Setter du Jehova på prøve?
Dine «planlagte bidrag» viser hvor villig du er til å sette Jehova på prøve.
TØR innvigde kristne sette Skaperen, Jehova Gud, på prøve? Ville ikke det mildest talt være anmassende?
Det er nok så at Jesus sa følgende til fristeren Satan ute i ødemarken: «Det er atter skrevet: ’Du skal ikke sette Jehova din Gud på prøve.’» (Matt. 4: 7, NW) Men det finnes en urett måte og en rett måte å sette Jehova på prøve på. Da Jesus svarte på Satans fristelse, som gikk ut på at han i dumdristighet skulle kaste seg ned fra templets tinde for å bevise at han virkelig var Guds Sønn, siterte han fra 5 Mosebok 6: 16 (NW), hvor Moses sa: «Slik som dere satte ham på prøve ved Massa.»
Massa var et sted som fikk dette navnet fordi israelittene der trettet med Moses og klaget fordi de ikke hadde vann, og sa: «Er [Jehova] iblant oss eller ikke?» Ordet Massa betyr i seg selv «prøve, fristelse». Der satte israelittene Jehova på prøve. De utfordret ham faktisk ved å si til ham: ’Hvis du er iblant oss, hvorfor gir du oss ikke da vann?’ En slik form for å sette Jehova på prøve er urett, opprørsk, anmassende og ond. Det er også galt av kristne mennesker å prøve Jehova ved å ta unødvendige sjanser. — 2 Mos. 17: 7.
Det finnes imidlertid en rett måte å sette Jehova på prøve på, en måte som han selv oppfordrer oss til å benytte oss av. Hvordan kan vi gjøre det? Vi kan gjøre det ved å ta ham på ordet. Som han sier: «Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måte, sier [Jehova], hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål!» Etterat israelittene var kommet tilbake fra fangenskapet i Babylon, hadde de vært forsømmelige med hensyn til Jehovas tempeltilbedelse, og Jehova påpekte her dårskapen i en slik handlemåte. — Mal. 3: 10.
Vi kan altså med rette sette Jehova på prøve — ja, han innbyr oss faktisk til å gjøre det — ved å bære vår tiende inn i forrådshuset. Hva er hans forrådshus? Hva utgjør vår tiende? Og hvordan kan vi bære hele vår tiende inn i Jehovas forrådshus i dag?
På Malakias’ tid var forrådshuset Jehovas gjenoppbygde tempel med dets tjenende prester og levitter. Dette templet var et forbilde på Guds åndelige tempel, som i dag er representert på jorden av en «tro og klok tjener»-klasse, som Jehova har satt «over alt det han eier». — Matt. 24: 45—47.
Tienden er ikke et bilde på eller representerer ikke vårt alt, selv om tallet ti vanligvis gjør det. Den kan ikke representere vårt alt, for vi gir vårt alt når vi innvier oss til Jehova, mens israelittene ga sin tiende regelmessig, år etter år. Israelittenes tiende var bare et symbol på alt de eide og var bokstavelig talt en tiendedel. Vår tiende er på samme måte et symbol på at vi har innvigd oss med alt vi eier, men den behøver ikke nødvendigvis være en tiendedel, og behøver heller ikke nødvendigvis være begrenset til en tiendedel. Som apostelen Paulus viser: «For når villigheten er tilstede, blir den skattet efter det den har, ikke efter det den ikke har.» — 2 Kor. 8: 12, LB.
Og hvordan kan vi bære tienden inn i dag? Det finnes både åndelige og materielle tiender som vi er forpliktet til å bære til Jehovas forrådshus når vi skal sette ham på prøve for å vinne hans rikelige velsignelser. Vi bærer fram åndelige tiender ved at vi forbereder oss til og er til stede ved de fem ukentlige møtene hvor den sanne tilbedelse finner sted, og ikke bare er til stede, men også kommer med ’offentlig kunngjøring av vårt håp’ i den utstrekning anledningene byr seg, slik at vi kan oppgløde andre «til kjærlighet og rette gjerninger». — Heb. 10: 23—25, NW.
Vi bærer også inn åndelige tiender når vi deltar i å forkynne «dette gode budskap om riket» «på hele den bebodde jord, forat det kan bli avlagt et vitnesbyrd». Dette omfatter forkynnelse fra hus til hus, gjenbesøk der hvor vi finner mennesker som er klar over sitt åndelige behov, og også virksomhet på gaten ved å tilby bibelsk litteratur til dem som går forbi, og ved å innby dem til offentlige foredrag. Alle slike åndelige tiender utgjør de viktigste tiendene, og ved å bære dem inn i forrådshuset setter vi Jehova på prøve og kan vente at han vil la det strømme velsignelser over oss i rikelig mål. Alle heltidsforkynnere og alle nidkjære deltidsforkynnere kan bekrefte at Jehova har behag i at vi prøver ham på denne måten, og at han holder sitt ord. — Matt. 24: 14, NW.
Materielle tiender
Men det er ikke alt. Forat forkynnelsesarbeidet skal kunne drives over hele jorden, er det nødvendig med pengemidler. Vi kan således lese at da Jesus og hans apostler gikk fra by til by og forkynte det gode budskap, var det mange kvinner som ledsaget dem, og «som tjente dem med det de eide». (Luk. 8: 1—3) Slik er det også i dag. Ved at vi gir materiell støtte til forkynnelsesarbeidet, setter vi Jehova på prøve. Slike pengebidrag blir selvfølgelig gitt frivillig og ikke av tvang.
Blant Jehovas tilbedere finnes det ikke slike forhold som det ble fortalt om i Rocky Mountain News for 19. november 1956, hvor en mor skrev at hennes prest hadde nektet å døpe barnet hennes fordi hun på grunn av visse omstendigheter skyldte en del av kirkekontingenten. Det blir heller ikke sendt rundt noen kollektbøsse, som ifølge bladet Time for 28. mai 1956 er en av grunnene til at mange eldre mennesker ikke går i kirken så ofte som de gjorde før. I den nye verdens samfunn blir i stedet Paulus’ råd fulgt: «Hver gi så som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver.» — 2 Kor. 9: 7.
Det er mange måter å bære inn materielle, motbilledlige tiender på for derved å sette Jehova på prøve. En av dem er ved å gi frivillige bidrag for å bestride utgiftene til menighetens Rikets sal, en annen ved å hjelpe dem av våre brødre som er vanskelig stilt, særlig heltidsforkynnere, og enda en måte er ved å gi bidrag på de forskjellige sammenkomster vi overværer. Ja, til og med de utgifter vi har i forbindelse med å reise til og overvære slike sammenkomster, er faktisk en del av den tiende vi kan bære til Jehovas forrådshus for å sette ham på prøve.
Og særlig bærer vi inn slike tiender når vi sender bidrag direkte til Selskapet Vakttårnets hovedkontor eller til et av dets avdelingskontorer. Disse bidragene blir ikke bare brukt til å underholde tusener av heltidsforkynnere som tjener i forskjellige stillinger, men de brukes også til å bestride utgiftene til kostbare rettssaker for å «forsvare og juridisk sett grunnfeste det gode budskap». — Fil. 1: 7, NW.
Som et resultat av at Jehova er blitt satt på prøve ved slike materielle, motbilledlige tiender som er blitt båret inn, har det vært mulig å organisere og utføre et veldig, verdensomfattende forkynnelsesarbeid. Som vist i Jehovas vitners årbok for 1957 (bare på engelsk) var 640 000 forkynnere med på å forkynne «dette gode budskap om riket» i 1956 i 162 forskjellige land, og de brukte over åttisju millioner timer til det. Jehova viser i sannhet at han holder sitt ord og utøset velsignelser over dem som bærer hele tienden inn i forrådshuset.
«Planlagte bidrag»
Vi kan vise vår villighet til å sette Jehova på prøve i forbindelse med det å gi materielle, motbilledlige tiender, ved å følge Selskapet Vakttårnets ordning for «planlagte bidrag». Dette kan vi gjøre ved å underrette Selskapet på et kort eller i et brev om hvor meget vi har grunn til å tro at vi skal klare og ønsker å gi til Selskapet i løpet av kommende år. På den måten kan Selskapet planlegge sitt arbeid, og vi kommer til å ha et bestemt mål med hensyn til det vi tror vi kan gi. Denne beskjeden skal i alle tilfelle sendes til avdelingskontoret i det land man bor i, og det finnes åttién slike kontorer omkring i verden. De som bor i Norge, bør sende sitt kort eller brev til Vakttårnets Bibel og Traktatselskap, Inkognitogaten 28 B, Oslo.
Hvordan bør man forme denne underretningen om «planlagte bidrag»? Man kan skrive noe i likhet med dette: «Jeg håper at jeg i de neste tolv måneder vil bli i stand til å støtte arbeidet med å forkynne det gode budskap om Riket med et beløp på om lag kr. . . . Disse bidrag vil jeg komme med i de beløp og til de tider som viser seg å være beleilig for meg, og etter som det ved Jehova Guds ufortjente godhet gjennom Kristus Jesus lykkes for meg.» [Undertegnet] På side 242 er det en liste over adressene til noen avdelingskontorer, og på siste side i de fleste av Selskapets andre publikasjoner er det en fullstendig liste.
Jehova Gud trenger ikke våre materielle «tiender», ikke engang våre åndelige. Men i sin kjærlighet og visdom finner han det passende å gi oss anledning til å sette ham på prøve ved å bære hele vår tiende, både den materielle og den åndelige, inn i hans forrådshus. I samme utstrekning som vi gjør det, kan vi vente at Jehova utøser sin velsignelse over oss enkeltvis, på samme måte som han gjør det over den nye verdens samfunn som et hele, og det i rikelig mål.
Ja, det finnes en godkjent måte som vi kan sette Jehova på prøve på, og den tjener til hans pris og til evig velsignelse for oss.