Hold fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp
«La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» — Heb. 10: 23—25, NW.
1. a) Hvorfor ønsker Jehovas vitner å leve? b) På hvilket solid grunnlag hviler deres håp om liv?
JEHOVA er Livgiveren. Han gir også menneskene kunnskap om hvordan de kan oppnå liv. Jehovas vitner har håp om å få evig liv, og de er takknemlige for den kunnskap de har om hvordan de kan oppnå det ved Jehovas ufortjente godhet. De ønsker å leve, for når de er i live, kan de tilbe universets suveréne Hersker. (Sl. 118: 17) De fleste menneskeskapninger ønsker ikke å dø og vende tilbake til støvet, for det er hverken kunnskap eller visdom i graven, som menneskene kommer til, og de døde kan heller ikke gjøre noen gjerning. «For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.» (Pred. 9: 5, 10) Det menneskene har fått håp om, er livet, liv i Guds nye verden. Jehovas vitner har satt sitt håp til den nye tingenes ordning, og deres tro og håp er basert på deres kjennskap til Jehovas Ord.
2. Hvorfor bør vi studere Jehovas Ord?
2 Guds ord har kraft. «For Guds ord er levende og kraftig og skarpere enn noe tveegget sverd.» (Heb. 4: 12) Med denne sannhet i tankene burde vi nære ønske om å vite hva Jehova sier til enhver tid, såframt vi har noen mulighet for å finne det ut. Det bør absolutt være vårt ønske å studere hans ytringer. Når Gud sier noe, bør vi lytte, for det han sier, har en overveldende virkning på alt levende og livløst. «Ved tro forstår vi at tingenes ordninger ble brakt i stand av Guds ord, slik at det som ses, ble til av ting som ikke kommer til syne.» (Heb. 11: 3, NW) David, en mann etter Guds eget hjerte, var klar over hvilken kraft Jehovas ord har, for han sa: «Himlene er skapt ved [Jehovas] ord, og all deres hær ved hans munns ånde.» (Sl. 33: 6) Menneskene kan ikke fatte hvilken makt og styrke som ligger i Skaperens ord. Det står skrevet at «styrke hører Gud til» og at «den Allmektige . . . er . . . stor i makt». (Sl. 62: 12; Job 37: 23) Etter som han er den suveréne Hersker og har all makt i himmel og på jord, kan han selvfølgelig sørge for at hans ord blir stående og aldri vender tilbake til ham uten å være oppfylt. Derfor sier han selv: «Således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» (Es. 55: 11) Slike ord, som er så kraftige, bør vi studere.
3. Hvordan bør vi betrakte de ord som ble ytret av Jehovas viktigste talsmann, Kristus Jesus?
3 Da Jesus var her på jorden, talte han ord han hadde fra sin Far i himlene. Han hadde tro på Jehovas ord. Hans livsløp var grunnlagt på hans Fars løfter. Det var Jesu selv som sa: «De ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv. Men det er noen av eder som ikke tror.» (Joh. 6: 63, 64; 8: 26—28) Det er et faktum at de fleste mennesker som påstår at de er kristne, oppkaster seg som dommere over Guds ord og treffer en personlig avgjørelse av hvorvidt bestemte skriftsteder i Bibelen er sanne og kan godkjennes, eller hvorvidt de må vrakes. De setter sin egen visdom over Jehova Guds visdom. De stiller seg i samme klasse som de vantro. Fotnoten til Johannes 6: 63 (NW) gjør Jesu uttalelse enda kraftigere: «De ord jeg har talt til dere, betyr ånd og betyr liv.»
4. Hvordan belyste Jesus faren ved en uriktig tankegang?
4 Det er nå mer upassende enn noensinne å skyve Guds ord til side og si: «Jeg vil undersøke det der en annen gang. Jeg kommer ennå til å leve i mange år, så jeg vil gjøre det senere, når det passer bedre.» Menneskene tenker som så at det er så mange viktige ting å ta seg av i denne verden at de ikke har tid til å beskjeftige seg med den ’gamle’ Bibelen. De ønsker å holde tritt med tiden. De tror at de vil kunne nyte livet når de blir eldre, hvis de nå samler seg rikdommer. Men det kan godt gå slik at de aldri får nyte godt av sine oppsparte midler, og det kan lett ende med at de ikke oppnår evig liv. Jesus belyste engang dette med et eksempel: «Der var en rik mann hvis jord bar godt; og han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? jeg har ikke rom til å samle min grøde i. Og han sa: Jo, dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive mine lader ned og bygge dem større, og der vil jeg samle hele min avling og mitt gods; og så vil jeg si til min sjel: Sjel! du har meget godt liggende for mange år; slå deg til ro, et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! i denne natt kreves din sjel av deg; hvem skal så ha det du har samlet? Således er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.» — Luk. 12: 16—21.
5, 6. Hva gjør på den annen side de som har en riktig tankegang?
5 Hvis du vil være rik i Gud og holde fast ved ditt håp, må du studere Guds dyrebare Ord og stadig kunngjøre det offentlig. Enhver som har håp om liv i den nye verden, må fryktløst og omtenksomt fortelle dette gode budskap til andre og gjøre det kjent for alle som vil høre. «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd,» sa Jesus, for ord som blir forkynt i denne forbindelse, vil være livets ord. (Matt. 24: 14, NW) For alle mennesker er det slik at troen på den sanne Gud kommer ved at man hører Guds ord. «Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? Og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» (Rom. 10: 14) En som kjenner det evige livs ord, må lære dem bort til andre, slik at de også kan få høre dem, og slik at de som virkelig hører, kan tro. Det vil føre til at de begynner å studere Guds Ord liksom den som lærer dem. «Forkynn ordet», formaner en trofast Kristi Jesu etterfølger som visste at troen bygger på nøyaktig kunnskap. (2 Tim. 4: 2) For å få leve i den nye verden, må en være fylt med kunnskap om Gud. Hvis du mener at du ikke kan være fylt med kunnskap om Gud, er du også nødt til å mene at Gud ikke er noen god lærer. De sanne kristne erkjenner imidlertid at «de skal alle være lært av Jehova». (Joh. 6: 45, NW; Es. 54: 13, AS) Når du tar imot undervisning fra en slik enestående Lærer, vil du ikke nære noe ønske om å holde kunnskapen for deg selv, «for med hjertet viser man tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse». — Rom. 10: 10, NW.
6 Det er derfor oss selv vi må befatte oss med, og vi må arbeide oss opp til å bli en gruppe gode forkynnere. Paulus kom med denne oppfordring: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning.» (1 Tim. 4: 16, NW) Enhver av oss gjør derfor klokt i å beslutte seg til å studere Guds Ord, Bibelen, og derved gi akt på seg selv og sikre seg evig liv. Ved at vi studerer Bibelen flittig, blir vi samtidig i stand til stadig å gi akt på vår lære — vi kan være sikker på at det vi forteller andre, er sannheten. Som kristne må vi følge Jehovas tilrettevisning. «Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv. På de ugudeliges sti må du ikke komme og ikke følge de ondes vei. Sky den, følg den ikke, vik fra den og gå forbi!» (Ordspr. 4: 13—15) Kan det bli sagt med større klarhet? Her står det at tilrettevisning er vårt liv! Da bør vi gi akt på tilrettevisningen og lære hvordan vi kan få liv.
En tid som det ikke har vært maken til
7. I hvilke henseender er vår tid tydeligvis annerledes enn noen annen tid som «har vært fra den dag noe folk ble til»?
7 Vi lever i en meget ond tid, den verste i hele historien. Overalt omkring oss kan vi se hat, strid og krig. Det later til at nesten alle løfter hånd mot hverandre. Verden er fylt med selviskhet og frykt. Disse ting er fruktene av en vanvittig, hatsk verden som har Satan Djevelen til gud. Ja, Guds Ord sier virkelig at Satan er guden for denne tingenes ordning. Jehovas vitner prøver å opplyse menneskene på dette viktige punkt. Samtidig gjør vi mennesker av alle folkeslag kjent med det håp som Jehova gir: Hans rike, menneskehetens eneste håp. Den gamle verdens innbyggere trenger undervisning eller tilrettevisning, slik at de kan snu om fra den onde vei som fører til døden. «Om nå det gode budskap vi forkynner, virkelig er tildekket, da er det tildekket blant dem som går til grunne, blant hvem guden for denne tingenes ordning har forblindet de vantros sinn, forat lyset fra det herlige gode budskap om Kristus, som er Guds bilde, ikke skal skinne gjennom.» (2 Kor. 4: 3, 4, NW) I dag skinner lyset gjennom som aldri før på grunn av det budskap som Jehovas vitner regelmessig bringer ut til folk som er villige til å høre på dem i alle verdens nasjoner. Det er hundretusener som lytter. Flere og flere tar til seg kunnskap og lar seg tilrettevise, og begynner derved å ferdes på veien til evig liv. Det er i denne tiden det store vitnesbyrd skal avlegges, som Jesus forutsa: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal den fullbyrdede ende komme.» (Matt. 24: 14, NW) Vil du være med på dette store arbeid med å ’kunngjøre Jehovas rike’? Det er mulig for deg, og du kommer til å ønske å gjøre det hvis du går inn for å gi akt på Guds Ords tilrettevisning og holder fast ved dets tilrettevisning.
8, 9. Hvorfor er det så viktig at Guds sanne tilbedere nå er virkelig forent i studium og arbeid?
8 Dette er en tid da de som ønsker å leve i Jehovas nye verden, må holde sammen. Det er nødvendig med personlig studium av Bibelen, men det er enda mer nødvendig å studere sammen med dem som har den samme dyrebare tro. Etter som Guds ord, slik de kommer til uttrykk i Bibelen, er så kraftige at en kan oppnå liv ved å holde fast ved deres tilrettevisning, hva bør da en som tror på Guds Ord, gjøre? Han bør først studere, og dernest snakke om det han studerer. For å vinne kunnskap, må man arbeide. For å bevare kunnskapen, må man bruke den. Du vil gjerne at andre skal få vite det du vet, og derfor taler du om det. Kristus Jesus, Jehovas hovedvitne, forkynte det gode budskap og brakte menneskeslekten frelse. Nå er han imidlertid ikke med oss i kjødet som han var for nitten hundre år siden da han var leder for apostlene og satte et godt eksempel for dem. «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud!» (2 Kor. 5: 20) Disse ordene stilet Paulus til menigheten i Korint. I dag er Jehovas vitner overalt en forent menighet som tilhører Jehova Gud. De har et arbeid å gjøre i forening, nemlig å forkynne for hele verden, å vise alle rettferdselskere veien til livet. Ethvert av Jehovas vitner må stadig være levende interessert i sannheten slik den kommer til uttrykk i Hans Ord, for det er påkrevet for hver enkelt i Jehovas teokratiske organisasjon å tenke som Jehova tenker. Etter som han er deres Lærer og hans Ord er deres lærebok, vil de tenke likt, arbeide likt og tilbe likt. Det betyr derfor evig liv for dem å holde sammen i Jehovas teokratiske organisasjon. Hvis noe enkelt menneske i den nye verdens samfunn prøvde å gå alene, ville han snart oppdage at han aldri vil kunne nå fram og oppleve at hans håp i livet blir til virkelighet. Han ville aldri komme inn i den nye verden. Hver eneste en av oss må derfor holde seg i Jehovas nye verdens samfunn og samtidig være aktiv som en del av det.
9 Det er tydelig at Jehova Gud nå ved Kristus Jesus samler sammen alle som har en god vilje og som elsker rettferdighet. (Sef. 2: 1—3) Dette gjør han før han lar Harmageddon-slaget bryte løs. De som nå benytter seg av tilrettevisningen, vil flykte fra denne gamle verden og komme inn i den nye tingenes ordning. Nå når så mange av de «andre får» blir samlet inn i den nye verdens samfunn, er det viktig at Jehovas vitner lærer hverandre å kjenne, særlig innen de enkelte menigheter. De må lære hvilke fordeler det har å tilhøre en menighet, og skaffe seg rede på hva den kan gjøre for dem. Jehovas vitner lærer snart at det er nødvendig for dem å gå på hvert eneste møte som blir arrangert for dem med tanke på deres undervisning og opplæring. For å få liv må de stadig søke kunnskap og lære mer om Jehova og hans hensikter. De må være fullt klar over at de ikke kan greie seg uten hans skrevne Ord. De vil også lære at de ikke kan greie seg uten Jehovas organisasjon. Jehovas vitners samhold og felles studium av Guds Ord gjør dem meget handlekraftige. Det skiller dem tydelig ut fra alle andre i denne verden. De er virkelige bibelstudenter — de praktiserer stadig Guds Ords lære. — Joh. 13: 17.
10. Hvordan kan vi merke at det sunne råd i Hebreerne 10: 23—25 blir verdsatt av svært mange i vår tid?
10 «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet. Og la oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og rette gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 23—25, NW) Dette kloke råd er blitt omtalt mange ganger. Sannsynligvis har alle i din menighet brukt dette skriftstedet, enten på tjenestemøtene eller på den teokratiske tjenesteskole, og pekt på hvor nødvendig det er at enhver av Jehovas tjenere kommer sammen med sine brødre, og det så meget mer nå når vi lever ved slutten av denne gamle tingenes ordning. La oss her granske dette skriftstedet for å se hvilken viktig kraft som ligger i det, og hvordan den må virke på oss i vårt daglige liv.
«Den offentlige kunngjøring av vårt håp»
11. Tilsvarer den «offentlige kunngjøring» som er nevnt i Hebreerne 10: 23, vitnearbeidet fra hus til hus? Begrunn svaret.
11 Dette skriftstedet sier: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp,» og det betyr ikke at vi bare skal gjøre dette ved å gå fra hus til hus og vitne fra dag til dag i vårt liv. Mange andre skriftsteder viser avgjort at vi må gå fra hjem til hjem og forkynne det gode budskap om Riket. Det er et spørsmål som vi ikke engang behøver å diskutere. Men hvilken viktig kjensgjerning blir vi gjort oppmerksom på i det skriftstedet vi nå behandler? Hvordan er det med uttalelsen: «La oss holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle» — gjelder den vårt vitnearbeid fra hus til hus? Tenk på sammenhengen. Hva er det Paulus snakker om her i sitt brev til hebreerne? Han ber dem kunngjøre offentlig, men hvor? Sammenhengen viser at det må være i Jehovas folks menighet. Det er også en bestemt grunn til at man bør kunngjøre på denne måten, og til at man bør komme sammen i menigheten for å gjøre det. Denne kunngjøringen må være slik at den oppgløder en til å vise kjærlighet, til å hjelpe andre i rette gjerninger og til å oppmuntre hverandre i den kristne tjeneste. Ved at dette blir gjort, vil alle bli hjulpet til å vedbli å være forent og til å holde seg i organisasjonen. Våre menighetsmøter er i seg selv til stor hjelp for andre. Ja, det er vår offentlige kunngjøring av vårt håp i menigheten som betyr meget for andre i menigheten.
12. Hvordan er de sanne tilbederes «offentlige kunngjøring» og deres oppnåelse av liv i den nye verden uløselig knyttet til hverandre?
12 Den nye verdens samfunn består av mange menigheter som er spredt omkring på hele jorden. Mange av dem befinner seg i engelsktalende områder, og andre blant tyskere, franskmenn og japanere, ja, det blir holdt sammenkomster på over hundre språk i alle deler av verden. Uansett hvilket språk som blir talt, må Jehovas vitner komme sammen til menighetsmøter. Ethvert innvigd medlem av den nye verdens samfunn må regelmessig komme sammen med andre og dra nytte av sine brødres kunnskap og likeledes la sine brødre nyte godt av sin kunnskap. Før en kommer med sin offentlige kunngjøring i Guds folks menighet, er det viktig at en foretar personlig studium. Det er imidlertid ikke nok. Etterat du har studert personlig, må du komme sammen med menigheten og offentlig kunngjøre det du har lært. Hvis en prøver å gå alene, uten organisasjonen, vil det bare være et tidsspørsmål når en kommer i nød, og hvis en holder seg borte fra menigheten altfor lenge, kommer en til å dø av mangel på åndelig føde. Et kristent vitne for Jehova kan ikke unnlate å forholde seg i samsvar med den nye verdens levemåte og likevel overleve og komme inn i den nye verden. Etterat en daglig og ukentlig har studert personlig, bør en gjøre sin ’framgang åpenbar for alle’ ved å gi til kjenne framfor hele menigheten hva en tror, slik at menighetens andre medlemmer derved kan bli oppglødet til kjærlighet og rette gjerninger og oppmuntret til større virksomhet. — 1 Tim. 4: 15.
13. Hva gagner det en sann tilbeder at han nå erkjenner og oppfyller den tosidige forpliktelse som påhviler ham?
13 Det er nødvendig å lese og studere Bibelen hver dag. En bør også lese hjelpemidler til bibelstudium, som for eksempel bladet Vakttårnet og bøker som utgis av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, for enhver fordomsfri iakttager vet at ingen andre publikasjoner er som dem. Alle disse trykte publikasjonene vil hjelpe sannhetssøkere til å få en bredere forståelse av Jehovas Ord og hensikter, slik at de blir bedre skikket til å gi uttrykk for sitt håp ved menighetsmøtene. Når et Jehovas vitne fyller sitt sinn med guddommelig tilrettevisning og sannhet, vil det hjelpe ham til å forberede sine foredrag til den teokratiske tjenesteskole som han går på, det vil videre hjelpe ham til å delta i tjenestemøtet og Vakttårn-studiet, og det vil hjelpe ham til å forberede korte prekener til bruk fra hus til hus. Guds Ord sier at vi skal komme med en ’offentlig kunngjøring av vårt håp’. Spør deg selv: ’Hvor mange ganger har jeg uttalt meg på Vakttårn-studiet i løpet av de siste seks måneder, eller i det forløpne år? Det er meget viktig i forbindelse med disse studier at alle uttaler seg når de har anledning, for hver enkelt har en tosidig forpliktelse. For det første har du anledning til å komme med en offentlig kunngjøring av ditt håp, og for det annet har uttalelsen virkning på dem som hører på, og den burde oppgløde dem til kjærlighet og til gjerninger av rette slag. Dette kan du gjøre når du ikke forsømmer å komme sammen med dine brødre i menigheten.
14. Hvilken forpliktelse må hver enkelt av Jehovas sanne tilbedere selv ta seg av på denne «dommens dag», og hvordan?
14 La oss nevne et annet punkt: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv. Eller kjenner I ikke eder selv at Kristus Jesus er i eder [er i forening med dere, NW]? det måtte da være at I ikke holder prøve. Men jeg håper at I skal få kjenne at vi ikke er de som ikke holder prøve.» (2 Kor. 13: 5, 6) I betraktning av dette sunne råd fra Paulus, er det høyst nødvendig at enhver av oss går seg selv etter i sømmene. Det er ikke nok å si: ’Jeg er et av Jehovas vitner,’ eller å komme på et møte og sitte der i all stillhet. Det gjelder virkelig å granske seg selv, å undersøke eller prøve seg selv ved å besvare spørsmål offentlig, enten frivillig eller på oppfordring. Hvordan kan noen si at han er et Jehovas vitne, hvis han ikke er til stede ved og deltar i de møter Jehovas sanne tilbedere har? (Joh. 4: 23) Hvordan kan han overfor andre eller endog ved seg selv si at han tror på Guds Ords sannhet, hvis han aldri lar denne sannhet komme til uttrykk overfor sine brødre? Man kan bli født som katolikk og bli døpt inn i katolisismen når man bare er noen få dager gammel, og så bli kalt en katolikk resten av sitt liv. Man kan likeledes bli født av protestantiske eller muhammedanske eller jødiske foreldre, og navnet på foreldrenes religion vil henge ved en resten av livet hvis man ikke treffer en personlig beslutning om å tre ut av den. Men hva Jehovas vitner angår, så må hver enkelt ta sin egen avgjørelse. Ingen foreldre kan bestemme at deres barn skal innvie seg til Jehova gjennom Jesus Kristus. Enhver må personlig vise at han er et av Jehovas vitner ved offentlig å gi uttrykk for sin tro og sitt håp i forbindelse med Jehovas nye verden, og det må han gjøre framfor Jehovas folks menighet. Det er din virksomme tro som vil oppgløde andre til større virksomhet, og den kunnskap du har ervervet deg, bør derfor komme tydelig til uttrykk framfor menigheten til beste for alle. — 1 Joh. 4: 17.
15. Hvilken handling fra din side vil gagne andre som er til stede på menighetsmøtene?
15 Det er derfor påkrevet at vi fortsetter å granske oss selv og prøve vår tro. Vi kan gjøre feilgrep, vi kan komme til å gå utenfor Jehovas prinsipper for sannhet og rettferdighet, vi kan komme på avveier og tenke uriktige tanker, og hvis vi ikke har lest og studert Guds Ord nok, kan vi komme til å skape vår egen livsfilosofi. Enkelte kan endog drive det så vidt at de uttaler seg om hvordan de mener Gud burde være og hva han burde gjøre. Men det er klart at ingen kan bli kjent med en annen uten å snakke med ham eller lese om ham eller sette seg i forbindelse med ham på andre måter. Ingen kan lære Gud å kjenne uten å høre på ham ved hjelp av hans skrevne Ord. Du kan tilegne deg mange opplysninger om Gud ved personlig studium, og når du går på menighetsmøtene, vil du på grunn av ditt forhåndsstudium, som har dyktiggjort deg, kunne gi uttrykk for din tro og ditt håp og derved gagne andre. Det er meget uheldig for et kristent vitne for Jehova å unnlate å komme regelmessig sammen med andre innvigde kristne. Tenk på den skade han volder både seg selv og andre. Han blir ikke oppglødet til kjærlighet og rette gjerninger, for han hører ikke sine medarbeideres kommentarer og er heller ikke til stede for å gi kommentarer med tanke på å hjelpe dem.
Vi kan ha frimodighet
16. Hvordan kan man oppgløde både andre og seg selv til kjærlighet og rette gjerninger?
16 Jehovas synlige organisasjon har ordnet med ukentlige studier av Vakttårnet i alle menigheter over hele verden. Det er tilrådelig å overvære dem. Også andre møter, som for eksempel den teokratiske tjenesteskole og tjenestemøtet, er velsignelsesrike og hjelper en til å holde seg til instruksjonene eller tilrettevisningen. Når du er til stede på disse møtene, bør du ikke sette deg godt til rette og tenke at det er meget bedre at en hvilken som helst annen uttaler seg. Selv du, med din enkle, behagelige fremtreden og med din sannsynligvis famlende tale, kan oppgløde andre til kjærlighet og rette gjerninger. Du kan oppmuntre andre ved det riktige du sier. Har du noensinne vært til stede ved et Vakttårn-studium hvor en bror eller søster du har arbeidet med i månedsvis, uttalte seg for første gang? Du fikk litt hjerteklapp av bare glede over å høre vedkommende tale, ikke sant? Og sannsynligvis roste du ham eller henne etter møtet. Det var en glede og en sann fryd for deg å høre vedkommende tale. Det oppmuntret deg til å gjøre større gjerninger, som Paulus sa, og ved at du kommer med offentlig kunngjøring av ditt håp, vil du oppgløde både andre og deg selv til kjærlighet og rette gjerninger. Hvorfor så ikke gi de andre den samme følelse av glede og fryd som du selv opplevde, ved at du regelmessig lar dem høre deg tale på Vakttårn-studiet? De vil utvilsomt sette pris på din kommentar. Du er kanskje eldre enn dem i sannheten, og da vil det glede dem å høre hva du har å si. Eller du er kanskje ny i sannheten, og da vil de fryde seg over å se at det går framover med din forståelse.
17. Hvordan kan alle parter ha gagn av at man i sin frimodighet gir et feilaktig svar i påhør av andre bibelstudenter?
17 Det er både praktisk og nødvendig å gi uttrykk for sine tanker, for i en stor grad er det slik at vi faktisk ikke vet hva vi tror på før vi begynner å uttale oss eller å skrive, det vil si, før vi begynner å meddele oss til andre. Hvis vi aldri gir uttrykk for våre tanker, vil de aldri kunne gagne andre eller oss selv. Noen unnskylder seg med å si at de kan komme til å gi et uriktig eller villedende svar hvis de uttaler seg. Tier du stille fordi du ellers kunne komme til å begå en feil? Selv det å gjøre en slik feil er til gagn for deg. Og hvordan det? Jo, for da vil en av de andre komme med det riktige svaret, og i tillegg til det vil ordstyreren uttale seg og presisere det riktige svaret, og til slutt blir paragrafen lest som et fullstendig svar på spørsmålet. Du blir kanskje litt skamfull med det samme, men du uttalte deg til menigheten om din tro. Du fant ut at du tok feil, og ved å studere sammen med andre medlemmer av menigheten og uttale deg, oppdaget du din feil. Hvis du hadde tidd stille, ville du kanskje aldri fått kjennskap til din feil. Slik får du altså anledning til å korrigere din oppfatning. Du ønsker å ha rette tanker i hodet, og på denne måten har du fått skiftet ut en gal tanke med den rette. Ingen tilbeder av Jehova ønsker å gå fra hus til hus og tale om Jehovas hensikter og fortelle folk ting som ikke stemmer. Dine brødre hjalp deg således til å rette på den feil du begikk i din offentlige bekjennelse i deres påhør. La ikke en feil du tror at du muligens kan komme til å ytre, holde deg tilbake fra å tale. Din feil kan kanskje få det rette svar til å tre skarpere fram i andres bevissthet. Hvis en holdt alle sine tanker for seg selv og aldri rådførte seg med noen annen eller uttalte seg til andre, ville en aldri kunne prøve seg selv. Dette understreker betydningen av å ha «frimodighet», og det er grunnen til at vi har fått formaningen: «Fortsett å undersøke om dere er i troen, fortsett å prøve dere selv.»
18. Hvilken enkel vane hjelper oss til å vokse i nøyaktig kunnskap og i evne til å bruke den med dyktighet i overensstemmelse med Jehovas hensikt?
18 Vi må gjøre framskritt, vokse og modnes i Jehovas organisasjon — vi kan ikke stå stille. Selskapet Vakttårnet legger stadig vekt på at vi må studere, både gjennom bladet Vakttårnet og lignende litteratur og gjennom menighetstjenerne, områdetjenerne og seksjonstjenerne. Alvorlig studium er hardt arbeid. Det gir imidlertid lykkelige resultater. Det krever anstrengelser å granske Skriftene, men du vet at den kunnskap man erverver seg, betyr liv. Jesus sa at det betyr evig liv å ta til seg kunnskap om Jehova og om hans Sønn. (Joh. 17: 3) En som ønsker liv, må lytte til Livgiveren, Jehova, for det står skrevet: «Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv og kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet.» (Joh. 5: 24) Evig liv er altså noe man oppnår ved å høre Ordet og tro på Jehova Gud, for det var Gud som utsendte Kristus Jesus, og hvis vi har denne tro, kan vi gå over fra døden til livet. Hvis vi kommer sammen for å kunngjøre vårt håp offentlig, fortsetter vi stadig med å lære og vokse og nå fram til modenhet.