Innvielse til Jehova
«Se, jeg kommer . . . for å gjøre, Gud, din vilje.» — Heb. 10: 7.
1. Hvilke personlige spørsmål blir omkring to millioner mennesker stilt overfor med hensyn til det som Vakttårnet søker å framheve?
DU ER en av Vakttårnets omkring to millioner lesere, og du er sikkert klar over at hvert nummer av dette bladet søker å fremme tilbedelsen av Jehova Gud. Hvilken betydning har tilbedelsen av ham for deg personlig? Nøyer du deg med å ta religionen som det faller seg, eller inntar den en viktig eller kanskje overordentlig betydningsfull plass i ditt liv? Hvis du er godt inne i Bibelens sannheter, er du blitt rikt velsignet åndelig sett, og du har i likhet med hundretusenvis av andre mennesker over hele verden en velsignet anledning til å gå fram i kunnskap om og forståelse av universets store Gud. Er dette en viktig sak for deg? Har sannheten frambrakt en tilbedende holdning i ditt hjerte og sinn? Kanskje har den det, og kanskje har den det ikke. Det er prisverdig at du tar deg tid til å lese disse ordene og forhåpentligvis også til å slå opp skriftstedene og studere denne og etterfølgende artikler, for det viser at du har mot til å undersøke Bibelen og nærer ønske om å kjenne sannheten, og dessuten at du ikke er preget av latskap, likegyldighet eller feighet med hensyn til Guds Ord.
2. Kan en komme utenom spørsmålet om prinsipper kontra bekvemmelighetshensyn ved en overlagt mangel på interesse?
2 Du vil kanskje bli forbauset over den grunn mange mennesker angir for at de ikke gir akt på Rikets budskap. Når vi henleder folks oppmerksomhet på Bibelens enkle og skjønne lære, bevisene for at mange profetier nå går i oppfyllelse, det store tegn som viser at Kristus Jesus er nærværende som konge i sitt rike, og det glederike arbeid som blir utført av den nye verdens samfunn som nå er i virksomhet, er det mange som sier: ’Det er deres fortolkning av Bibelen, andre fortolker den annerledes, og jeg kunne godt fortolke den på min egen måte. Derfor er jeg ikke interessert.’ Slike mennesker er ikke interesserte fordi de ikke ønsker å være det. Men vi kan være sikker på at de fra nå av og gjennom hele resten av sitt liv stadig vil bli stilt overfor spørsmålet om å bestemme sin handlemåte ut fra prinsipper eller ut fra bekvemmelighetshensyn, og dét selv om de fortsetter å innta en overlagt uinteressert holdning overfor Jehova Gud og hans Ord. Dette er tilfelle av den grunn at vår dag er en dommens dag. — Se Vakttårnet for 1. oktober 1952.
3. Hva kan grunnene være til en overlagt uinteressert holdning overfor Bibelens opplysninger, og hva er det å si om feighet i denne forbindelse?
3 En slik holdning til bibelsk opplysning skyldes kanskje latskap — at vedkommende er tiltaksløs og mangler initiativ til å bruke sitt sinn til å tilegne seg Guds tanker — eller den skyldes kanskje rett og slett likegyldighet. I begge tilfelle viser man ved en slik holdning ringeakt for Guds Ord, for det er faktisk ensbetydende med å si at etter som forskjellige mennesker har forskjellige forestillinger, så er den allmektige Guds tanker ikke noe å bry seg om. En slik holdning kan imidlertid også ofte skyldes feighet. Den er feig hvis årsaken er at vedkommende er redd for sannheten, redd for det ansvar som følger med kunnskapen om sannheten, redd for å bli klar over at hans egne ugudelige gjerninger virkelig er urettferdige, i strid med rettferdighetens og anstendighetens prinsipper som finnes i den eneste sanne Guds Ord, etter som Han er en absolutt redelig og hellig Gud. Hvordan stiller du deg til Jehovas Ord?
4. Hvordan kan vår glede og ærbødighet bli forøket?
4 Vi må være på det rene med at forståelsen og antagelsen av Bibelens sannheter ikke er et spørsmål om å veie to forskjellige menneskers oppfatning mot hverandre. Det er spørsmål om å anerkjenne eller forkaste det Jehova Gud selv har latt nedtegne i sitt Ord for derved å undervise menneskene i rettferdighet og i sin tilbedelse. Bibelens vidunderlige sannheter som stadig blir framhevet og respektert i bladet Vakttårnet, har gjort livet lykkelig for mange hundretusen mennesker, ja, de har gledet deres hjerte og gitt dem større ærbødighet for Gud. Hvordan er det i ditt tilfelle? Hvordan reagerer du på studiet av Bibelen?
Tilbedelse
5. I hvilken utstrekning kan planter og dyr og den livløse del av skaperverket prise Skaperen?
5 Rundt omkring oss ser vi meget som er til pris og ære for Jehova, Skaperen, på sin egen måte, men som ikke har mulighetene til å tilbe ham som vi har. Det livløse skaperverk som blir omtalt billedlig i den 19. Salme, «synger» Jehovas pris. «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.» (Sl. 19: 2) De som bebor Guds himmelske bolig og hans nye verdens nye himler, synger Jehovas pris og tilber ham, men kan vi si det samme om de bokstavelige stjerner og solen og fjellene? Nei, selvfølgelig ikke. En vakker edelsten reflekterer den ære som omgir ham som har skapt den, men den kan ikke dyrke den rene religion, for den er livsløs. Vi kjenner til alt det vakre i naturen som forskjønner vår jord. De uvirksomme liljene på marken ærer sin Skaper i sin skjønnhet, men er de med på å tilbe ham? Nei, selvfølgelig ikke. De interessante dyreskapningene som vi er så glad i, lever sitt liv og tjener sin hensikt og vitner om Jehovas beundringsverdige egenskaper. Men kan løvinnen eller ungløvene, ravnungene, stengjetene, eslet, villoksen, strutsen, hesten, gresshoppen, ørnen eller noen av de andre levende skapninger i luften, på landjorda eller i havet tilbe Gud? (Job 39: 1—33) Vi vet at ingen av dem kan tilbe Jehova Gud. Og hvorfor ikke? Fordi de ikke er fornuftbegavede. Et av formålene med denne og lignende artikler er å vise forskjellen mellom menneskene på den ene side og dyr, planter og uorganiske ting på den annen side når det gjelder den rene tilbedelse, og hvilke muligheter denne forskjellen innebærer for deg.
6. Hvilke opphøyde egenskaper er mulige for menneskene og de skapninger som står høyere enn menneskene?
6 Den del av Jehova Guds skaperverk som vi er kjent med, og som står lavere enn menneskene, svikter aldri sitt formål, og vitner derved om Guds makt. Vi snakker ikke om rettskaffenhet, kjærlighet, redelighet og lignende egenskaper i forbindelse med skapninger som står under menneskene. De kommer bare på tale i forbindelse med menneskene og mer høyerestående skapninger enn dem i Guds skaperverk. Disse egenskaper hører med til tilbedelsen. Tilbedelse, ren religion, er utelukkende begrenset til den der av Guds skaperverk som er fornuftbegavet.
7. Hva er det som viser om et menneske er forstandig eller uforstandig?
7 Den som tilber Jehova, viser at han har virkelig forstand. (Ordspr. 1: 7; 9: 10) Hvis en såkalt «intelligent» skapning nekter å tilbe Jehova Gud, er han et mislykket individ. En slik unyttig menneskeskapning kommer til å bli til jord igjen. Det er godt, for det er bedre at det finnes et dyr eller en blomst eller en sten enn et menneske som mangler forstand. (Sl. 14: 1) «Det er en ånd i mennesket, og den Allmektiges åndepust gir dem forstand.» (Job 32: 8, AS) Den forstand som ifølge disse ordene er gitt menneskene, vil si fornuft, intelligens, innsikt, oppfatningsevne, klokskap og visdom til å velge den rette handlemåte.
8. Fortell hvilket fornuftig spørsmål alle mennesker bør stille, og hvordan det må besvares.
8 Hvordan blir Jehova tilbedt av sine fornuftbegavede skapninger? Man kan spørre: Hvordan kan jeg tilbe Gud? Man bør faktisk stille dette spørsmål. Det er dumt å unngå spørsmålet og ikke bry seg om det. Det er vårt ønske å henvise til hva Gud selv svarer i sitt Ord Bibelen, og vi håper og stoler på og ber om at de livsviktige bibelske sannheter angående dette spørsmål vil bli verdsatt og tatt til følge av mange av våre lesere etter som det er nødvendig for deres evige velferd. Det er påkrevet at alle som vil tilbe Gud, først og fremst foretar en personlig innvielse til Jehova.
Innvielse til Jehova
9. Hva er den høyeste stilling et menneske kan ha, og hvilke nedrige ting kan hindre dem i å oppnå den?
9 Det er ved sin innvielse til Jehova Gud at et menneske kommer i sin rettmessige stilling som skiller seg ut fra den stilling alle de av Guds skapninger som er lavere enn menneskene befinner seg i. Denne stilling er det høyeste og edleste et menneske kan trakte og hige etter, og alle mennesker som ønsker å få liv, må innvie seg til Ham. (Joh. 17: 2, 3; Sl. 119: 1, 2) Når et menneske ut fra Bibelen lærer å forstå hvordan Jehova er, er det bare selviskhet som kan hindre ham i å innvie seg til Jehova Gud. Hvordan det? Er det ikke mange mennesker innen mange religioner som ikke er innvigd til Jehova Gud? Jo, Jehovas innvigde tjenere på jorden er faktisk i fåtall, men det finnes mennesker av alle samfunnslag og typer blant dem. Man kan med rette si at alle er innvigd til ett eller annet. Hva er i veien med den innvielse folk i sin alminnelighet har foretatt? Det som er i veien, er at de ikke har innvigd seg til universets allmektige Gud, som alene har navnet Jehova, men til egeninteressen eller en annen sak eller en annen gud, og derfor blir ikke de innvigde ført henimot evig liv til Jehovas pris.
10. Forklar hva de kristnes innvielse går ut på.
10 Innvielse innebærer en erklæring, en bekreftelse, et høytidelig løfte, en hengivelse. Det betegner den handling å sette noe til side for eller hengi det til et særlig formål, eller en handling hvorved en person eller ting blir helliget et eller annet formål eller bruk. De kristnes innvielse er deres hele og fulle hengivelse til tjenesten for eller tilbedelsen av Jehova Gud. Det er den handling hvorved de sier seg villig til å gå helt inn for å gjøre Jehova Guds vilje ved Kristus Jesus uforbeholdent og betingelsesløst. Hvordan kommer så hans vilje til uttrykk? Gjennom sekter og trossamfunn? Gjennom planer som er lagt av mennesker eller menneskelige organisasjoner? Nei, Guds vilje kommer til uttrykk i Bibelen og blir klargjort ved Guds hellige ånd, og innvielse betyr derfor at man for ettertiden må leve et hellig liv, atskilt fra den fordervede verden, og at man må tjene Jehova Gud.
11. Hvordan reagerer folk flest på spørsmålet om innvielse, går det an å komme utenom dette spørsmålet, og hvordan kan du være et velsignet menneske?
11 «Jeg kan ikke gjøre det,» tenker mange. «Jeg kan ikke sette Gud først i mitt liv. Jeg vil la mine egne interesser og de ting og personer som står meg nær, komme i første rekke, og Gud i annen. Jeg vil selvfølgelig tjene Gud og av og til når det er beleilig, vise at jeg anerkjenner ham, men innvie meg til Jehova — hvordan kan jeg gjøre det?» Ja, slik er det mange som reagerer. Det er mange av dette blads lesere som ikke har innvigd seg til å tjene Jehova. Som før nevnt er det egeninteresse og selviskhet som hindrer et menneske i å innvie seg til Jehova. Dette spørsmål er ikke til å komme utenom. Man må ta standpunkt til det. Innvielse innebærer en avgjørelse. Du må avgjøre hvorvidt du skal tilbe og tjene den Gud som har gitt deg livet, eller unnlate å ta hans Ord og hans vilje i betraktning i ditt liv. Hvis du vil innvie deg til å tjene ham i ærlighet og oppriktighet og ut fra kjærlighet til ham og for å vise din takknemlighet for hans godhet mot deg, da er du i sannhet et forstandig og velsignet menneske.
12. Fortell hvorfor en bør innvie seg til Jehova Gud.
12 Hvorfor bør en innvie seg til å gjøre Jehovas vilje, inngå en høytidelig overenskomst om å la seg lede av Guds Ord og handle i overensstemmelse med hans hensikter og bestrebe seg for å følge den høye norm han fastsetter i Bibelen? Hvorfor bør en gjøre dette? Man bør heller spørre: Hvorfor ikke gjøre dette? Vi bør hengi oss og innvie oss til Jehova Gud fordi han fortjener det. Hans egen fortjenstfullhet gjør ham berettiget til hengivenhet fra dem som elsker ham. (1 Pet. 1: 15, 16) Han fortjener vår lovsang, tjeneste eller tilbedelse. Han er midtpunktet for den sanne religion. Våre ord strekker ikke til for å beskrive hans store verd, og når et menneske setter full pris på ham i oppriktighet, er det nødt til å røre til at vedkommende innvier seg til ham, som forsyner oss med alt godt. Å sette full pris på Jehova betyr å verdsette ham etter fortjeneste eller til fulle, å føle en varm tilfredshet med og godhet for vår Gud og endelig å være takknemlig for det han gjør. Setter du pris på livet og dets velsignelser, på sannheten, på Guds åpenbarte Ord, på det han har gjort for menneskene ved sin Sønn Kristus Jesus, på hans rike som nå er opprettet i himmelen, på hans arbeid som nå har framgang på jorden, og på den nye verdens samfunn som nå er i virksomhet? Har du høy aktelse for dette? Enten avviser du det med forakt, eller også verdsetter du det i takknemlighet. Hvis du verdsetter det, verdsetter du også den Gud som skaffet alt sammen til veie, og du vil da innvie deg til å tjene en slik Gud. En full verdsettelse fører til innvielse. Innvielse til Jehova er innvielse til livets store Kilde. Det er den handlemåte som må følges av alle som ønsker å få liv, og det er derfor i sannhet en meget forstandig handlemåte. — Ordspr. 14: 27.
13. Hva viser man ved sin innvielse og hva fører innvielsen til?
13 Mange mennesker sier som så: «Jeg tror at alt vil gå bra hvis vi bare gjør vårt beste og prøver å gjøre rett og skjel for oss.» Dette er imidlertid ikke Bibelens ord — det er selvbedrag. (Ordspr. 14: 12) De menneskene som «alt vil gå bra» for, er de som får evig liv, og det er umulig å få evig liv hvis en er avskåret fra livets Kilde, den store Skaper, den levende Gud. Hans levende Ord lar oss ikke være i tvil om dette. Ved sin innvielse viser man at man stoler fullt og fast på Jehova og har tillit til ham, og at man er overbevist om at Jehova er Gud, at Gud har rett, at hans sak vil bli kronet med seier, at det ikke finnes tvil i ens sinn, og at en er lykkelig og glad over å ta standpunkt på Jehova Guds side.
14. a) Les hva Jesus sier i Johannes 3: 19—21, og fortell deretter med dine egne ord hva som framgår derav. b) Hva skal vi undersøke for å få oppmuntring, og forsikring angående de kristnes innvielse i vår tid?
14 Kristi Jesu ord i Johannes 3: 19—21 (NW) er kraftige og avslørende. Han sier der: «Nå er dette grunnlaget for dommen, at lyset er kommet inn i verden, men menneskene har elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For den som praktiserer skammelige ting, hater lyset og kommer ikke til lyset, forat hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør det som er sant, kommer til lyset, forat det skal bli tilkjennegitt at hans gjerninger er blitt gjort i harmoni med Gud.» Det grunnlag for dommen som er omtalt her, er ikke forandret, og hele spørsmålet blir derfor tydelig framlagt for oss som fornuftbegavede skapninger som har sitt lys fra Guds sannhetsord, Bibelen. Kristus Jesus var innvigd til Jehova, og han var et mønstergyldig eksempel til etterfølgelse for de kristne. Alt før hans tid var spørsmålet om innvielse aktuelt i forbindelse med tilbedelsen av den sanne Gud. I etterfølgende artikkel skal vi derfor gi en liten historisk oversikt som kan være til oppmuntring og forsikring for oss nå på denne herlige dag da det teokratiske rikes opprettelse finner sted.