Hvorfor undersøke Bibelen?

PRESTENE i våre dager ynder å komme med slike bemerkninger: «Jeg ser slik på det at . . .» «Såvidt jeg forstår . . .» eller «Nåvel, det er din måte å se det på.» Hvor annerledes var ikke Jesus! Han sa aldri: «Såvidt jeg kan forstå, så må det og det være rett,» og lot det være underforstått at andre kanskje ville forstå saken annerledes. Jesus og apostlene visste at en lære enten var rett eller gal, enten sann eller falsk. De slo seg ikke til ro med noen halve sannheter, vage og ubestemmelige mellomting mellom sannhet og løgn.

Hvorfor er det så store forskjell på våre dagers religiøse ledere og Jesus og hans apostler? Jesus og hans apostler kjente sannheten. De var overbevist om at de forkynte sannheten. De betraktet aldri Bibelen som en fele man kan spille en hvilken som helst melodi på, men de erkjente at De hebraiske skrifter, den del av Bibelen som da var skrevet, var Guds sanne Ord, og de var klar over at de måtte følge det nøye. Likevel har mange av våre dagers prester akkurat den motsatte innstilling. De er etter alt å dømme sterkere opptatt av andre spørsmål og langt mindre overbevist om betydningen av sin lære og Bibelens ekthet og verdi som en sikker veileder.

Selv om Jesus var Guds Sønn, formastet han seg ikke til å mene at han hadde rett til å gå utenom de inspirerte skrifter. Nei, han tjente i stedet som et enestående eksempel ved å basere sin myndighet utelukkende på disse skrifter. Denne bibelske framgangsmåten er logisk, for etter som Bibelen ble inspirert av Jehova Gud og etter som Jesus var hans representant, måtte vi vente at Jesus ville handle i harmoni med disse inspirerte skrifter.

Da Jesus avviste fristeren, Satan, gjorde han det ikke med disse ord: «Nåvel, det er din måte å se det på.» Han gjorde det ved tre ganger å henvise til det som står skrevet. Da han beviste at Johannes’ gjerning skulle gå forut for og legge grunnlaget for hans egen, henviste han atter til det som står skrevet, og det samme gjorde han da han forklarte hvorfor han drev pengevekslerne ut av templet, da han forklarte at han snart skulle forrådes og dø og da han gjorde sine etterfølgere oppmerksom på den forvirring som skulle komme over dem på det tidspunkt. — Matt. 4: 4, 7, 10; 11: 10; 21: 13; 26: 24, 31.

Han fordømte de selvrettferdige fariseerne ved å sitere noe Esaias hadde skrevet. I synagogen i Nasaret leste han opp sin bemyndigelse til å forkynne, som også sto skrevet i Esaias’ bok. Da han skulle besvare spørsmålet: «Hva skal jeg gjøre forat jeg kan arve evig liv?» henviste han til det som står skrevet i moseloven. Ut fra de inspirerte skrifter forklarte han at han skulle bli forkastet og drept. Han sa: «Alt det måtte oppfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om meg.» Han gjorde også oppmerksom på at de skrevne profetier forutsa at han skulle oppstå på den tredje dag. — Mark. 7: 6; Luk. 4: 17—21; 10: 25, 26; 18: 31—33; 24: 44, 46.

For en inngående kjennskap han hadde til De hebraiske skrifter! Og for et enestående eksempel han var for oss ved at han ikke baserte sin virksomhet på menneskers tanker, men på Guds skrevne Ord!

Jesu disipler var også fortrolig med Skriften og anerkjente dens betydning som en pålitelig veileder. De så at Jesus oppfylte profetier som var skrevet for lenge siden, og de henledet oppmerksomheten på dette i sine skrifter. Paulus henviste mange ganger til De hebraiske skrifter og viste at også han var fortrolig med dem, stolte på dem og erkjente deres betydning. Han sa: «Jeg tror alt det som er skrevet i loven og i profetene.» Ja, de første kristne la tydelig for dagen at de ikke satte sin lit til sin egen forstand, men at de trodde, godtok, kjente og rettet seg etter det som allerede sto skrevet i Guds Ord, Bibelen. — Ap. gj. 24: 14; Luk. 3: 4; Joh. 2: 17; 12: 14, 15; Ap. gj. 13: 29, 33.

Hvorfor er det så viktig å ha en rett kunnskap om Bibelens innhold? Jo, fordi vi ikke kan oppnå frelse og rettferdiggjørelse ved egen makt eller på noen annen måte enn ved den foranstaltning Jehova har truffet. Og Bibelen viser hva denne foranstaltning er og hva vi må gjøre i den anledning.

Paulus sa at Jesus ble «opphav til evig frelse for alle dem som lyder ham». Men legg merke til ordene: «For alle dem som lyder ham.» For å kunne lyde ham må du kjenne hans instrukser. Hvor kan du lære dem om ikke i de hellige skrifter? Apostelen nevnte ingen annen kilde da han skrev til den unge Timoteus: «Da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» — Heb. 5: 9; 2 Tim. 3: 15.

En slik sunn tro er ikke blind, men opplyst. Den er basert på kjensgjerninger, logikk, forståelse og tillit. Den er basert på kunnskap om Gud og hans hensikter, om grunnen til at gjenløsningen ble brakt i stand, og om resultatet av dette. Og denne kunnskap beveger deg til å vise en sunn tro både på Jehova Gud og hans Sønn Kristus Jesus. Bibelen, den boken som bygger opp denne troen, er mektig. Den kan forandre ditt liv, gi deg nye mål å arbeide for og forvandle din personlighet.

Men når Bibelen har en slik kraft, hvorfor er da så mange av vår tids religioner så svake åndelig sett? Jo, fordi deres ledere er altfor ivrige etter å fortelle hvordan de ser på saken eller hvilken filosofi de har utviklet. De er mer opptatt av sine egne meninger om hvordan presteskapet bør tjene, enn av Guds egne instrukser om hvordan de bør undervise. Og til og med når de henviser til Bibelen, hender det altfor ofte at de på en latterlig måte misbruker skriftstedene for å støtte opp om sine egne forutfattede meninger i stedet for å holde seg til det Bibelen virkelig lærer.

Det finnes imidlertid også noen som i likhet med Jesus, apostlene og resten av de første kristne vil innrette sitt liv og sin tro etter det som står skrevet. Deres tro er sterk, og deres handlemåte forstandig, og når de handler i overensstemmelse med sin kunnskap, vil den føre til frelse. Det er mulig for deg å oppnå en slik tro og tilegne deg en slik kunnskap. Du kan gjøre det ved å studere Bibelen og adlyde dens instrukser. Du har derfor all god grunn til å tilegne deg nøyaktig kunnskap om Bibelen og dens innhold. Vil du gjøre det?

Bibelstudium er et krav til konger: «Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for seg i en bok. Og den skal han ha hos seg og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte [Jehova] sin Gud.» Det er også nødvendig for hver enkelt av oss å granske Bibelen: «For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom.» — 5 Mos. 17: 18, 19; Rom. 15: 4.