Hvorfor bruke illustrasjoner?

«HVORFOR taler du til dem i lignelser?» spurte disiplene Jesus. Han svarte: «Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt. For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod, men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår. Og på dem oppfylles Esaias’ spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne; for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øyne lukker de, forat de ikke skal se med øynene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende seg, så jeg kunne få lege dem. Men salige er eders øyne fordi de ser, og eders ører fordi de hører.» — Matt. 13: 10—16.

Det er mange som bokstavelig talt både ser og hører godt, men som mangler åndelig oppfatningsevne og enhver dypere forståelse av tingene. Ford de ikke forstår den dypere betydning av det de ser og hører, blir det sagt om dem at de har øyne som ikke ser og ører som ikke hører. De er åndelig døve og blinde. De har øyne i hodet, men ikke hjertets øyne. På grunn av det åndelige syns livsviktige betydning ba Paulus om at disiplene i Efesus måtte bli beriket med denne gaven av Jehova, og det er også passende for oss i dag å be som han ba: «At vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Fader, måtte gi eder visdoms og åpenbarings ånd til kunnskap om seg, og gi eders hjerte opplyste øyne, så I kan forstå hvilket håp det er.» (Ef. 1: 17, 18) Da Jesus kom, viste det seg, som forutsagt av Esaias, at majoriteten av israelittene ikke ville høre, at de lukket sitt sinn for hans budskap og at deres hjerter var blitt trege og sløve, ute av stand til å bli nådd eller påvirket av de sannheter Jesus forkynte. De var stolte, hovmodige, selviske og uverdige til å bli omvendt og åndelig helbredet. Deres hjerter hadde ikke opplyste øyne.

Budskapet om frelse var ikke for slike. Det var ikke gitt dem å forstå de hellige hemmeligheter, og derfor talte Jesus til folket i lignelser forat de som ikke vår verdige til å bli helbredet, ikke skulle bli det. Den åndelige helbredelse var for dem som hadde hjertets øyne, og de skulle få en overflod av kunnskap og forståelse, og deres hjertes øyne skulle bli stadig mer opplyste. Hvorledes kunne bruken av lignelser føre til slike resultater? Det framgår av beretningen i Matteus, kapitel 13. Jesus hadde fortalt lignelsen om såmannen som hadde sådd korn i forskjellig slags jord og merket seg de forskjellige resultater. For størsteparten av tilhørerne var lignelsen ikke noe mer enn en vakker liten fortelling, interessant og levende beskrevet, men ikke verd noen nærmere ettertanke. De gikk bort uten å få tak i det som var den dypere meningen med den, uten virkelig å skjønne eller forstå den billedlige talen. De var med andre ord ikke interessert. Men noen var interesserte, ydmyke og saktmodige og ønsket å få forståelse av lignelsens dypere betydning. De ble derfor tilbake og kom med spørsmål, og Jesus ga en fullstendig forklaring på lignelsen, og deres ydmyke hjertes øyne ble ytterligere opplyst. Denne undervisningsmetoden hadde den fordel at den skilte ut dem som ikke var nok interessert til at Jesus ville bruke tid på dem. Metoden tjente til å eliminere fra hans tilhørerskare de likegyldige, som bare ønsket å få sine ører kildret med morsomme små fortellinger, og lot tilbake dem som hungret i åndelig forstand, og som han så kunne konsentrere seg om.

Men Jesu bruk av lignelser tjente til noe mer enn bare å skille ut de uverdige. Lignelsene hadde uforlignelig verdi i undervisningen av de ydmyke disiplene. Når hans etterfølgere fikk tak i lignelsens skjulte mening, ville den bli klarere, kraftigere og mer levende på grunn av bildene forbundet med den, og de ville huske dens sannhet lenger fordi de ville være i stand til å danne seg et klart bilde av tingene. Noen ganger hendte det at til og med Jesu fiender forsto poenget i de lignelser han brukte. Da for eksempel en religiøs leder i Israel ble oppfordret til å elske sin neste, spurte han hvem som egentlig var hans neste. Han lengtet i virkeligheten ikke etter opplysning, men ønsket å bevise at han var rettferdig. Jesus fortalte så lignelsen om den barmhjertige samaritan og fikk ham til å anerkjenne en større betydning av ordet neste enn han ønsket å tillegge det. Ved en annen anledning talte Jesus til de hyklerske religiøse lederne og avslørte dem ved hjelp av en rekke lignelser. De forsto brodden i disse lignelser og følte seg stukket, og de ønsket å gripe Jesus, men fryktet for mengden: — Luk. 10: 25—37; Matt 21: 28—46.

Lignelser eller illustrasjoner nyttige i forkynnelsen i dag

Det at Jesus brukte lignelser for å skjule sannheten for de uverdige, var således bare en av hans måter å anvende dem på. Jehovas vitner har i samme hensikt benyttet seg av billedspråk i vår tid. Jehovas vitners årbøker har for eksempel i de senere år i sine rapporter om arbeidets framgang i land hvor det er forbudt, sitert brev fra disse landene som omtaler antall planter, deres pass og stell og deres avkastning. Ved å illustrere saken på denne måten slipper rapportene gjennom sensuren. Den sanne betydning av bildene, nemlig antallet av menigheter og deres vekst, er skjult for sensorene, men blir forstått av Kristi etterfølgere.

Å benytte seg av bilder er også verdifullt ved all undervisning. Tenkning i sin alminnelighet faller tungt for mange, men å bruke illustrasjoner er en god hjelp til å klarlegge en tanke. Det gjør det mulig å danne seg et klart bilde for sitt indre blikk, og til dette bilde blir den sannhet som belyses, knyttet. Den vil tre klarere fram i tilhørernes sinn og blir avgjort husket lengre på grunn av anskueliggjørelsen. Noen ganger kan også poenget ved hjelp av en illustrasjon på en taktfull måte bli lagt fram for den som hører på, uten at han blir støtt eller lukker sitt sinn til. Julen har for eksempel en sterk følelsesmessig appell til millioner av mennesker, og de liker ikke å bli gjort oppmerksom på at den helt og holdent er av hedensk opprinnelse og at Kristus slett ikke ble født på den tiden av året. For å få dem til å tenke over saken kan man benytte følgende eksempel. Anta at en hel del mennesker kommer hjem til en mann for å feire hans fødselsdag. Denne mannen har ikke noe til overs for feiring av fødselsdager. Han liker ikke å se mennesker bli drukne eller fråtse, og hans synes heller ikke om løssloppen lystighet. Likevel tar de inn i hans hjem, de blir drukne, de spiser mer enn de har godt av, de blir høyrøstet og støyende, noen av dem begår umoralske handlinger, og de har tatt med seg presanger til alle unntagen til ham! Ja, tenke seg til at ved denne fødselsdagsfeiring får alle gaver uten den hvis fødselsdag blir feiret! Og på toppen av det hele kommer ikke engang disse formentlige venner på den rette dagen heller, men har i stedet valgt en dag som er fødselsdagen til en av hans fiender, og de praktiserer skikker som knytter seg til feiringen av denne fiendes fødselsdag! Ville ikke det virke motbydelig på denne meget edle mannen? Det forholder seg på samme måte med kristenhetens forsøk på å feire Kristi fødselsdag.

Et av de viktigste formål bruken av lignelser eller illustrasjoner kan tjene, er kanskje som et middel til å få bukt med forutinntatte meninger, fordommer og partiskhet. Vi er som regel forutinntatt til fordel for oss selv. Vi er tilbøyelige til å beskytte oss selv, våre meninger, våre handlinger, våre spesielle oppfatninger i trosspørsmål, og hvis noen kritiserer noe av alt dette, forsvarer vi oss automatisk. På grunn av stolthet har vi vanskelig for å innrømme at vi har urett. Hvis det gjelder vår oppførsel, kommer vi med unnskyldninger eller tenker på formildende omstendigheter. Det har ikke bare med logisk tenkning, en nøktern betraktning av situasjonen å gjøre. Saken har også en følelsesmessig side. Og følelsene er ikke alltid så fornuftige. Ofte seirer de over logikken. Hvis vi imidlertid kan resonnere over saken uten å være klar over at det gjelder oss kan logikk og sunt resonnement få adgang til å ville uten å være hindret av personlige følelser. Det er her illustrasjonene kommer inn i bildet. De vil holde fordommene på avstand, skille person fra sak, sette en i stand til å betrakte det hele upartisk uten at egne interesser står på spill, og vil hjelpe en til å avgjøre spørsmålet på grunnlag av rette prinsipper. Illustrasjonene forhindrer at våre personlige følelser får påvirke vår tankegang, og setter oss istand til å komme fram til ærlige og logiske slutninger. Når så prinsippet er fastslått, kan det bli anvendt i vårt eget tilfelle. Billedlige framstillinger kan få oss til å se kjensgjerninger i øynene som våre følelser ellers ville ha gjort oss blinde for.

Bibelen gir oss et eksempel på denne bruk av billedlige framstillinger. Beretningen finnes i 2 Samuel 12: 1—9, 13: «Og Herren sendte Natan til David. Da han kom inn til ham, sa han til ham: Det var to menn i en by, en rik og en fattig. Den rike hadde småfe og storfe i mengdevis; men den fattige hadde ikke annet enn et eneste lite lam som han hadde kjøpt og fødd opp; det vokste opp hos ham sammen med hans barn; det åt av hans brød og drakk av hans beger og lå i hans fang og var som en datter for ham. Så kom det en veifarende mann til den rike; men han nente ikke å ta noe av sitt småfe eller storfe og lage til for den reisende som var kommet til ham, men tok den fattige manns lam og laget det til for den mann som var kommet til ham. Da opptentes Davids vrede høylig mot den mann, og han sa til Natan: Så sant Herren lever: Den mann som har gjort dette, er dødsens, og lammet skal han betale firedobbelt, fordi han gjorde dette og ikke viste barmhjertighet. Da sa Natan til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut av Sauls hånd, og jeg ga deg din herres hus og din herres hustruer i din favn, og jeg ga deg Israels og Judas hus, og var det for lite, så ville jeg ha gitt deg enda mer, både det ene og det annet. Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort hva som er ondt i hans øyne? Hetitten Uria har du slått med sverdet; hans hustru har du tatt til hustru for deg selv, og ham har du drept med Ammons barns sverd. Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren.»

Hvis Natan straks hadde gjort David oppmerksom på det han hadde gjort, hadde David kanskje forsøkt å forsvare seg, komme med unnskyldninger eller trekke fram formildende omstendigheter. Vi forsøker automatisk å forsvare oss. Natan valgte å bruke en lignelse. Han brukte en god en, som hadde med et kjært lite lam å gjøre. Som gutt hadde David voktet får, og han elsket sine får så høyt at han ved forskjellige anledninger hadde kjempet mot en løve og en bjørn for å beskytte dem. Uten tvil følte han sikkert sterkt hvor urettferdig den rike manns onde handling var. Han avsa dom som en upartisk dommer, som personlig ikke var innblandet i saken. Om ikke annet så trodde han det. Etterat han så hadde felt en streng og upartisk dom, fikk han vite at han var den skyldige. Hva kunne han si? Han hadde allerede avsagt sin egen dom. Han hadde ikke noe annet å gjøre enn å innrømme at hans synd var stor, og Jehova lot ham lide meget for det han hadde gjort.

I vårt forkynnelsesarbeid i dag støter vi ofte på en mur av fordommer. Folk flest har sin spesielle tro, og deres stolthet tillater dem ikke å ydmyke seg og innrømme at de har trodd på løgner gjennom alle år. Fordommer hindrer dem i å se Bibelens kjensgjerninger i øynene. Da kan det være fordelaktig å benytte seg av lignelser eller bilder. Vi kan for eksempel benytte følgende bilde: La oss si at De hører om en far som har en sønn som gjorde noe galt. Guttens forbrytelse var av alvorlig art, og han måtte bli straffet.

Det blir fortalt Dem at faren holder guttens hånd mot en rødglødende ovn så den rett og slett blir stekt. Hva skal man si til det? Er det noe en kjærlig far ville gjøre, eller ville bare et umenneske kunne finne på noe slikt? Føler De ikke avsky over en slik fryktelig urettferdighet? Men senere får De vite at faren aldeles ikke hadde gjort dette. Han som fortalte det, hadde løyet. Harmes De ikke på ham som løy? Og hva tror De ikke den kjærlige far må føle overfor den som fortalte løgnen og bespottet ham offentlig på denne måten, og også må føle overfor Dem hvis De fortsetter å tro at han er så umenneskelig? Det samme gjelder dem som lærer at Jehova piner mennesker i et helvete med luende ild. Han er ikke mindre kjærlig enn menneskelige fedre. Han har tvert imot større kjærlighet. Han refser, men er ingen onskapsfull torturist. Og hvilke følelser tror De han har overfor dem som lyver om ham og sier at han er så djevelsk? og overfor dem som tror på løgnene selv etterat sannheten er blitt fortalt dem?

Det går klart fram av det foregående at illustrasjoner er nyttige i forkynnelsen i dag. De klargjør sannheten, gjør det lett å se det hele for seg og å huske det som blir belyst, og setter oss i stand til å legge fram ømfintlige stridsspørsmål på en taktfull måte og å omgå personlige fordommer som blinder våre tilhørere. Illustrasjonene vil ikke omvende de uverdige, men vil få de ydmyke til å lytte og forhøre seg nærmere. Vi kjenner de fleste spørsmål og innvendinger folk gjerne kommer med når vi forkynner sannheten fra dør til dør. Vær forberedt på dem. Tenk over hvilke bilder du kan bruke for å besvare dem med. Bruk illustrasjoner i gjenbesøksarbeidet, og forbered dem på forhånd. Bruk dem i tjenestetaler og offentlige foredrag. Men bruk dem med moderasjon. Benytt bare noen få og gjør dem poengterte. Hvis man overdriver bruken av dem, vil de bli forslitt og miste sin kraft, og framføringen vil komme til å virke krampaktig. Noen få virkelig gode bilder er bedre enn mange middelmådige. Bibelens bruk av lignelser eller illustrasjoner er eksemplarisk. Etterlign den.