Spørsmål fra leserne

• Hva er betydningen av Matteus 24: 28: «Hvor åtselet er, der skal ørnene samles»? — E. F., Canada.

Under oppslagsordet «Eagle» [ørn] i The Westminster Dictionary of the Bible står det: «Fordi den var en rovfugl som levde av krypdyr og leilighetsvis av åtsel, var den uren (3 Mos. 11: 13). I likhet med araberne brukte hebreerne sitt ord for ørn om fugler som eter åtsel, og regnet sannsynligvis visse store gribber med blant ørnene, akkurat som de greske og romerske naturalistene Aristoteles og Plinius gjorde (Matt. 24: 28; kfr. Ordspr. 30: 17). Når profeten omtaler ørnens skallethet (Mika 1: 16, [KJ]), har han sikkert en slags gribb i tankene, for de har ikke noe fjær på hodet og nesten ikke noe på halsen, hvis han da ikke sikter til mytingen som nesten ikke kan merkes hos ørnene.» Det er uten tvil på grunn av denne gamle bruken av ordet at noen moderne oversettelser, som for eksempel Rotherham, Moffat og Goodspeed og randbemerkningene i Revidert standard-oversettelse, bruker ordet «gribber» i stedet for «ørner» både i Matteus 24: 28 og Lukas 17: 37.

For å forstå betydningen av disse Jesu ord må vi kjenne til i hvilken forbindelse de ble uttalt. I Matteus, kapitel 24, snakket Jesus om det sammensatte tegn som skulle avmerke hans annet nærvær, og i Lukas, kapitel 17, viste han hvordan hans nærvær ville komme plutselig og uventet over dem som ikke trofast tjente Jehova, akkurat som vannflommen i Noahs dager og ild- og svovelregnet på Lots tid kom overraskende over motstanderne og spotterne og de likegyldige som levde da, og som ble overgitt til ødeleggelse. Jesus sa videre: «Jeg sier eder: I den natt skal det være to i en seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake. To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake. Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.» — Lukas 17: 34—37.

Noen sier at dette betyr at de romerske legioner, som dekorerte sine felttegn med ørnefigurer, skulle komme til Jerusalem og fortære byen som en død kropp, noe som fant sted i 70 e. Kr. Men det kan ikke være tilfelle. Det var ikke tiden for Jesu annet nærvær, og heller ikke ble de romerske legioner «tatt med» Jesus for å bli frelst og få regjere med ham. Andre har hevdet at dette betyr at de frelste nærer seg av Jesu legeme eller kropp i hans egenskap av deres Gjenløser. Fortjenesten av Jesu offer og dets gjenløsende kraft har imidlertid vært tilgjengelig ned gjennom alle århundrer av den såkalte «kristne» æra for dem som viser seg verdig til å bli lemmer på hans legeme, men som sammenhengen viser, gjelder det skriftstedet vi her behandler, tiden for hans annet nærvær. Andre forklaringer som er blitt foreslått, passer heller ikke av forskjellige grunner.

I Jesu lignelse representerte ørnene den trofaste levning av den salvede klasse som ble renset og godkjent og «tatt med» ham, som ble rykket «i skyer opp i luften for å møte Herren» på den tiden da han kom til templet for å holde dom. De som ikke ble godkjent, ble latt tilbake eller overlatt til Satans organisasjon som er dømt til ødeleggelse av Jehova. Profetier som ennå ikke har fått sin oppfyllelse, viser hvordan denne verden vil bli ødelagt i Harmageddon, og ved hjelp av disse profetier kan Jehovas tjenere klart se langt inn i framtiden og se hvordan verden blir gjort til et åtsel, og med forventning glede seg til den tiden, akkurat som åtseletende rovfugler har det på følelsen når et dyr skal til å dø, og venter på sitt festmåltid, og med sitt gudsgivne skarpe syn kan disse fuglene på lang avstand, se et åtsel, og de flyr hurtig av sted til festmåltidet. Jehovas vitner ser nå av dommene i Skriften at Satans verden snart vil bli ødelagt, og de kommer sammen med Kristus Jesus for å fryde seg over disse sannheter i forbindelse med straffedommen og for å gjøre dem tilgjengelig for andre åndelig hungrende. — 1 Tess. 4: 17; Sl. 149: 9; Matt. 5: 3, 6.

Den fullstendige oppfyllelse kommer når Jehova ved Kristus Jesus i Harmageddon gjør Satans synlige tingenes ordning om til et dødt åtsel, og når Satan og hans demoner blir bundet i en tilstand av dødlignende uvirksomhet. Liket av Satans dyriske organisasjon vil bli et festmåltid for Jehovas tjenere fordi det viser at Jehova har seiret over den. Det betyr at Jehovas nye verden er fullstendig opprettet og at all motstand er forbi. Det betyr at Jehovas navn og Ord står rettferdiggjort. Når Satans organisasjon er gjort til et åtsel, vil det derfor bli en seierens, gledens, jubelens og den økte forståelses fest. Det at Jehovas vilje blir fullbyrdet, er mat for alle som står på hans side. — Joh. 4: 32, 34.

Dette er den samme seiersfesten som det på en symbolsk måte hentydes til i Åpenbaringen 19: 11, 16—18, 21: «Og jeg så himmelen åpnet, og se, en hvit hest, og han som satt på den, heter Trofast og Sanndru, og han dømmer og strider med rettferdighet. Og på sitt klædebon og på sin lend har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre. Og jeg så en engel som sto i solen, og han ropte med høy røst og sa til alle fuglene som flyr under det høyeste av himmelen: Kom hit og samle eder til Guds store måltid, for å ete kjøtt av konger og kjøtt av krigshøvdinger og kjøtt av veldige og kjøtt av hester og av dem som satt på dem, og kjøtt av alle, frie menn og træler, små og store!» Måltidet metter alle dem som blir invitert: «Og alle fuglene ble mettet av deres kjøtt.»

Av det ovenstående er det altså klart at ørnene representerer dem som blir godkjent av Kristus og «tatt med» ham og samlet sammen med ham til gjestebudet, til åtselet, og som ikke blir latt tilbake eller forlatt for å bli en del av åtselet. Dette finner sted under hans annet nærvær da han også skal eksekvere Jehovas dommer over fienden og gjøre fienden til et åtsel. Gjestebudet er en åndelig seierens og rettferdiggjørelsens fest, et festmåltid som Jehova skaffer til veie for sine trofaste tjenere. — Se boken «Dette betyr evig liv», sidene 227—231.