Motstand stimulerer interessen

Selskapet Vakttårnets misjonærbåt «Håp» kom til Spencer’s Cove, og det ble gjort forespørsel om muligheten til å få bruke en skolebygning som tilhørte Den forente kirke, men ansvarshavende mente at han ikke hadde myndighet til å gi slik tillatelse. Vi spurte da om vi kunne få bruke Den anglikanske kirkes kvinneforenings lokale. Etterat komitéen hadde overveid saken, besluttet de at vi kunne få bruke lokalet til et bibelsk foredrag. En av byens ansvarshavende forretningsmenn nektet imidlertid å gi oss nøkkelen.

Befolkningen i Spencer’s Cove reagerte på en uventet måte på dette forholdet, og det ble samtaleemne i hele den lille byen. Det ble sendt telegram til presten, og han kom til byen for å holde et møte der neste dag. Mange av kvinnene var så harme på grunn av den vendingen saken tok at de truet med å skrive seg ut. En dame uttalte at vi kunne ha fått bruke hennes forstue hvis vi hadde spurt henne.

Ganske riktig ordnet hun det også slik med sin nabo at hun kunne få foredraget hjemme hos seg. Dagen etter sendte hun beskjed til båten om at vi kunne komme hjem til henne og holde det bibelske foredraget. Til tross for at det samtidig ble holdt et spesielt møte angående den episoden som hadde funnet sted dagen før, var huset fylt til trengsel. Neste kveld ville de ha et annet foredrag i et annet hus, og det ble øyeblikkelig truffet tiltak for å oppfylle dette ønsket. Atter en gang ble det fullt hus, vel å merke uten at vi hadde gjort noe for å kunngjøre møtet. Alt sammen ble ordnet av medlemmene av de interesserte familiene. Det ble båret stoler fra nabohusene forat tilhørerne skulle få sitte.

Det er sant som apostelen Paulus sier i 2 Korintierne 13: 8: «Vi makter ikke noe mot sannheten, men bare for sannheten.»