En støvet bibel er ikke noe å le av

STØVETE bibler i kristne hjem lyder så meningsløst at det grenser til det komiske. Enkelte synes det er en god vits når de hører om såkalte kristne som ikke leser sin viktigste lærebok. De er omtrent like morsomme som en ingeniør som aldri har studert sine lærebøker, men det er ikke fullt så morsomt å kjøre over en av hans broer. De er omtrent like morsomme som en kirurg som aldri har lest sine bøker om anatomi, men du ville slutte å le hvis han kom inn i operasjonsstuen med en kniv og begynte å skjære på slump i kroppen din for å lete etter blindtarmen din.

Hvordan kan en kristen følge etter i Kristi fotspor hvis han ikke vet hvilken handlemåte Kristus fulgte? Hvordan skal du kunne gjøre det Kristus gjorde, og si det han sa, uten at du lærer hva han gjorde og sa? Det er i Bibelen en lærer om hans ord og gjerninger. Etter sin berømte bergpreken sa Jesus: «Hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygde sitt hus på fjell; og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.» Hvordan skal du kunne bygge opp en kristen livsførsel på trygg fjellgrunn hvis du ikke kjenner og gjør etter Kristi ord? — Matt. 7: 24, 25.

Hvis biblene samler støv i stedet for lesere, kan de sammenlignes med hele fjell av gull som aldri blir utvunnet. Hvis de som eier biblene, ikke leser dem, hvordan kan de da bli kjent med Jesu ord? Og hvordan kan de adlyde Jesu ord hvis de ikke kjenner dem? For mange er Bibelen en lukket bok fordi de aldri åpner den. For mange som åpner den, er den fremdeles lukket for deres forståelse. Den var lukket for den oppriktige etiopiske hoffmannen som holdt på å lese fra Esaias’ bok, for da Filip spurte ham om han forsto det han leste, svarte han: «Hvorledes skulle jeg vel kunne det uten at noen veileder meg?» Da veiledet Filip ham, og han forsto og ble døpt. — Ap. gj. 8: 31.

Den nødvendige veiledning kan være i form av muntlig forkynnelse, som i tilfellet med etioperen. Eller den kan være i trykt form, som i tilfellet med de bibelske hjelpemidler som Selskapet Vakttårnet utgir. Dette bladet er et av disse hjelpemidlene. Det er Jehovas vitners offisielle organ. Det retter vår oppmerksomhet på Jesu ord og hvor tvingende nødvendig det er å adlyde disse ordene. Hvis vi åpner Vakttårnet og leser det, vil det åpne Bibelen for vår forståelse når vi leser Bibelen.

Jehovas vitner må ikke la sine nummer av Vakttårnet samle støv, slik som enkelte mennesker lar sine bibler gjøre. Jehovas vitner holder ikke bladet Vakttårnet bare forat det skal bli sett omkring i huset, slik som enkelte såkalte kristne har bibler i sine hjem bare for syns skyld. Vitnene leser og studerer hele Vakttårnet, ikke bare bruddstykker av det slik som enkelte såkalte kristne som begrenser sin bibellesning til den siste fjerdedel av Bibelen og avviser de første tre fjerdedeler av den som foreldet.

For å få utbytte av et bibelsk hjelpemiddel må man åpne det og lese det. For å få utbytte av de kristnes grunnleggende og uunnværlige lærebok, Bibelen, må man åpne den og lese den. Det er ingen spøk å unnlate å gjøre det. Det er ingen spøk å kjøre over en svak bro. Det er ikke morsomt å bli operert av en udyktig kirurg. Langt mindre er det noen grunn til å le av at man ved å la Bibelen støve ned setter seg i fare for å miste det evige liv.