Hvordan du kan få Guds lov i ditt hjerte
«Smak og se at Jehova er god!» — Sl. 34: 8, AS.
1. Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med hvilke eiendommeligheter hos visse ørkenplantefrø?
FRØENE til visse ørkenplanter ser ut til å ha en egen form for forstand. De vil ikke spire før det er kommet minst 12 millimeters nedbør, og helst litt mer. Frøene og jorden rundt dem er likså fuktige etter to millimeters nedbør som etter femti millimeter, men likevel nekter frøene å spire etter en mindre skur. Men hvordan kan et frø som ligger i dvale, måle nedbøren? Det er likså gjennombløtt i et fingerbøl med vann som når det kastes i en innsjø. Hvorfor spirer det ikke når det er fullstendig gjennombløtt av en lettere regnskur? Hvordan kan det måle mengden? Hvordan vet det at det må vente på mer regn? Disse frøene ser også ut til å vite fra hvilken retning vannet kommer. Når en tilstrekkelig mengde regn har falt og trukket seg ned i jorden, spirer de, men hvis vannet trenger seg opp nedenfra, nekter de å begynne å vokse. Hvorkan de bestemme retningen? Og hvorfor skulle retningen gjøre noe fra eller til? Svarene på disse spørsmålene illustrerer delvis hvordan man kan få Guds lov i sitt hjerte. Hvis vi oppriktig ønsker Jehovas lov i vårt hjerte, kan den bli skrevet der. Hvordan?
2. Hvilken renselse og utvisking må foretas før Jehovas lov kan bli skrevet i hjertet?
2 For å kunne skrive må man ha en ren flate, og det kan være nødvendig å ha et viskelær for å fjerne tidligere skrift. Å skrive ny skrift over den gamle ville bare skape vanskeligheter og forvirring. Hjerter som er fremmede for Jehova, er overrablet med urett skrift. Om de mennesker som levde før vannflommen, sa Jehova: «Alle dets hjertes tanker og påfunn . . . var onde den hele dag.» Etter vannflommen trengte de falne menneskers hjerte fremdeles å bli renset: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det.» Men beretningen fortsetter med å vise at Jehova vil helbrede hjertet til dem som ønsker det. Mange har gjort sitt hjerte hårdt. Det er blitt forherdet overfor synd, lar seg ikke berøre av medlidenhet, lar ikke godhet få innpass og er ufølsomt overfor bønner. Skriften i slike hjerter er som i Judas hjerte: «Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss; den er inngravet på deres hjertes tavle.» Etter som «den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke», «hvorfor vil I forherde eders hjerte, liksom egypterne og Farao forherdet sitt hjerte?» Hvorfor ikke heller be: «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni meg»? Et slikt hjerte utgjør en ren flate som Jehovas lov kan skrives på. — 1 Mos. 6: 5; Jer. 17: 9, 14, 1; Ordspr. 28: 14; 1 Sam. 6: 6; Sl. 51: 12.
3. Hvilke skriftsteder viser hvordan man kan få Guds lov i sitt hjerte?
3 Da Jehova forutsa at hans villfarne og atspredte folk skulle vende tilbake til den sanne tilbedelse, sa han følgende til dem: «Jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder. Og jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte.» Sannhetens rensende vann bevirker en forandring i vårt hjerte hvis det anvendes trofast. Det er ved å drøfte sannheten til stadighet at foreldre kan få sannheten til å synke ned i hjertet til barna sine: «Disse ord som jeg byr deg i dag, skal du gjemme i ditt hjerte. Og du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp.» Ved sin forkynnelse sørget Paulus for at Jehovas lov ble skrevet, ikke på steintavler, men på menneskehjerter: «Det blir vist at dere er et Kristi brev, skrevet av oss som Ordets tjenere, ikke innskrevet med blekk, men med den levende Guds ånd, ikke på steintavler, men på kjøttavler, på hjerter.» Om en mann som er velsignet av Jehova, er det skrevet at han «grunner på hans lov dag og natt». Ved å studere og huske Jehovas lære og bud og høye prinsipper kan du ’skrive dem på ditt hjertes tavle’. De blir en del av oss selv. — Esek. 36: 25, 26; 5 Mos. 6: 6, 7; 2 Kor. 3: 3, NW; Sl. 1: 2; Ordspr. 3: 1—3.
Hvordan tukt hjelper
4. Hva må man gjøre i tillegg til å fylle sinnet med Jehovas lov for å få den til å synke ned i hjertet?
4 Når man fyller sinnet med Jehovas sannhet, utfører man et renselsesarbeid. Sannheten fortrenger de tidligere uriktige tankene og fornyer sinnet. Men kanskje de gamle vanene er så dypt innrisset i hjertet at de ikke slettes ut ved at man hører og leser Guds lov. Studium og ettertanke har vist deg hva du bør gjøre, og du vil gjerne rette deg deretter, men du drives likevel ikke av et ønske som kommer fra hjertet. Den nye skrift er fremdeles nær overflaten. Den går ikke så dypt som den gamle, slik at den kan utslette de gamle vanene. Den har ikke nådd det indre menneske, det symbolske hjerte hvor setet for ønsker og motiver er. Men du ønsker å få den gamle skrift fjernet og erstattet med Jehovas lov, helt inn til dine innerste tanker og følelser. Hva må du da gjøre? Tukt deg selv, tving deg selv til å gjøre det som du vet er rett. Hold ved med det, og hvis du er oppriktig, kommer du til å vinne ditt eget hjerte over på rettferdighetens side. Bibelen støtter denne framgangsmåten.
5. Hvilken gagnlig prosess settes i gang ved at det vedtas lover?
5 Det er nok så at moralsk vandel ikke kan gjennomtvinges ved lover, som U.S. News & World Report for 13. mai 1955 framholdt i en lederartikkel: «Toleranse og uselviskhet kan på samme måte som moralsk vandel og gavmildhet ikke med hell gjennomtvinges ved lover.» Men ved at det vedtas lover, kan det settes i gang en prosess som til slutt skaper moralsk vandel. Bare det at det finnes en lov, retter oppmerksomheten mot spørsmålet og kan skape en gunstigere stemning overfor det blant folk. Hvis så loven håndheves og folk adlyder den for å unngå straff, kan de komme til å innse at det fører til gode resultater, og de forandrer sin holdning. Deretter adlyder de på grunn av de gode resultatene og ikke på grunn av frykten for straff.
6. Hvilket eksempel viser at tukt og håndhevelse av en lov kan forandre hjertetilstanden?
6 Dette ble vist i New York Times Magazine for 22. mai 1955 i en artikkel som het «Kan god moral oppnås ved lovgivning?» Den behandlet De forente staters høyesteretts bestemmelse som forbyr segregasjon, og viste at i visse tilfelle, som i arbeidslivet, i offentlige boligbygg og i de militære styrker, ble personer som var imot sammenblanding av rasene, likevel anbrakt sammen med andre raser med det resultat at de mistet sine fordommer: «Hvite husmødre som var anvist leiligheter i offentlige boligbygg hvor rasene var integrert, var tilbøyelige til å få en velvillig holdning overfor negrene, men det store flertall av dem som bodde i segregerte boligbygg, var tilbøyelige til å beholde sitt gamle syn på rasespørsmålet. En undersøkelse av integrasjonen i hæren førte til en lignende konklusjon.» Ved å komme i nær kontakt med den annen rase oppdaget fordomsfulle mennesker at deres forutfattede meninger ofte var uriktige, og at onder som de fryktet, aldri meldte seg. Undersøkelsen og analysen førte til den konklusjon at «lovens storhet vil, når den blir støttet av et folks kollektive samvittighet og den sosiale situasjons helbredende kraft, i det lange løp ikke bare håndheve en god moral, men skape den».
7. Hvordan viste en artikkel i et tidsskrift at opplæring, tukt og en tvungen god oppførsel påvirker de indre følelser og forandrer hjertet?
7 The Ladies’ Home Journal for september 1955 hadde en artikkel av Dorothy Thompson som viste nødvendigheten av å oppdra følelsene i stedet for fornuften for å overvinne ungdomskriminaliteten. Hun sa: «Hans handlinger og lynne som barn bestemmer i høy grad hans handlinger og lynne som voksen. Men disse påvirkes ikke av hans hjerne, men av hans følelser. Han blir det som han oppmuntres og opplæres til å elske, beundre, tilbe, verne om og ofre noe for.» Videre uttalte hun: «I forbindelse med alt dette spiller oppførselen en viktig rolle, for en god oppførsel er hverken mer eller mindre enn et uttrykk for hensynsfullhet overfor andre. . . . Indre følelser gjenspeiles i den ytre oppførsel, men den ytre oppførsel bidrar også til å framelske indre følelser. Det er vanskelig å føle stridslyst når man handler hensynsfullt. Til å begynne med kan det være slik at den gode oppførsel ikke stikker dypere enn huden, men den fortsetter sjelden på den måten.» Hun bemerker også at med få unntagelser er godhet og ondskap «ikke betinget av hjernen, men av følelsene», og at «forbrytere ikke blir forbrytere på grunn av åreforkalkning, men på grunn av forherding av hjertet». Hun hevder at følelsene bestemmer vår oppførsel langt oftere enn sinnet gjør det, og at den måten vi er oppdratt på, den måten vi handler på, selv om det til å begynne med skjer av tvang, påvirker våre indre følelser og forandrer vårt hjerte.
8. Hvilke skriftsteder viser at tukt har makt til å forandre hjertet?
8 Guds Ord Bibelen viste for lenge siden at den opplæring og tukt som skal få oss til å handle slik vi bør, vil påvirke hjertet, setet for våre motiver og utspringet for våre handlinger. Ordspråkene 22: 6, 15 lyder: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel. Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.» Tukten forandrer det unge hjerte, visker ut den dårskapen som er skrevet der, og anbringer i dens sted rettledende prinsipper som den unge ikke kommer til å vike bort fra senere i livet. Når han er blitt voksen, finnes det ikke lenger noe tuktens ris som foreldrene bruker for å tvinge ham til å gå den rette veien, men likevel gjør han det av fri vilje fordi den opplæringen han fikk i barndommen, nådde hjertet hans. Det samme prinsipp gjelder for voksne som er Jehovas barn, som han tukter forat de skal læres opp og gjøre framskritt: «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt.» Tukten kan nok først gjøre en sørgmodig, men når ansiktet er sørgmodig, gjøres hjertet bedre». — Heb. 12: 11; Pred. 7: 3, Da.
9. Hva bør vi altså gjøre når vi vet hva som er rett, og hva kommer til å skje med vårt hjerte hvis vi unnlater å gjøre det?
9 Når vi vet hva som er det rette å gjøre, bør vi altså gjøre det, selv om vårt hjerte ønsker noe annet. Vi bør tukte oss selv, tvinge oss til å gjøre det, og i sin tid vil vårt hjerte bli vunnet for rettferdigheten og få fred og ro. Hvis vi ikke gjør det, kommer vårt hjerte til å bli ført inn på en feil kurs. Hvis det ikke finnes noen tukt, hvis vi ikke tvinges til en rett oppførsel, vil hjertet velge en ond vei og kan ikke gjøres mykt slik at det kan omformes eller la seg skrive på, det vil si å ta imot Jehovas lov: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» Dette· innebærer at hvis det ble anvendt tukt, ville et hjerte som uttenker onde ting, oppgi denne holdningen, det ville vende seg bort fra den og forandre seg til det bedre. Hvis vi ikke sparer vårt hjerte for tukt, vil det altså ikke stivne til i ondskap. — Pred. 8: 11.
«Smak og se»
10. Hvilken innbydelse bør vi følge med hensyn til bibellesning?
10 Salme 34: 9 kommer med følgende innbydelse: «Smak og se at [Jehova] er god!» Har du en bibel? Leser du den? Nærer du ditt sinn med den åndelige føde den inneholder? Smaker du på Jehovas Ord for å se hvor godt det er? Du bør ikke forveksle dette med å høre på en ortodoks preken eller følge religiøse overleveringer eller tro på en eller annen samling trosbekjennelser. Den slags er ofte i strid med Bibelen, som Jesus sa til noen religiøse ledere: «I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.» (Matt. 15: 6) Les Bibelen selv, uten forutfattede meninger eller fordommer, og se hvor god den er. Mange innrømmer åpent at de ikke tror på Bibelen, ikke fordi de har lest den, men fordi de tror på utviklingslæren, eller fordi de har tatt avstand fra Bibelen på grunn av et eller annet som noen sier den inneholder, eller på grunn av den måten enkelte som går for å være kristne, handler på. De har ikke smakt selv. De ligner på mennesker som sier at de ikke liker en bestemt rett, uten at de noensinne har smakt på den, og som bestemt nekter å prøve den.
11. Når man har lest og studert Bibelen, hvilken føde bør man da smake på for å bli kjent med hvor fortreffelig den er?
11 Mange som sier at de tror på Bibelen, og som leser litt i den, unnlater å følge dens lære. De snakker om Gud, men tjener Satan. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» (Matt. 7: 21) De burde smake litt på hvordan det er å gjøre Jehovas vilje. De kunne kanskje lære å like det, kanskje oppdage at det er styrkende føde for dem. Jesus sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» Men det er så mange som ser det måltid av gjerninger som settes fram for de kristne, og som straks sier til seg selv: «Den maten der liker jeg ikke. Jeg ønsker ikke å gå og forkynne for folk og bli avvist eller spottet eller uhøflig behandlet.» Men hvorfor smaker de ikke på arbeidet og ser hvilken herlig mat det kan være? Jesus fant at det var herlig, som forutsagt: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst.» — Joh. 4: 34; Sl. 40: 9.
12. Når et oppriktig menneske tukter seg selv til å smake både på studiet av Guds Ord og på å gjøre hans vilje, hva inntreffer da som fører til et forandret hjerte for ham?
12 De burde tukte seg selv, tvinge seg til å studere Jehovas Ord, lære dets sannheter og forkynne dem for andre. Når de har smakt på denne maten, kommer de kanskje til å fryde seg over den fred og ro, den tilfredshet og gode samvittighet som den gir. Til å begynne med ønsker et menneske kanskje ikke å gjøre det. Han vet bare med seg selv at han bør gjøre det, men ønsker det ikke i sitt hjerte. Men sett at han bestemmer seg for å smake og se om det er godt. Uten at hans hjerte er med på det, lever han sitt daglige liv som en kristen og forkynner Guds Ord for andre. Han fortsetter å gjøre det en tid, og begynner så å se de gode resultatene. Han erfarer de goder som denne handlemåten gir, og etter hvert verdsetter han det hele i sitt hjerte, hans hjerte er med, og et inderlig ønske om å gjøre det spirer og vokser i hans hjerte. Guds lov blir ikke bare skrevet i hans forstand, men også i hans hjerte. Ved at han lærer den, veier den, prøver den, praktiserer den, nyter de gode resultater den bringer, og fryder seg over den glede han ser hos andre som et resultat av sin forkynnelse, begynner hans hjerte å verdsette og ønske Guds lov, og han anspores av sine følelser til å følge den. Det blir således skrevet i hjertet, det blir forandret, og det som han tidligere måtte tvinge seg til å gjøre, velger han nå å gjøre ut fra sine følelser og ønsker uten at det er nødvendig med noen fortsatt kamp med hjertet. Hjertet er nemlig blitt beseiret, det er blitt renset for sine tidligere lyster og ansporer nå sin eier til å følge den handlemåte som Jehovas lov foreskriver. Og det hele skyldtes at det ble tuktet til å smake på noe som det mente det aldri ville komme til å like.
13. Hvordan reagerer enkelte når de lærer litt om Jehova og hans vilje, og hvorfor er dette en forhastet eller umoden handlemåte?
13 Hjertet er setet for hengivenheten, og de som elsker Jehova av hjertet, vil smake og spise og finne behag i den kost, det arbeid, som han tilveiebringer, og ikke finne den tung: «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.» Det er imidlertid mange som synes de er tunge. Det hender ofte at folk studerer sammen med Jehovas vitner, lærer om det arbeid Gud befaler skal utføres, og forstår hvilken stor forandring det vil føre til i deres liv hvis de påtar seg disse pliktene. Det ville ikke bare bety å slutte med kjødets gjerninger, men også å begynne med forkynnergjerningen, og de ønsker ikke å slutte med de første eller begynne med den siste. De ønsker ikke å gjennomgå den hjerteforandring som ville drive dem til å gjøre det. Men dette vil de ikke innrømme, og derfor setter de sinnet i sving med å finne på unnskyldninger som dekker over de virkelige grunner i hjertet. De sier at de har det altfor travelt, eller de forsøker å finne feil ved et eller annet lærespørsmål, eller de gjør seg opp den mening at vitnene er altfor radikale. De vraker den trofaste handlemåten før de har fått øynene opp for den lykke den bringer, før de har smakt dens gleder. Hvis de ville fortsette å studere, ville de lære å sette pris på alle de velsignelser Jehova har tilveiebrakt — jorden, dens planter og dyr og naturskjønne steder, Jesus som Gjenløseren, den nye rettferdige verden, anledningen til å få leve i den for bestandig — og hans kjærlighet mot dem som han legger for dagen på denne måten, ville få dem til å elske ham igjen. Da ville lydighet mot ham være en glede: «Vi elsker fordi han elsket oss først.» Deres sete for hengivenhet ville således bli forandret, og de ville få Guds lov i sitt hjerte. — 1 Joh. 5: 3; 4: 19.
Sannhetens sæd i hjertets jord
14. Hvordan illustrerte Jesus forskjellige hjertetilstander?
14 Ved hjelp av en illustrasjon framhevet Jesus den betydning hjertetilstanden har. En såmann sådde ut sæden, og noe falt på hård jord langs veien, og fuglene åt det opp. Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og så snart det hadde begynt å spire, ble det avsvidd av den varme solen. Noe falt blant torner som kvalte det, men noe falt i god jord hvor det modnet og bar frukt. Store skarer mennesker hørte på denne illustrasjonen, men det var bare en liten gruppe som fikk forståelse av den ved å høre på Jesu forklaring. Sæden er sannheten, «ordet om riket», og jorden er hjertet. Sæden på den harde veikanten som fuglene åt opp, er lik sannheten som lyder for hårde hjerter. Den klarer ikke å trenge igjennom og blir derfor snappet bort av Satan ved hans håndlangere. Sannhet som faller i et overfladisk hjerte, kan først bli tatt imot med begeistring, men når det kommer forfølgelse, visner den fordi den ikke har trengt dypt ned. Den ligner sæden som falt på grunn, steinet jord, og som spirte fort, men også visnet fort da solen ble varm. Sæden som tornene kvalte, er lik den sannhet som såes i et hjerte fullt av verdslige bekymringer, materialisme, ærgjerrighet og fornøyelsessyke. Sannheten fra Gud kveles snart i slike hjerter. Men den fruktbringende sæden i den gode jord er lik sannheten i et godt hjerte. Den blir skrevet i et slikt hjerte, og det som er skrevet, strømmer også over til andre hjerter. — Matt. 13: 3—9, 18—23.
15. Hva er det som viser at hjertet kan forandres?
15 Men glem nå ikke at jorden kan forandres. Hardtrampet jord kan pløyes, steiner kan plukkes ut, og tornebusker kan rykkes opp med roten. Det er ikke umulig å gjøre et hårdt hjerte mykt, hvis den som eier det, ønsker det. Jehova talte om å erstatte et stenhjerte med et kjødhjerte. Og det er sikkert at materialisme, gagnløs bekymring og overdreven higen etter fornøyelse kan bli renset bort fra hjertets jord for å gi rom for Rikets sannhet. Hjerter som nå har Guds lov i seg, var tidligere vansiret av uriktig skrift. De er blitt forandret slik at de ikke lenger lever «etter menneskers lyster, men etter Guds vilje». De innså at de hadde sløst bort nok tid i en løsaktig livsførsel, og forandret seg, til stor forundring for sine tidligere verdslige venner: «Derfor undrer de seg når I ikke renner med dem ut i den samme strøm av ryggesløshet, og spotter eder.» Deres hjerte ble renset for verdslig filosofi, ble vasket ved at sannhetens vann stadig ble anvendt, og etter hvert fikk Guds lov rotfeste der lik sæd i god jord, slik at det kunne frambringes åndelig frukt i stedet for de tidligere kjødets gjerninger. — 1 Pet. 4: 1—4; Gal. 5: 19—23.
16. Hva viser 1 Korintierne 3: 5—9?
16 La oss nå vende oss bort fra Jesu lignelse om de fire slags sædejord som det ble sådd hvete eller en annen slags spiselig kornsort på, og la oss tenke litt over apostelens ord: «Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem I kom til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. . . . I er Guds akerland.» (1 Kor. 3: 5—9) Her blir det lagt vekt på den betydning det har å vanne det akerlandet som det er sådd brødkorn på, forat Gud skulle kunne velsigne sæden med vekst. Dette viser den betydning det har å vanne interesserte mennesker med mer av sannhetens vann etterat den opprinnelige sannhetens sæd er blitt sådd hos dem.
17. a) Hvorfor nekter enkelte ørkenplantefrø å spire på grunn av jorden, hvis det da ikke regner kraftig og væten kommer ovenfra? b) Hvorfor nekter enkelte å spire bortsett fra under visse forhold på grunn av sitt skall?
17 Den store betydning det har å vanne, framgår også av de ørkenplantefrøene vi omtalte som en illustrasjon i første avsnitt. Husk at de ikke ville spire før det var kommet rikelig med regn, og at vannet måtte komme ned ovenfra og ikke trekke seg opp nedenfra. Hvorfor det? Enkelte frø nekter å spire når det finnes visse salter i jorden. Disse saltene er oppløselige i vann. Når det regner meget, oppløses saltene og føres dypere ned i jorden med vannet. Ved at saltene på denne måten blir fjernet fra frøenes nærhet, hindrer de ikke lenger spiringen. Hvis regnmengden er liten, vil den ikke fjerne saltene selv om den gjennomfukter det øverste jordlaget, og derfor vil ikke frøene spire. Vann som trenger opp nedenfra, har ingen utlutende virkning og fører således ikke saltene bort fra frøene. Enkelte ganger er det ikke i jorden, men i frøene vanskeligheten ligger. Enkelte ørkenplantefrø har i sine skall vannoppløselige stoffer som hindrer spiringen, og selv om en lett regnskur kan gjennomfukte frøene, må det en god regnmengde til for å vaske bort alle disse stoffene fra deres skall. Enkelte frø nøler med å spire i noen få dager etterat det har regnet, og begynner så å spire hvis jorden fremdeles er fuktig. Andre frø har spiringshindrende stoffer i seg som bare kan fjernes ved bakteriers virksomhet, og det krever en lengre tids fuktighet. Og enkelte frø nekter å spire inntil de har vært fuktet av flere regnvær etter hverandre.
18. Hvordan illustrerer dette sannhetens sæds spiremulighet i hjertets jord?
18 Det hender meget sjelden at man finner et menneske som tar imot sannhetens sæd helt og fullt første gang den blir sådd og vannet. Nesten alltid finnes det oppfatninger eller fordommer i hjertet som hindrer at sannhetens sæd straks begynner å spire. Kanskje troen på treenighetslæren hindrer et menneske i å tro at Jehova er den høyeste, uten likemann. Gjentatte anvendelser av sannhetens vann må til for å skylle bort denne hindringen. Eller kanskje troen på en udødelig sjel fordunkler hans forståelse og verdsettelse av oppstandelsen, eller kanskje den oppfatning at jorden skal bli ødelagt av ild, hindrer ham i å erkjenne den sannhet at den bokstavelige jord skal stå evindelig, eller kanskje han ikke kan fatte at jorden skal være bebodd for bestandig fordi han tror at alle mennesker enten kommer til himmelen eller til helvete. Kanskje en utilbørlig tro på en falsk religiøs leder gjør ham blind for Bibelens sannhet. Først etterat det er blitt anvendt meget av sannhetens vann ved hjelp av prekener ved dørterskelen, gjenbesøk og hjemmebibelstudier, vil disse hindringene for den kristne vekst bli fjernet fra hjertets jord. Noen få vanndråper, noen få skriftsteder, en håndfull yndlingsskriftsteder som enkelte religioner stadig benytter seg av, er ikke nok. Mange, mange skriftsteder må strømme fra Guds Ord for å fjerne alle innvendinger og sikre en stadig vekst til kristen modenhet.
19. Hvordan er enkelte sannheter lik de frøene hvis skall hindret spiringen, og hvilken hensikt tjener dette?
19 Hva med de frøene som hadde spiringshindrende stoffer i sine skall? Enkelte sannheter er slik. De kan sammenlignes med kjøtt som er tungt å fordøye, og man kan ikke tilegne seg dem før man har fordøyd mange enklere sannheter. Enkelte sannheter er faktisk med overlegg dekket over for å hindre en snar forståelse av dem. Et slikt tilfelle har vi i forbindelse med sannheten om at man må ha den rette hjertetilstand. Dette ble skjult bak en illustrasjon om en såmann og om sæd som falt på forskjellige slags jord, og Jesus sa at denne sannheten var skjult med overlegg forat de som ikke var verdige til det, ikke skulle forstå den. Den ville ikke slå rot og vokse til fruktbringende modenhet i deres hjerte, og derfor begynte den ikke engang å spire der. Ørkenplantefrøet med sitt skall nekter altså å spire under ugunstige forhold som ville bety en tidlig død for det, før det kunne bringe frukt. Men når det kommer tilstrekkelig med regn, spirer det, og på samme måte var det da Jesu tilhørere viste tilstrekkelig interesse og holdt seg til ham for å høre det han sa videre for å fjerne dekket fra illustrasjonen. Da vokste dens sannhet i deres hjerte. Det sannhetens vann som tilhørerne videre fikk nyte godt av, fikk sannhetens sæd til å spire og vokse, og den interesse og sannhetstørst som ble lagt for dagen av dem som fortsatte å være til stede, viste hvorvidt de var av det slaget som ville holde stand inntil de bar kristen frukt.
20. Hva illustreres ved vannet som kommer ovenfra, og væten som trenger opp nedenfra?
20 I tilfellet med ørkenplantefrøene måtte vannet komme ovenfra og nedover, ikke nedenfra og opp. Jehova har en kanal som det åndelige vann strømmer i, og denne kanalen går også ovenfra og nedover. Jehova, som er den høyeste, inspirerte mennesker til å skrive Bibelen, han fortolker den, Kristus talte på hans vegne da han var på jorden, og hans nåværende jordiske vitner kunngjør hans budskap. I disse siste dager har Jehova en synlig organisasjon, «den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid», og gjennom den lar han sannhetens vann strømme ut til menneskene. Fra Jehova kommer ’en elv med livsens vann, som renner, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone’, og den innbydelse som kunngjøres vidt og bredt, er: «Den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!» (Matt. 24: 45; Åpb. 22: 1, 17) Det vann som kristenhetens ortodokse religioner tilbyr, kommer ikke ned ovenfra på en teokratisk måte, men bobler opp nedenfra, fra skrøpelige mennesker, og består av menneskers tradisjoner og filosofi og private fortolkninger. En slik vannforsyning frambringer ikke kristne frukter, noe som et blikk på kristenhetens fordervede tilstand beviser. — Matt. 7: 15—20.
21. Hva forsøker Satan å gjøre, men hva bør vi be Jehova å gjøre for oss, og hvordan bør vi la ham gjøre det?
21 Hva slags vann vil du drikke, det som kommer ovenfra, eller det som kommer nedenfra? Hvem vil du la skrive i ditt hjerte, Jehova eller Satan? Satan er ute for å vinne eller stjele eller trellbinde ditt hjerte og fylle det med sin demoniske propaganda i en slik grad at det ikke blir noen plass igjen til å skrive Jehovas lov i det. Hvis du lar Satan skrive i ditt hjerte, kommer det til å bli din gravskrift, men hvis du ber Jehova om å skrive sin lov der, vil det vise deg veien til evig liv. Fornuften tilsier oss derfor at vi bør la Jehova være den som skriver i vårt hjerte. Vi må la ham gjøre det ved at vi åpner vårt sinn for hans Ord, ved at vi studerer det og grunner over det, ved at vi tukter oss selv til å følge hans lov, ved at vi smaker på alt det gode som en slik lydighet fører til, og ved at vi til slutt elsker å gjøre det. Og så må vi trofast tjene som et av Jehovas vitner og hjelpe til med å la andre få Guds lov i sitt hjerte.