Stopp ondskapen — framkall godhet

DEN eneste måte man kan stoppe en kretsgang av ondskap på, er å kutte den over tvert ved hjelp av godhet. Ondskapens malstrøm vil bare hvirvle hurtigere og hurtigere hvis man gjengjelder ondt med ondt, lar hat framkalle hat eller øver vold som svar på vold, og de som befinner seg i slike strømhvirvler, vil bli trukket under. Det er bare en kraftig mann som kan klare å svømme mot en malstrøm, og på samme måte kreves det åndelig styrke for å kunne motstå en ond kretsgang ved å gjøre godt. Det er ikke bare en prøve på mandighet; det er også en prøve på gudfryktighet.

Jesus framholdt dette: «Dere har hørt at det er sagt: ’Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Fortsett å elske deres fiender og å be for dem som forfølger dere, så dere kan vise at dere er sønner av deres Far som er i himlene, for han lar sin sol gå opp over onde mennesker og over gode, og lar det regne over rettferdige mennesker og over urettferdige. For dersom dere elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også skatteoppkreverne det samme? Og dersom dere bare hilser på deres brødre, hva usedvanlig gjør dere da? Gjør ikke også menneskene fra folkeslagene det samme? Dere må følgelig være fullstendige, som deres himmelske Far er fullstendig.» — Matt. 5: 43—48, NW.

Apostelen Paulus skrev følgende til de kristne i Roma: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt.» Han ga et lignende råd til dem i Tessalonika: «Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt.» Dette er lett å forkynne, men vanskelig å praktisere; men Paulus både forkynte og praktiserte det: «Blir vi skjelt ut, velsigner vi; blir vi forfulgt, finner vi oss i det; tales det ille om oss, gir vi gode ord igjen.» — Rom. 12: 17; 1 Tess. 5: 15; 1 Kor. 4: 12, 13, LB.

Jesus hadde denne form for gudfryktighet i rikt mål, og vi har fått befaling om å la ham være det mønster vi skal følge: «Når han ble hånt, hånte han ikke igjen. Når han led, truet han ikke, men fortsatte med å overgi seg til ham som dømmer rettferdig. Ja, dere ble i virkeligheten kalt til denne løpebane, for Kristus selv led for dere og etterlot dere et mønster forat dere skal følge nøyaktig i hans fotspor.» — 1 Pet. 2: 23, 21, NW.

Folk flest praktiserer det prinsipp å være hyggelig mot dem som er hyggelige mot dem selv, respektere dem som respekterer dem selv, bli sint på dem som er sinte på dem selv, og slå dem som slår dem selv. Men hvis du følger en slik handlemåte, er det ensbetydende med at du lar andre forme deg, avgjøre din oppførsel og gjøre deg til det du er. I virkeligheten gjør de deg til det de selv er ved at de får deg til å etterligne seg. Hvis dine former for livsførsel er verdige, hvorfor gir du da avkall på dem til fordel for andres? Hvorfor lar du andres ondskap være sterkere enn din egen godhet? Å gjøre slik er ensbetydende med at du fornekter deg selv, det du er og de prinsipper du verdsetter. Etterlign heller Jesus, for han holdt fast på det han var, og lot seg ikke påvirke av den ondskap som omga ham: «Er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte seg selv.» — 2 Tim. 2: 13.

Hvis du er sterk nok til å stoppe en ond kretsgang med godhet, kan du kanskje sette i gang en godhetens kretsgang. «Mildt svar stiller harme.» Ditt milde svar betyr ikke at du er vek, men at du er sterk, og den vrede føler denne sannhet. Menneskenes vanlige handlemåte består i å gjengjelde like for like, men når du bryter med dette ved å vise godhet, vil du forandre kretsgangen fra å være ond til å bli god. «Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.» «Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen.» Det kan være det tar tid før din godhet innbringer en høst av godhet fra andre. Du kan ikke så korn den ene dagen og høste moden hvete den neste. Ikke desto mindre er det slik at «hva et menneske enn sår, det skal han også høste; la oss da ikke holde opp med å gjøre det som er rett, for i sin tid skal vi høste, om vi ikke gir opp». — Ordspr. 15: 1; 11: 25; Pred. 11: 1; Gal. 6: 7, 9, NW.

Jehova Gud sådde kjærlighet til menneskene, og han høster kjærlighet fra dem som ikke er ufølsomme overfor hans godhet. Gud skapte den jorden vi lever på, den luften vi innånder, de planter og dyr vi spiser, og det vannet vi drikker. Det er mange mennesker som tar alt dette for gitt og aldri takker ham. De arbeider, tjener penger og kjøper fin mat, så hvorfor takke Gud for det? Slik tenker de. Bonden kan så frø og vanne og dyrke plantene, men han kan ikke få det til å gro på egen hånd: «Derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst.» Forsøker du å spore opp kilden til dine velsignelser, vil du alltid finne at veien stopper hos Gud. Dette er en uomtvistelig sannhet som gjelder både gode og onde mennesker. — 1 Kor. 3: 7.

Men onde mennesker nekter å erkjenne at de står i gjeld til Gud. Den kjærlighet som Gud sår blant dem, faller på ufruktbar grunn, og det eneste resultat man kan spore, er likegyldighet eller mangel på tro. Men med takknemlige mennesker, sanne kristne, er det annerledes. Den kjærlighet Gud utøser, vinner gjenklang og gjengjeldende kjærlighet: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» Det betydeligste uttrykk for Guds kjærlighet er det at han tilveiebrakte gjenløsningen ved Jesus: «Kjærligheten er i denne forbindelse ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn som et sonoffer for våre synder.» Men likevel er det ytterst få som i ord og gjerning elsker Gud som et resultat av at de på en tilbørlig måte verdsetter hans kjærlige foranstaltning: «For dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» — 1 Joh. 4: 19; 4: 10, NW; 5: 3, NW.

Stopp derfor ondskapens kretsgang ved at du går inn for å gjøre det som er godt. «La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn stadig det onde med det gode.» Og gjengjeld andres godhet med godhet. Besvar særlig den kjærlighet Gud viser mot oss, ved at du viser ham kjærlig lydighet. — Rom. 12: 21, NW.