Menneskejakt og menneskefiske

«JEHOVA kjenner dem som hører ham til.» Og hvem er det som hører ham til? Det er alle som elsker rettferdighet og som er velvillige overfor Gud. Fordi mange slike mennesker fremdeles er forvirret og atspredt, lar Jehova et samlingsarbeid bli utført i vår tid, et arbeid som profeten Jeremias omtalte som ’jakt’ og ’fiske’.

Mange har en tilbøyelighet til å ringakte alt det Jeremias hadde å si om framtiden og kalle ham for en «ulykkesprofet». En som forutsier noe ondt, kan faktisk risikere å bli kalt for en «jeremias». Slike kritikklystne mennesker overser imidlertid den kjensgjerning at da Jeremias forutsa Jerusalems ødeleggelse, ga han ikke uttrykk for sine egne meninger, men han kom med uttalelser som Jehova Gud hadde inspirert, og når de kritiserer Jeremias, kritiserer de derfor i virkeligheten Jehova Gud. De velger tydeligvis også å overse at Jeremias’ advarsel var berettiget og at hans profetier fikk sin miniatyroppfyllelse dengang.

Miniatyroppfyllelse? Ja, for Jeremias var et av de mennesker i fortiden som «talte fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd» og skrev «til vår belæring, forat vi» kan være «fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning». (2 Pet. 1: 21; Rom. 15: 4; 2 Tim. 3: 17, NW) Hans ord i Jeremias 16: 16 kommer derfor inn under dette: «Se, jeg sender bud etter mange fiskere, sier [Jehova], og de skal fiske dem, og deretter sender jeg bud etter mange jegere, og de skal jage dem bort fra hvert fjell og fra hver haug og fra bergkløftene.»

Fiske etter velvillige mennesker

Fra tid til annen sammenligner Guds Ord velvillige mennesker med fisk. Således forutsa profeten Esekiel at en livgivende sannhetens bekk skulle komme fra Guds tempel, «og alle levende skapninger, som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer, skal leve, og fiskene skal bli meget tallrike; for når dette vann kommer dit, blir det sunnhet og liv overalt hvor bekken kommer. Og det skal stå fiskere ved havet . . . det skal være et sted til å kaste fiskegarn ut; det skal finnes fisk av forskjellig slag i stor mengde, som i det store hav.» — Esek. 47: 1—10.

Og da Jesus kalte sine første disipler, ba han dem slutte i sitt yrke som fiskere og bli menneskefiskere. På samme måte er det i hans lignelse om «en not som kastes i havet og samler fisk av alle slag». En gang da Peter og hans arbeidskamerater handlet i lydighet mot Jesu befaling, fikk de så meget fisk at garnet revnet og båten holdt på å synke på grunn av den store fangsten, og da sa Jesus til Peter: «Fra nå av skal du fange mennesker.» — Matt. 13: 47; Luk. 5: 10.

Nå er det å fiske bokstavelig fisk et hardt arbeid, og når man gjør det, må man ut i all slags vær. Forat man skal klare å greie opp med store garn, er det nødvendig å samarbeide med andre. Man må også ha kjennskap til fiskens vaner og hva slags agn man skal bruke til de forskjellige slags fisk. Det er også nødvendig å vite hvor det er mest sannsynlig at man vil finne fiskestimene, i hva slags vær eller til hvilken tid på døgnet, i måneden eller i året.

Det samme er tilfelle når man driver menneskefiske. Også da må man arbeide og være utholdende, man må ut i all slags vær, og man må samarbeide med andre. Man må være alt for alle mennesker, og være i stand til å presentere budskapet på en tiltalende måte for alle slags mennesker. Som apostelen Paulus uttalte det: «For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort meg til tjener for alle, for å vinne de fleste, og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven — om jeg enn ikke selv er under loven — for å vinne dem som er under loven; for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov — om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus — for å vinne dem som er uten lov; for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det [forat jeg kan bli en som deler det med andre, NW].» — 1 Kor. 9: 19—23.

Og på samme måte som apostlene noen ganger fisket hele natten uten å få noe fisk, på samme måte kan Jehovas menneskefiskere i dag arbeide lenge og tilsynelatende bare oppnå små resultater. Men likevel er det umaken verd, som følgende brev fra noen misjonærer viser:

«Selvfølgelig er det noen dager da vi nesten ikke får levert en eneste brosjyre eller traktat, trass i at vi på grunn av loven ikke kan be om noe bidrag. Men andre ganger har vi større hell med oss. Vi kan ikke si at det ikke er flere får-lignende mennesker her i vårt distrikt og at vi der for ikke behøver å gå mer fra hus til hus. Det er fremdeles noen mennesker som ikke har hørt om oss og enda flere som ikke vet hvorfor vi egentlig er her og hva vi egentlig gjør. Etter ni måneder har vi seks bibelstudier hjemme hos folk, og det var en dame som tok standpunkt og ble døpt etter å ha studert med oss i fem måneder. Selv om det er vanskelig å finne interesserte fordi menneskene er så redde for hverandre, må vi likevel ha en positiv innstilling. Med en negativ innstilling kan man ikke være utholdende, og blir lettere trett. Hvis man ikke er tålmodig nok, vil man snart tape sitt formål av syne.» Ja, menneskefiske krever utholdenhet.

Jakt etter velvillige mennesker

På grunn av kristenhetens hyrders utroskap og likegyldighet med hensyn til velvillige menneskers åndelige behov, sies det om disse at de er atspredt på hvert fjell og hver haug og at de har gjemt seg i bergkløftene. Nå, før Harmageddon bryter løs og det blir for sent å flykte, må de letes fram og tilskyndes av jegerne til å komme fram og vise at de er for Jehova Gud og hans rike.

Når man skal på jakt, må man være modig, utholdende, våken, rask til å handle og stadig holde seg på sporet og jage etter viltet; man må lete grundig i isolerte og fjerntliggende strøk og ikke gå forbi noe sted uten å undersøke der, spesielt ikke de stedene der dyrene pleier å komme for å finne mat og drikke eller hvile i trygghet, og man kan til og med legge ut noe mat som dyrene liker, som de vil få teften av og bli tiltrukket av, slik at de blir lokket til å vise seg. Når man er på jakt, må man stadig være vaktsom og vente i håp. Når mange jegere arbeider sammen, omringer de et bestemt område som de har avdelt, og så beveger de seg jevnt og rolig inn mot midten og slår i buskene eller krattskogen etter som de nærmer seg hverandre for å jage opp sitt bytte, Slik arbeider de sammen i enhet og forsøker i fellesskap ikke å la noe unnslippe, og de hjelper og støtter hverandre. De bærer sitt utstyr med seg, holder sine øyne og ører åpne, frykter ikke for skapninger, og de handler raskt når de skal bruke noe av utstyret sitt.

Alle de ovennevnte trekk ved jakt har sitt motstykke i vår tids jakt på velvillige mennesker. I en slik jakt må man også være modig, slik at man kan la være å bry seg om menneskenes hån og spotten fra sine kjenninger og slektninger og dem som gir seg ut for å være ens venner, og fortsette jakten. Man må også da gå til de fjerneste og mest utilgjengelige steder i sitt distrikt, reise til isolert distrikt og gjennomarbeide distriktet så grundig at det ikke blir stående igjen noe hus hvor vitnesbyrdet ikke er avlagt. I denne jakten er det også nødvendig at noen reiser ut som misjonærer til distrikter hvor det aldri er blitt avlagt noe vitnesbyrd, akkurat slik som apostelen Paulus gjorde, og det er dessuten påkrevet at forkynnelsen noen steder blir utført under jorden, slik det i dag blir gjort av Jehovas vitner i slike totalitære land som Den dominikanske republikk, Spania og landene bak jernteppet.

Ifølge Jehovas vitners årbok for 1955 er det nå over 580 000 kristne vitner for Jehova som er med på å drive jakt og fiske for å finne velvillige mennesker. De åtti millioner timer som de brukte i denne virksomheten i fjor, representerer meget hardt arbeid, men samtidig også stor lykke og en strålende framgang. Fordi dette arbeidet er så viktig, setter de det foran alt annet, akkurat som Jehova befalte Jeremias og Kristus Jesus befalte sine disipler å gjøre. Og akkurat som Jesu og hans apostlers og andre disiplers liv var rikt og lykkelig på grunn av deres tjeneste for Gud og til beste for deres medmennesker, på samme måte vil Jehovas tjenere i vår tid få nyte et rikt og lykkelig liv i samme utstrekning som de tar del i jakt- og fiske-gjerningen. Snart vil Jehovas hevn komme til uttrykk, noe som også Jeremias forutsa, og da vil det ikke lenger bli drevet jakt og fiske for å finne velvillige mennesker. Gjør du alt hva du kan før det blir for sent?