Spørsmål fra leserne
• Kjempet apostelen Paulus virkelig mot ville dyr på arenaen, slik som det ser ut til av 1 Korintierne 15: 32: «Var det på menneskelig vis jeg stred med ville dyr i Efeseus, hva vinning har jeg da av det?» — M. H., U.S.A.
I den danske utgaven av Vakttårnet for 1. desember 1944 ble dette skriftstedet kommentert slik: «Det er ikke grunn til å tro annet enn at apostelen Paulus i de år han tilbrakte i Efesus, må ha blitt grepet av sine fiender og slept inn på arenaen for å kjempe med ville dyr og på mirakuløst vis er blitt befridd av Herren, nøyaktig liksom Daniel ble reddet fra løvene.»
Fra Efesus skrev Paulus til korintierne: «For meg tykkes at Gud har vist oss apostler fram som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og for mennesker.» (1 Kor. 4: 9) Det var et stadion i Efesus, og på arenaen der kjempet gladiatorene for tusener av tilskuere. Av og til ble mennesker som var dømt til døden, vist fram der og tvunget til å stride mot ville dyr på arenaen, slik at dødsdommen mot dem ble eksekvert på den måten, mens store menneskemasser var vitne til dette blodige skuespillet fra sine plasser i teatret eller på tribunene. Det er meget mulig at apostelen Paulus måtte gjennomgå en slik ildprøve, men at han ble befridd fra de ville dyrene, akkurat som han ved en annen anledning ble beskyttet mot skade da han ble bitt av en orm, og akkurat som Daniel ble befridd fra løvehulen. — Ap. gj. 28: 3—6.
Mange hevder at Paulus talte i bilder da han snakket om at han hadde stridd med ville dyr i Efesus, og de påstår at han mente sine konflikter med dyriske, bestialske mennesker som var imot hans forkynnelsesarbeid. De sier at en romersk borger, slik som Paulus, neppe ville bli kastet ut på arenaen. De sier også at hvis det hadde funnet sted noe så enestående som at Paulus var blitt reddet fra arenaen, ville han sikkert ha omtalt det mer spesielt, og at Lukas ville ha berettet om det i detaljer i Apostlenes gjerninger. Det er mulig at Paulus talte i bilder og at villdyrene han tenkte på, var hans menneskelige motstandere.
Men bare det at Lukas forholder seg taus, motbeviser ikke at det fant sted en bokstavelig befrielse, og man kan neppe påstå at Paulus ikke omtalte det, i betraktning av hans ord i 1 Korintierne 4: 9 og mer spesielt hans senere kommentarer i 15: 32. Han fortalte kanskje ikke om det i detaljer i dette brevet fordi andre detaljerte beretninger allerede kunne ha nådd fram til korintierne. Det er sikkert at Paulus fikk gjennomgå uvanlige prøvelser i Efesus, og det later til at korintierne kjente til det, for Paulus henviste til sin overveldende opplevelse da han straks etter skrev til korintierne igjen: «For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mer enn vi kunne bære, så vi endog mistvilte om livet; ja, vi hadde oppgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppvekker de døde, han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og heretter vil fri oss derfra.» — 2 Kor. 1: 8—10.
Disse ordene kan virkelig passe på en kamp med villdyr på arenaen og en befrielse derfra som Jehova sto bak. De virker for sterke til at de bare skulle beskrive eller henvise til det oppløpet som sølvsmeden Demetrius fikk i stand, som noen påstår. Det var imidlertid ikke Paulus som hadde de største vanskeligheter da, men hans reisefeller Gajus og Aristarkus og Aleksander. Paulus gikk ikke engang inn i teatret, selv om han gjerne ville det, for hans disipler tillot ham ikke å sette seg i fare på den måten. (Ap. gj. 19: 23—41) Paulus var ikke slik at han overdrev når han fortalte om den forfølgelse han var blitt utsatt for. Han nevner i forbigående mange trengsler han har hatt, uten å gå i detaljer, og blant disse nevner han «ofte i dødsfare». En av disse gangene han var i dødsfare, kunne godt ha vært under en kamp mot ville dyr på arenaen i Efesus. — 2 Kor. 11: 23—27.