Den rettferdig verden skal gjenskapes
EN TILSKUER satt og så på filmen «Den nye verdens samfunn i lykkelig samvær», som er framstilt av Vakttårnets Bibel og Traktatselskap. De lykkelige menneskene og de fargerike naturbildene vakte i ham en lengsel etter å se hele jorden prydet med en slik skjønnhet og med fredelige mennesker som kunne nyte den i fulle drag. Hvordan skulle det noensinne kunne bli slik?
Det var akkurat som om han som kommenterte filmen, oppfattet dette uuttalte spørsmålet, for han fortsatte sine oppmuntrende bemerkninger med å si: «De fullkomne forhold som gikk tapt for menneskene ved det første opprøret, vil bli gjenopprettet. Jorden skal få tilbake de paradisiske forhold som rådet i Edens hage. All ondskap vil da være utryddet. Alle følgene av Satans opprør vil da være borte.»
Bibelen gir full støtte til disse uttalelsene. Paradiset vil bli gjenopprettet, ikke ved at jorden blir ødelagt, men ved at dens skikkelse eller utseende blir fornyet. Det er ikke ved små menneskers anstrengelser dette skal bli gjennomført, men ved Jehova Guds, Skaperens, ubegrensede makt. Det er skrevet om ham: «Du sender din ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.» — Sl. 104: 30.
Fornyelsen av jordens skikkelse blir gjennomført ved en gjenskapelse eller gjenopprettelse av en velordnet organisasjon av fornuftutstyrte skapninger som samarbeider i enhet for å gjennomføre Guds hensikt med jorden. Det fantes engang en slik velordnet organisasjon. Dens leder var en av Guds usynlige åndesønner. Dens synlige del besto av de to første mennesker, Adam og Eva. Denne ordning, som omfattet Guds usynlige og synlige barn, utgjorde den første «verden» (gresk: kosmos). Den hadde spesiell bemyndigelse fra universets Overherre til å ta seg av jordens interesser. Dens medlemmer skulle ikke blande seg bort i interesser vedrørende andre deler av Jehovas veldige skaperverk. Jorden var deres virkefelt, og de skulle alltid være underlagt sin suverene Herre, Jehova.
Guds hensikt med jorden ble uttalt med meget enkle ord til de første mennesker. Han sa: «Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» Menneskene skulle frambringe avkom av sitt eget slag ved ekteskap og barnefødsel inntil det var nok av dem til å vareta alle jordens interesser på en behagelig måte. Under tilsyn av de usynlige «himler» skulle det synlige, jordiske samfunn, «jorden», sette i verk Guds hensikter. — 1 Mos. 1: 28.
Det var en viktig egenskap som ble forlangt av alle medlemmer av denne første verden, og det var lydighet. Ulydighet ville ikke bli tålt. Den ville medføre døden. Det var bare lydige skapninger som skulle brukes til å utføre Guds hensikt med jorden. Det ble straks forlangt et lydighetsbevis av det første menneskepar. De ble strengt advart mot å spise av «treet til kunnskap om godt og ondt». — 1 Mos. 2: 17.
Den usynlige leder for denne første verden var den første som viste seg uskikket. Han ble grepet av ærgjerrighet og prøvde å gripe inn på interesseområder som ikke var tildelt ham, idet han til og med dristet seg til å håpe at han kunne overta den allmektige Guds stilling. Følgene av hans opprør lot ikke vente lenge på seg. Denne opprøreren var ikke sen om å forlede Adam og Eva til å slutte seg til ham ved å fortelle Eva den første løgn, påstanden om at det ikke er noen dødsstraff for ulydighet mot Gud, og han oppvekte derved på en listig måte selviskhet i deres hjerter. De spiste av den forbudne frukt, de unnlot å vise lydighet, og gjorde seg derved uskikket til å innta noen som helst betrodd stilling i framtiden. På den måten ble hele den første verden fordervet. — 1 Mos. 3: 4—6.
Jehova Gud handlet raskt. Han uttalte dommen over disse opprørerne og støtte dem ut av sin universelle familie. De kunne sette i virksomhet en ond verden på egen hånd, men med full kunnskap om at også den var dømt helt fra begynnelsen av. «Ætten» eller avkommet til Guds «kvinne» eller trofaste universelle organisasjon i himlene ville til rette tid tilintetgjøre all ondskap og gjenopprette den rettferdige verden som Gud opprinnelig hadde til hensikt å frambringe til beste for jorden og til opphøyelse for sitt Ord og navn. — 1 Mos. 3: 15.
Den usynlige del av den rettferdige verden
I mange hundre år så mennesker som trodde på den sanne Gud, fram til at den befrier skulle komme som skulle knuse den onde opprører, ødelegge alle hans onde gjerninger og belønne lydige mennesker med evig liv gjennom fortjenesten av sitt ofrede menneskeliv og deres tro på den. Alt dette skulle finne sted når den rettferdige verden skulle gjenskapes. Ved hjelp av disse trofaste tjenere lot Jehova framstille og nedtegne profetiske bilder som skulle tjene til å identifisere den kommende befrier. Denne hellige beretning, sammen med hjelp fra Guds hellige ånd, var tilstrekkelig til å gjøre det mulig for apostelen Peter å identifisere Jesus Kristus som den som Gud gjorde «både til Herre og til Messias», han som skulle lide døden for den store opprørers hånd og deretter bli opptatt til himmelen «inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om». — Ap. gj. 2: 36; 3: 18—21.
På grunn av sin absolutte lydighet under strenge prøver viste Jesus Kristus seg fullt kvalifisert til den betrodde stilling han var utsett til. Den store opprører Satan prøvde gang på gang å bryte ned hans urokkelige ulastelighet og derved gjøre ham uskikket til tjenesten som konge over en ny, rettferdig verden. Alt var forgjeves! Jesus kom seierrik ut av alle prøver. Det er skrevet at «[han ydmykte] seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel. Nettopp av denne grunn var det også at Gud opphøyde ham til en høyere stilling og i sin godhet ga ham det navn som er over ethvert annet navn». Alle som ønsker å vinne livet i den nye verden med Jesus Kristus, må vise den samme lydighet under prøve for å bli funnet skikket til å oppnå dette privilegium. Peter sa til de kristne at «dertil ble I og kalt, fordi også Kristus led for eder og etterlot eder et eksempel, forat I skal følge etter i hans fotspor». — Fil. 2: 8, 9, NW; 1 Pet. 2: 21.
Jesus skulle ikke være alene i den usynlige del av den gjenskapte rettferdighetens verden. Han skulle ha noen som skulle regjere sammen med ham fra himmelen. De første mennesker Jesus utvalgte, ga han dette løfte: «Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» Han sa også til den samme gruppen av trofaste mennesker: «Frykt ikke, du lille hjord! for det har behaget eders Fader å gi eder riket.» Senere åpenbarte han at den «lille hjord» skulle bestå av 144 000 mennesker som ville vise den samme lydighet som deres Herre. — Matt. 19: 28; Luk. 12: 32; Åpb. 7: 4; 14: 1.
Den synlige del av den rettferdige verden
Den synlige del av den gjenskapte rettferdige verden skal bestå av trofaste mennesker som også viser lydighet under prøve. Mange av dem levde før Jesus ble født på jorden, og flere av dem blir nevnt ved navn i det ellevte kapitel av Paulus’ brev til hebreerne. De vil få en «livets oppstandelse». Nå i vår tid lever det noen mennesker som har erklært offentlig at de tilskriver Jehova og Kristus Jesus frelsen, ikke De Forente Nasjoner eller noen av nasjonene eller deres nasjonale emblemer, og som ser fram til evig liv på jorden i den nye verden. Senere kommer også barna til de overlevende etter Harmageddon til, og også de som kommer fram fra de døde i «dommens oppstandelse». Alle disse må bevise sin lydighet mot den suverene Hersker Jehova ved å bestå ulastelighetsprøven ved slutten av Kristi tusenårige styre under press fra den løslatte Satan og hans demoner. — Joh. 5: 29; Åpb. 7: 10; 20: 7—9.
Alle mennesker, som blir stilt på prøve under og ved slutten av Kristi tusenårige styre, blir omtalt som «Israels tolv stammer» i Matteus 19: 28. De kommer til å utgjøre et synlig samfunn som er teokratisk organisert til tjeneste i likhet med fortidens Israels stammer. Over dette samfunn er det at Kristus Jesus og hans 144 000 himmelske medarvinger skal utøve myndighet som konger og dommere.
Når skal gjenskapelsen finne sted?
Jesus knyttet tiden for gjenskapelsen sammen med den tiden da han skulle sitte på sin herlige trone som Konge. Da skulle de som hadde forlatt alt for å følge ham, få belønningen, evig liv. Rikets fødsel i himmelen skulle danne innledningen til gjenskapelsen av den rettferdige verden.
Bibelens profetier avmerker klart året 1914 som det tidspunkt da Kristus Jesus begynte å herske midt iblant sine fiender. I det året begynte gjenskapelsen av den rettferdige verden. Det brøt ut krig i himmelen. Den seirende Kristus og hans hærskarer av engler kastet Dragen og hans demonhorder ned til jordens nærmeste omgivelser, hvor de kan vente ytterligere nederlag på «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Tre og et halvt år senere, i 1918, ble Kristus Jesus framstilt eller «lagt» som den rettferdige nye verdens grunnvoll i endelig forstand på det himmelske Sions berg. Dette innledet en intens virksomhet. De trofaste «hellige» som sov i døden inntil Jehova og hans paktens engel kom til hans åndelige tempel i 1918, ble oppreist fra døden. Som åndeskapninger, ikledd udødelighet og herlighet i likhet med Kristus Jesus, sitter de med ham på kongelige troner. — Sl. 110: 2; Åpb. 12: 7; 16: 14; 3: 21; Mal. 3: 1.
I året 1919 ble levningen av Kristi åndelige brødre utfridd fra fangenskap i vår tids åndelige Babylon, Satans verdensorganisasjon, og plantet i sitt eget «land», den rene tilbedelses land, hvor de snart begynte å frambringe Rikets frukter. De utgjorde kjernen til den nye verdens samfunn som skal få overleve Harmageddon og være de første som skal ta opp virksomheten etterat denne krigen er over. I 1919 fant grunnleggelsen av den «nye jord» eller det nye jordiske samfunn sted. Etter det året har fler og fler med begeistring sluttet seg til den nye verdens samfunn i forkynnelsen av det gode budskap om det opprettede rike. De er knyttet sammen med kjærlighetens ubrytelige bånd og fylt med Jehovas mektige ånd, og de har utvidet grensene for sitt «land» helt til jordens ytterste ender. Ja sannelig, gjenskapelsen av den rettferdige verden er i full gang! — Jer. 32: 37—42; Es. 51: 3 til 52: 2.
Snart vil Harmageddon-krigen gjøre ende på den onde, gamle verden. De overlevende, den nye verdens samfunn, vil fjerne krigens spor og begrave de ondes ben. Med iver og grenseløs glede vil jordens beboere utføre arbeidet med å fornye jordens skikkelse, helt til den blir et herlig gledens paradis. De overlevendes barn vil bidra til å skape lykke i de hjem som da skal opprettes. Forplantningsoppdraget, påbudet om å frambringe barn i rettferdighet, vil da bli utført til velbehag og opphøyelse for Ham som velsignet den sjuende skapelsesdag og gjorde den hellig. — Esek. 39: 9—16; 1 Mos. 2: 3.
Det er til dette lykkelige paradis de «som er i gravene» skal oppstå, de som «har gjort ondt» og som har fått løfte om en «dommens oppstandelse». Når de er blitt oppreist fra døden ved Guds ånds kraft gjennom Kristus Jesus, må de lære rettferdighet. Det vil da bli satt i gang et passende undervisningsprogram under ledelse av den guddommelige regjering. Dommen vil være basert på deres framgang i å lære rettferdighet. — Joh. 5: 28, 29.
Ved slutten av de tusen år vil den endelige ulastelighetsprøve komme. Alle uverdige vil bli skilt ut og tilintetgjort. De lydige menneskene vil bli erklært rettferdige, helt og fullt godkjent av Jehova. Gjenskapelsen av verden vil da være fullført. — Åpb. 20: 7—10; 21: 5.