Hvordan kommer Guds rike?

Jesus lærte oss å be om at Guds rike måtte komme. Hva er dette riket? Hvem er dets herskere og dets undersåtter? Hvordan kommer det?

SOMMEREN 1954 holdt Kirkenes verdensråd møte i Evanston i Illinois i U.S.A. I forbindelse med de to motstridende oppfatninger som gjorde seg gjeldende ved dette religiøse møtet, kom biskopen av London med følgende kommentar: «Der hadde vi tyskerne med sin idealisme som mente at Guds rike ikke har noe med denne verden å gjøre, mens amerikanerne, som for eksempel Charlie Taft, mente at hvis man hadde de nødvendige hjelpemidler og de rette metoder, kunne man ha Guds rike i morgen den dag.» — Christian Science Monitor for, 9. juli 1955.

Et katolsk oppslagsverka sier: «I Kristi munn betyr ’riket’ ikke så meget en regjering som man skal nå fram til, eller et sted» som det betyr «en sinnstilstand». En ledende protestantisk autoritet sier at Guds rike «ikke er noe politisk forehavende», og at «dets hovedelement er sinnet, fromt hengitt til Gud og velbehagelig for Gud». Kristi rike består av «alle som er trofaste mot ham i tro og liv».b Og ifølge en annen autoritet er Kristi rike «hovedsakelig et religiøst begrep, ikke politisk eller økonomisk, selv om det kommer til å ha politiske og økonomiske konsekvenser. Det er det forhold i menneskenes liv da Guds vilje som åpenbart gjennom Jesus Kristus, er bestemmende».c

Hva er Guds rike? Består det i at Kristus hersker i menneskenes hjerte? Og hvordan kommer det? Kommer det ved at alle kristne kommer til himmelen? eller ved fremme av den moderne sivilisasjon? eller ved at verden omvendes?

Bibelens tema

Riket er Bibelens tema helt fra 1 Mosebok til Åpenbaringen. Gud hentydet til det da han forutsa rettferdighetens seier ved kvinnens Ætt som skulle knuse Slangens hode. Og han åpenbarte enda mer om sitt rike da han lovte Abraham at i hans ætt skulle alle jordens slekter velsignes. — 1 Mos. 3: 15; 22: 17, 18.

Ved hjelp av Israels rike dannet Gud forbilder av Rikets velsignelser, særlig ved Salomos fredelige og framgangsrike styre. Gang på gang kan vi i De hebraiske skrifter lese om at Jehova regjerer. Mirjam og hennes venninner sang om det, og det gjorde også salmisten. Daniel og andre profeter forutsa at Kongen og Guds rike skulle komme.

Og Guds rike var visselig temaet i Jesu forkynnelse. Han erklærte: «Himlenes rike er kommet nær!» og lærte sine disipler å be: «Komme ditt rike.». Han befaler oss: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet!» Gang på gang illustrerte han forskjellige trekk ved sitt rike ved å sammenligne det med en skatt, en kostelig perle, et sennepskorn osv. Og da han red inn i Jerusalem sittende på et asen, slik som kongene i det gamle Israel pleide gjøre, lot han folket rope: «Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!» Det var en oppfyllelse av en profeti som var uttalt flere hundre år tidligere. — Matt. 4: 17; 6: 10, 33; Joh. 12: 13; Sak. 9: 9.

En virkelig regjering

Skriften viser at Guds rike er en virkelig regjering med en himmelsk konge og hans medregenter, med et landområde og med undersåtter. Det er ikke bare Kristi herredømme i menneskenes hjerte, ikke bare en sinnstilstand. Det er Teokratiet. Teokrati? Ja, en utøvelse av makt (kratos) av Gud (Theós).

Det som har skapt forvirring, er uttrykket «Guds rike er inneni eder», som enkelte bibeloversettelser gjengir Lukas 17: 21 med, og likeledes at man har oversett at Jesus her talte til de hyklerske, griske, vantro fariseerne. Det er klart at Guds rike ikke var inneni slike mennesker. En korrekt oversettelse av dette uttrykket og dets tankesammenheng lyder: «Da han ble spurt av fariseerne om når Guds rike skulle komme, svarte han dem og sa: ’Guds rike kommer ikke på en slående, iøynefallende måte, heller ikke kommer folk til å si: «Se her!» eller: «Der!» For se! Guds rike er midt iblant dere.’» (Luk. 17: 20, 21, NW. Se også KJ og AS randbemerkning; RS; ED; Elberfelder, tysk.) Jewish Encyclopedia gjør i forbindelse med dette skriftstedet oppmerksom på at det ifølge arameisk språkbruk burde ha stått «blant dere». Jesus kunne si at Guds rike var midt iblant dem, for han, dets konge, var nærværende.

Jesus Kristus viste ved sin trofasthet mot Gud og sin uselviske tjeneste for sine medmennesker at han var verdig til å være kongen i Guds rike. «Han [ydmykte] seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel. Nettopp av denne grunn var det også at Gud opphøyde ham til en høyere stilling.» Ved sin offerdød kjøpte Jesus menneskeslekten, og derfor vil han være i stand til å skjenke evig liv til alle sine lydige undersåtter. Hans rike vil derfor være et landsfaderlig rike. De betegnelser som Bibelen gir ham, er derfor meget treffende, som for eksempel: «under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste». — Fil. 2: 8, 9, NW; Es. 9: 6.

Som medregent i sitt rike vil han ha sin «brud», som ikke er en enkelt kvinne, men en forsamling av medarbeidere, en kongelig familie på 144 000 medlemmer. Apostelen Johannes fikk se et syn av dem: «Og jeg så, og se, Lammet sto på Sions berg, og med det hundre og fire og førti tusen, som hadde dets navn og dets Faders navn skrevet på sine panner. . . . Disse er kjøpt fra menneskene til en førstegrøde for Gud.» Dette er Kristi brødre som vandrer i hans fotspor, og som er blitt spesielt kalt og utvalgt av Gud. Fordi de er funnet trofaste inntil døden, vil de bli en del av det riket som i egenskap av Abrahams åndelige Ætt skal velsigne alle jordens slekter. — Åpb. 14: 1, 4; Gal. 3: 16, 29.

Bibelen viser klart at Jesus lovte sine etterfølgere at de skulle få herske i et virkelig eller organisert rike: «Det har behaget eders Fader å gi eder riket.» «Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, liksom jeg og har seiret og satt meg med min Fader på hans trone.» Det står også: ’Jeg tilsier eder riket, så I skal sitte på troner.’ Ja, de skal «regjere med ham i tusen år». — Luk. 12: 32; Åpb. 3: 21; Luk. 22: 29, 30; Åpb. 20: 6.

Hvordan kommer det?

Enkelte har trukket den slutning at etter som ’Guds rike ikke kommer på den måte at en kan se det’, så betyr det at det kommer uten bruk av makt. Men i betraktning av at Guds Ord viser at «hele verden er i den ondes vold», og at «vennskap med verden er fiendskap mot Gud», ville det være urimelig å vente at Guds rike kommer ved at hele verden omvendes til Kristus. Forkynnelsen av det gode budskap om Riket utføres ikke i den hensikt å omvende verden, men den utføres bare «til et vitnesbyrd for alle folkeslag». — 1 Joh. 5: 19, LB; Jak. 4: 4; Matt. 24: 14.

Verdens nasjoner et motstandere av Guds rike, og derfor befaler Gud sin Sønn: «Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem.» Og så befaler Gud: «Og nå, I konger, gå viselig fram! La eder advare, I dommere på jorden! Tjen [Jehova] med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien!» — Sl. 2: 8—12.

Legg også merke til innholdet i Daniels profeti: «I disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk» — skal det gradvis omvende alle nasjoner? Nei — «det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig.» — Dan. 2: 44.

Og særlig Åpenbaringen beskriver hvordan Guds rike skal komme. Alle nasjoner vil bli samlet «til krigen på Guds, den allmektiges, store dag», «på det sted som på hebraisk heter Harmageddon». Jesus Kristus og hans himmelske hærer skal føre en rettferdig krig. Han skal slå nasjonene med et langt, skarpt sverd og «skal styre dem med jernstav». Når han har ødelagt jordens onde nasjoner, skal han kaste sine usynlige fiender, Satan og hans demoner, ned i en dødlignende uvirksomhetens avgrunn, hvor de skal være i tusen år. — Åpb. 16: 14, 16; 19: 11—15; 20: 1—3.

De håndgripelige kjensgjerninger viser at vi lever i de dager da disse profetier oppfylles. Gud lar derfor det gode budskap om sitt rike bli forkynt over hele verden, slik at alle velvillige mennesker kan ’søke Jehova, rettferdighet og saktmodighet’, og derfor bli spart i Harmageddon-slaget på samme måte som Noah og hans familie ble spart gjennom vannflommen og kom ut av arken på en renset jord. Slike mennesker kommer til å utgjøre kjernen til det jordiske samfunn som Guds rike skal herske over. I løpet av Kristi tusenårige styre kommer jorden til å bli gjort til et paradis, alle de som er i minnegravstedene, kommer til å bli gjenreist, og alle lydige mennesker kommer gradvis til å bli ført fram til fullkommenhet. — Sef. 2: 2, 3.

Deretter skal Satan og hans demoner bli løslatt i en endelig prøve, og alle som legger selviskhet for dagen, skal bli ødelagt sammen med Satan og hans demoner. På denne måten vil Guds rike fullføre Guds hensikt ved å sørge for at hans vilje blir gjort på jorden som den blir gjort i himmelen, og det vil opphøye ham som universets rettmessige overherre. — Åpb. 20: 7—10.

[Fotnote]