Er det nok å vise nestekjærlighet?
Mange mennesker lever det de kaller «et godt liv». Med dette mener de at de ikke gjør noe vondt mot andre, og at de ofte gjør godt mot dem i materiell henseende. Vil dette føre til evig liv? Eller kreves det noe mer?
KRISTUS Jesus uttalte den såkalte gylne regel: «Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» Det er nødvendig å følge denne regel for nestekjærlighet hvis man vil vinne evig liv i Guds nye verden. Noen mener imidlertid at Gud ikke krever noe mer enn at vi skal holde denne «gylne regel». Men gjør vi virkelig vår plikt mot Gud bare ved å gjøre godt mot andre? Viser Bibelen at den «gylne regel» er nok?
Når vi vender oss til Guds Ord, finner vi at man kan gå glipp av det evige liv selv om man er opptatt med gode gjerninger. Dette er et meget viktig punkt som blir framholdt av Kristus Jesus selv. Evangelisten Lukas beretter om en gang Jesus var innbudt til et hjem:
«Og det skjedde mens de var på vandring, at han kom til en by, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Og hun hadde en søster som hette Maria; hun satte seg ved Jesu føtter og hørte på hans ord. Men Marta hadde det meget travelt med å tjene ham; hun gikk da fram og sa: Herre! bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene om å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Jesus svarte og sa til henne: Marta! Marta! du gjør deg strev og uro med mange ting; men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal tas fra henne.» — Luk. 10: 38—42.
Marta var tydeligvis opptatt med å lage mange retter til et måltid, hun «hadde det meget travelt med å tjene ham». Hensikten var god — hun ville gjøre alt det beste hun kunne for Jesus. Martas søster Maria satte seg derimot ved Mesterens føtter «og hørte på hans ord». Maria forsto at det er viktig å få kunnskap, kunnskap om Gud og hans hensikter. Marta, som hadde det så travelt med mange ting i huset, ble ergerlig, og hun ba Jesus å si til Maria «at hun skal hjelpe meg». Jesus opplyste da Marta om hva som virkelig er nødvendig. Han sa at hun gjorde seg «strev og uro med mange ting», men at det bare er en ting som er virkelig viktig, og at Maria hadde valgt denne gode del.
Hva betyr så dette for oss? Jo, det betyr at det er ikke nok å tjene andre, og at det er mulig å ha det så travelt med mange ting, som kan være gode og bra i seg selv, at det kan føre til at vi går glipp av det evige liv. God og gagnlig virksomhet er i seg selv ikke nok.
Å ’høre på hans ord’
Jesus sa til Marta at Maria ’hadde valgt den gode del’, fordi hun «hørte på hans ord». Ja, Maria hadde sannelig valgt den gode del, for, som Simon Peter engang sa til Jesus: «Du har det evige livs ord.» Etter som Guds Sønn sier at det er viktigere å ta til seg denne kunnskap om «det evige livs ord» enn å tjene andre, forstår vi hva Jesus ville ha fram, nemlig at det må være det rette innbyrdes forhold mellom våre gode gjerninger mot vår neste og det at vi regelmessig sitter «ved Jesu føtter» og ’hører på hans ord’. — Joh. 6: 68.
De sanne kristne må derfor være lik Maria. Ved sin handlemåte må de vise at de virkelig tror på Jesu ord: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» — Matt. 4: 4.
Jehovas ord finner vi i Bibelen. Det er den boken vi må vende oss til. Fra den kan vi skaffe oss kunnskap om Jehova og hans hensikter. Det finnes ikke noe som kan erstatte denne kunnskap. Den er livsviktig, for frelsen avhenger av den. En av Kristi apostler sa: «Dette er riktig og antagelig i vår Frelsers, Guds, øyne, han hvis vilje det er at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til en nøyaktig kunnskap om sannheten.» (1 Tim. 2: 3, 4, NW) I en bønn til sin himmelske Far framhevet Jesus betydningen av å ha nøyaktig kunnskap: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
Når det er slik at kunnskap betyr liv, må det omvendte også være tilfelle, nemlig at mangel på kunnskap betyr død. Dette var tilfelle med israelittene i fortiden. Da de ble gjenstridige og nektet å ta imot undervisning fra Jehova, sa han til dem gjennom sin profet: «Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg.» (Hos. 4: 6) Hvis vi ikke anstrenger oss for å ta til oss nøyaktig kunnskap, vil Gud også forkaste oss. Han vil anse oss for ikke å ha en «rett innstilling for evig liv». — Ap. gj. 13: 48, NW.
Det største bud
Når vi gjennom studium av Bibelen kommer til en nøyaktig kunnskap om sannheten, forstår vi at det finnes et bud som er mer omfattende og betydningsfullt enn den «gylne regel» om nestekjærlighet. Guds Sønn viste oss dette i det rette perspektiv da han forklarte: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu. Dette er det største og første bud. Men det er et annet som er likså stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.» — Matt. 22: 37—40.
Nå blir det klarere for oss. Det er to livets bud, og begge er livsviktige. Vi må leve etter begge disse regler for å bli funnet verdige til evig liv. Men det er et bud som er større enn den «gylne regel» om nestekjærlighet, og det er budet om å elske Jehova av «alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu».
Hvordan kan vi vise denne slags kjærlighet til Gud? Bibelen svarer: «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.» (1 Joh. 5: 3) Selv om vi kanskje kan holde den «gylne regel» så godt som det er mulig for et menneske, vil vi komme til kort i vår kjærlighet til Gud hvis vi ikke holder Guds andre bud. Dette er en alvorlig sak.
Før man kan holde Guds bud, må man vite hva de går ut på. Dette bringer oss igjen tilbake til hvor livsviktig det er å få nøyaktig kunnskap om Guds Ord. Vi kan nå forstå hvorfor Jesus sa til Marta, som hadde den gylne regel i tankene, at Maria hadde valgt den gode del, fordi hun valgte å få kunnskap. Uten kunnskap kan vi ikke vite hva Guds bud går ut på, og uten kjennskap til disse bud er det umulig å holde dem, og hvis vi ikke holder dem, kommer vi til kort når det gjelder det største bud av dem alle.
Krav vi må oppfylle for å få liv
Guds krav gjelder ikke bare én dag i uken, de omfatter hele vårt daglige liv. Sann kristendom utretter virkelig noe for et menneske, for den forandrer ham. Hele hans syn på livet blir forandret, han blir en ny personlighet. Legg merke til hvor omfattende Guds befaling er: «Legg av den gamle personlighet med dens vaner, og kle dere med den nye personlighet som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av ham som skapte den.» (Kol. 3: 9, 10, NW) Man må virkelig være ydmyk for å kunne gjøre dette; man må elske rettferdighet. Gud krever dette: «Før [Jehovas] vredes dag kommer over eder! Søk [Jehova], alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på [Jehovas] vredes dag.» — Sef. 2: 2, 3.
Den nye verden kommer til å bli fullstendig rettferdig. Denne gamle onde verden må forsvinne. Om ikke lenge skal den bli ødelagt i Harmageddon. Derfor krever Gud: «Da nå alt dette oppløses, hvor må I da strebe etter hellig ferd og gudsfrykt, idet I venter på og framskynder Guds dags komme, hvorved himlene skal oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann!» — 2 Pet. 3: 11, 12.
Vi må stadig studere Guds Ord, og hjelpe andre på en åndelig måte. Andre trenger til å få vite om Guds nye verden og at Harmageddon nå er nær. Vi kan vise nestekjærlighet og vår kjærlighet til Jehova ved å fortelle andre om Jehovas hensikter, og det er dette den nye verdens samfunn av Jehovas vitner gjør. Du kan ta del i det arbeidet som Jesus befalte skulle gjøres nå i de siste dager: «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14.
Vi kan følge den «gylne regel» ved å gi i åndelig forstand, men framfor alt viser en slik handlemåte, når den går hånd i hånd med «hellig ferd», at vår kjærlighet til Gud er fullstendig. Å følge den «gylne regel» i dens snevrere betydning ved bare å gjøre godt mot andre i materiell henseende, er ikke nok.