Spørsmål fra leserne

• Hvor lenge fortsatte med rette Johannes’ dåp? Når begynte Jesu dåp for hans etterfølgere? — J. G., USA.

Døperen Johannes oppfordret jødene til å angre de syndene de hadde begått imot lovpakten, og på grunn av denne anger eller som et tegn på den, døpte han dem i vann. Ifølge moderne oversettelser av Bibelen som har et klart språk, sa Johannes følgende i Matteus 3: 11: «Hva meg angår, så døper jeg dere med vann fordi dere omvender dere.» (NW) «Jeg døper dere i vann som et tegn på deres anger.» (AT) «Jeg døper dere i vann som et bilde på deres anger.» (Williams) Så lenge jødene var under lovpakten, var de forpliktet til å holde den, og når de syndet mot den ved at de ikke klarte å fylle de kravene den satte, var det meget passende at de viste anger. Fra 29 e. Kr. til 33 e. Kr. ga de uttrykk for sin anger og omvendelse ved å la seg døpe med Johannes’ dåp.

Jesu dåp var noe helt annet. Han var syndfri og fullkommen, og hadde derfor ingen synder som han kunne angre eller omvende seg fra. Han holdt loven i stedet for å synde imot den. Hans vanndåp symboliserte hans innvielse til å gjøre Jehovas vilje, og var ikke et bilde på at han angret noen synder mot lovpakten. Men Jesus ble ikke bare døpt i vann; han ble også døpt med Jehovas hellige ånd. (Matt. 3: 16) Det å bli døpt slik Jesus ble det etterat han var blitt døpt i vann av Johannes, betyr derfor å motta en utgytelse av hellig ånd. Når var det denne dåpen med hellig ånd fant sted for første gang for Jesu etterfølgere? Det var i 33 e. Kr. på pinsedagen. Da ble Jesu etterfølgere for første gang døpt med hellig ånd, slik som han var blitt det tre og et halvt år tidligere. Da begynte de kristne på jorden å praktisere vanndåpen i Jesu navn, akkurat som Peter sa ved den anledning: «Vis anger, og la dere døpe, hver og én av dere, i Jesu Kristi navn til tilgivelse for deres synder, og dere skal få den hellige ånds frie gave.» — Ap. gj. 2: 38, NW.

Da Jesus døde på torturpelen, ble grunnlaget for å oppheve lovpakten lagt. Det som skjedde da, bevirket at den kunne ugyldiggjøres, noe som blir vist ved uttalelsen om at Jehova hadde naglet den til torturpelen. (Kol. 2: 14) Den ble fullstendig og juridisk sett annullert på pinsedagen da den ble avløst av den nye pakten som da trådte i kraft. Så lenge den gamle lovpakten sto ved makt, var det passende å la seg døpe med Johannes’ dåp for å vise anger og omvendelse fra synder som man hadde begått imot den, men da den juridisk sett var blitt avskaffet og erstattet av en ny pakt, var Johannes’ dåp virkningsløs. Hvis noen etter den tid ble døpt med Johannes’ dåp, var det til ingen nytte, og de trengte å bli døpt i Jesu navn. (Ap. gj. 18: 25, 26; 19: 2—6) Derfor tjente Johannes’ dåp en hensikt bare så lenge lovpakten sto ved makt; da lovpakten juridisk sett ble brakt til opphør på pinsedagen og ble avløst av en ny pakt på den tiden, begynte vanndåpen i Jesu navn og dåpen med hellig ånd.

• I forbindelse med unge enker sier Bibelen at «når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, og dermed har de den dom at de har brutt sin første tro [glemt sin første uttalelse om sin tro, NW]». Betyr dette at unge enker som gifter seg, er utro? — B. S., USA.

En slik konklusjon ville ikke vært korrekt, for to vers senere sier Paulus: «[Jeg vil] at unge enker skal gifte seg.» Det er nødvendig å være klar over sammenhengen, så la oss lese 1 Timoteus 5: 3—14:

«Hedre enker som virkelig er enker! Men har en enke barn eller barnebarn, da skal disse først lære å vise sin gudsfrykt mot sin egen slekt og gi sine foreldre vederlag; for dette er tekkelig i Guds øyne. Men den som virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og blir ved i bønn og påkallelser natt og dag; men den som lever etter sine lyster er levende død. Og dette skal du byde, forat de kan være ulastelige. Men dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

«En enke kan velges [bli satt opp på listen, NW] dersom hun ikke er yngre enn seksti år, dersom hun har vært én manns hustru, har vitnesbyrd om gode gjerninger har oppfostret barn, har vært gjestfri, har vasket de helliges føtter, er kommet de nødlidende til hjelp, har lagt vinn på all god gjerning.

«Men yngre enker skal du avvise; for når de i kjødelig lyst sviker Kristus, vil de gifte seg, og dermed har de den dom at de har brutt sin første tro [glemt sin første uttalelse om sin tro, NW]. Tilmed lærer de og å gå ørkesløse, idet de farer omkring i husene, og ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de taler om det som utilbørlig er. Derfor vil jeg at unge enker skal gifte seg, føde barn, styre sitt hus, ikke gi motstanderen noen leilighet til baktalelse.»

Når Paulus snakket om å hedre enker, tenkte han på det å sørge for dem materielt, og Jesus viste at det å hedre sine foreldre innbefattet å sørge for dem med materielle ting. (Matt. 15: 1—6) Paulus viste at det var nære slektninger som skulle vise de eldre enker slik heder ved å sørge for dem, og hvis en gammel enke som hadde et godt omdømme i menigheten, ikke hadde noen slektninger som kunne sørge for henne, da skulle menigheten føre henne opp på listen over dem som fortjente menighetens hjelp eller støtte. Så går Paulus videre og viser at yngre enker ikke skulle føres opp på listen, for etterat de hadde gitt uttrykk for sin tro på at de ikke ville gifte seg igjen, og erklært at de hadde bestemt seg for å tjene Jehova med den fullstendige og udelte hengivenhet som deres ugifte stand tillot dem å tjene ham med, ville de til slutt følge sine seksuelle drifter og gifte seg likevel. Derfor ville det være best om de yngre enkene ikke kom med en slik uttalelse, slik at de ble ført opp på listen for å få menighetens hjelp, for siden kunne de svikte og da ville de føre en ugunstig dom over seg. Det ville være best for dem å gifte seg og være opptatt med å oppdra sine barn og styre sitt hus. Derfor skjønner vi at det som står i 1 Timoteus 5: 11 12, ikke betyr at unge enker som gifter seg, er utro.