Spørsmål fra leserne
• I Ordspråkene 16: 4 står det: «Herren har gjort hver ting til dens øyemed, også den ugudelige til straffens dag.» Betyr dette at Jehova gjør noen mennesker ugudelige, kanskje for å få deres handlemåte til å stemme overens med en formentlig forutbestemmelse fra hans side? — D. U., USA.
Jehova gjør ikke noen mennesker ugudelige for å få deres liv til å stemme overens med læren om predestinasjon, for den læren er falsk. (Se Vakttårnet for 15. september og 1. oktober 1953.) Jehova gjorde ingen mennesker ugudelige, hverken med henblikk på straffens dag eller av noen annen grunn. Å påstå det, ville være det samme som å motsi det som står i 5 Mosebok 32: 4, 5 og Predikeren 7: 29, hvor vi kan lese: «Klippen — fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han. Skulle han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen — en vanartet og vrang slekt.» «Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulle være, men de søker mange kunster.»
Det samme hebraiske ordet som er oversatt med «gjort» her i Ordspråkene 16: 4, er oversatt med «forordner» i Salme 7: 14, KJ: «Han forordner sine piler mot forfølgerne.» De er bestemt til å bli brukt imot fiendene. På samme måte er de ugudelige forordnet eller bestemt til å bli ødelagt på straffens dag, den dagen som vil avmerke slutten på deres liv. Som klasse betraktet vil de ugudelige få leve eller bestå inntil da, for Jehova vet hvordan han skal holde dem tilbake eller la dem bestå til den tiden kommer da han skal herliggjøres: «[Jehova vet] hvordan han skal fri gudhengivne mennesker ut av prøve, men å holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag.» (2 Pet. 2: 9, NW) Det er denne tanken som kommer fram i Septuaginta-oversettelsen av Ordspråkene 16: 4: «Alle Herrens gjerninger blir gjort med rettferdighet; og det ugudelige menneske blir bevart til straffens dag.» Straffens dag er for de ugudelige, og de ugudelige er bestemt til å bli ødelagt på straffens dag.
• Når kan man bli stilt på prøve? Før utstøtelsen, mens man er utstøtt, eller etter gjenopptagelsen? — L. D., USA.
Hvis en bror har gjort noe galt som fortjener utstøtelse, og menighetens utvalg likevel synes at han ikke skal bli utstøtt fordi han viser oppriktig anger, eller fordi det er andre formildende omstendigheter, da kan utvalget sette ham på prøve en tid i stedet for å utstøte ham. Utvalget må ta i betraktning alle sider av den saken det gjelder, og bestemme vilkårene for prøven etter sitt skjønn. Hvis den broren som har feilet, oppfyller alle vilkårene for prøven i den tiden som utvalget har bestemt, da kan prøven opphøre, og ingen utstøtelse vil finne sted.
Men hvis en bror blir utstøtt, kan han ikke samtidig bli stilt på prøve. Han er blitt avskåret fra menigheten, og menigheten har ingenting å gjøre med ham, fører ingen kontroll med ham utenfor menigheten og legger ingen restriksjoner på ham utenfor i verden. Hvis menigheten prøvde å gjøre det, ville det være i motstrid med selve utstøtelsen, som går ut på at det skal være fullstendig slutt på all forbindelse mellom den utstøtte og menigheten. Han er ikke ansvarlig overfor menigheten, og menigheten har ingenting å gjøre med ham, forsøker ikke å føre noen kontroll med ham utenfor og prøver ikke å bestemme over hans oppførsel utenfor.
Hvis en som er utstøtt, viser oppriktig anger og ønsker å bli gjenopptatt, kan utvalget gjenoppta ham etterat det har gått en tid som det finner passende. Når dette er gjort, kan utvalget ønske å legge visse bånd eller restriksjoner på vedkommende og sette ham på prøve. Utvalget kan gjøre dette nå fordi han er gjenopptatt og på ny er en del av menigheten, og fordi menigheten nå har tatt opp forbindelsen med ham igjen.
Som svar på spørsmålet sier vi derfor at man kan bli stilt på prøve uten å bli utstøtt eller etterat man er gjenopptatt, men det ville være helt ulogisk om utvalget forsøkte å bestemme en prøvetid for et menneske som de har utstøtt og som de ikke engang har noen forbindelse med. De snakker bare med ham hvis han kommer til dem for å høre om det er muligheter for at han kan bli gjenopptatt. Vi vil forklare dette med et eksempel. Sett at et menneske bryter en av de lovene det menneskelige samfunn har gitt. Han får sin dom og blir sendt i fengsel. Han er blitt fjernet fra samfunnet, og han er ikke på prøve mens han er utstøtt derfra og blir holdt i fengsel. Men når han blir løslatt og får komme tilbake til samfunnet, kan han få en prøvetid, bli pålagt visse bånd eller restriksjoner, og være nødt til å melde seg regelmessig hos politiet. Eller det kan være slik at han ikke blir satt i fengsel med en gang når han blir kjent skyldig, men først får en prøvetid og kanskje ikke blir fjernet fra samfunnet i det hele tatt. Slik kan det også være i den kristne menighet. Legg til slutt merke til en ting. Det ovenstående betyr ikke at alle de som gjør seg skyldig i en alvorlig overtredelse skal settes på prøve før de blir utstøtt, og det betyr heller ikke at alle må settes på prøve etterat de er gjenopptatt. Det er spørsmål som det lokale menighetsutvalg må avgjøre i hvert enkelt tilfelle.