definerer også ordet som «jomfru; voksen kvinne; gifteferdig». Noen forstår det slik at dette ordet er avledet av det hebraiske verbet som betyr «å skjule», og derfor betyr ’skjult kvinne’, det vil si en kvinne som ennå ikke hadde avdekket seg og hengitt seg til en ektemann i kjønnsakten.
Den guddommelige Forfatter av de hebraiske skrifter hadde uten tvil en mening med å bruke det hebraiske ordet ‘al·mahʹ i stedet for bethu·lah («jomfru»). Hennes sønn skulle kalles Immanuel, som betyr «Gud med oss». Vårt blad Vakttårnet omtalte for eksempel i nummeret for 1. april 1947, sidene 103 og 104 denne profetien og dens oppfyllelse, og sier så på side 106, paragraf 38: «De vil således ligne Esaias og hans sønner Sjear Jasjub og Maher-Sjalal Hasj-Bas, og muligens en tredje sønn ved navn ’Immanuel’.» Profetien i Esaias 7: 14 kan med andre ord ha hatt en første oppfyllelse i forbindelse med profeten Esaias selv, ved at han fikk et barn med en ung kvinne eller jomfru. Fødselen av dette barnet som fikk navnet Immanuel, ville naturligvis ikke være en jomfrufødsel. Vi innser det fornuftige i dette når vi ser at profetien i Esaias 7: 14 om at en jomfru skulle føde Immanuel, skulle være et tegn til beste for kong Akas, som profeten Esaias da talte til. Et barns fødsel av en jomfru sju hundre år senere kunne neppe være et tegn for den ugudelige kong Akas i hans levetid. I tilfellet med Esaias var derfor moren til sønnen Immanuel en ‘al·mahʹ eller ung kvinne som var kjønnsmoden. Men profetien i Esaias 7: 14 ble gitt under slike høytidelige forhold og sammen med så mange andre profetiske uttalelser som var bilder på framtiden, at denne profetien om Immanuels fødsel av ‘al·mahʹ må ha en framtidig oppfyllelse etter kong Akas’ dager. Dette framgår særlig av det Esaias sa under inspirasjon: «Se, jeg og de barn Herren har gitt meg, er til tegn og forbilder i Israel fra Herren, hærskarenes Gud, som bor på Sions berg.» (Esaias 8: 18) Dette barnet Immanuel dengang i fortiden skulle derfor i kraft av sin spesielle fødsel og betydningen av sitt navn være et underfullt tegn på noe som skulle skje i framtiden. Derfor måtte Esaias 7: 14 få en større og fullstendig oppfyllelse etter Esaias’ tid og i Guds egen fastsatte tid.
Den jødiske historieskriver Matteus, som skrev den boken som bærer hans navn, skrev også på gresk. Han siterte Esaias 7: 14 fra den av jøder utarbeidede greske Septuaginta, som bruker det greske ordet par·then’os, som betyr «jomfru», Matteus skildret oppfyllelsen av denne profetien og skrev: «Alt dette skjedde forat det skulle oppfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.» (Matteus 1: 22, 23) Derpå anvender Matteus denne profetien i Esaias 7: 14 på Jesu fødsel i Betlehem av en jødisk jomfru, Maria av kong Davids ætt. Hvordan denne jomfrufødselen fant sted, forklarer både Matteus selv og hans medkristne, evangelieforfatteren Lukas. Mannen Josef, som hun ble gift med, hadde ikke forbindelse med henne før hun hadde oppfylt profetien i Esaias 7: 14. Deretter avdekket hun seg eller henga seg til ham, og hun opphørte å være jomfru. Vi ser således hvordan Esaias 7: 14 både i det opprinnelige hebraiske skrift og i den av jødene foretatte greske oversettelse ble oppfylt til hevdelse og herliggjørelse av Guds hellige Ords sannhet.