De fredsommeliges kamp for troen

1. Hvorfor er Jehovas folk lykkelig under forfølgelse?

SATAN vet at han bare har en liten tid, og han er besluttet på å stanse forkynnelsesarbeidet. Liksom Kristus ble hånt og forfulgt og til sist drept, kan troens mennesker i vår tid også vente seg forfølgelse, for de vet at de ikke er mer begunstiget i denne henseende enn sin Herre. (Joh. 15: 20) Men Jehovas vitner er like uforferdet til tross for forbud og fengsling, inndraging av bibelsk litteratur og juridiske hindringer som er blitt reist mot forkynnelsesarbeidet i mange land, for de betrakter dette som håndgripelige beviser for den krigen som blir ført mot levningen av Kristi etterfølgere. De er faktisk lykkelige til tross for alt dette, slik Jesus forutså: «Salige [lykkelige, NW] er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres. Salige [lykkelige, NW] er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld. Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.» (Matt. 5: 10—12) Forkynnelsesarbeidet fortsetter derfor med Guds velsignelse hvilende over seg, trass i alt det motstanderne kan gjøre for å sette en stopper for det.

2. Hvis sannheten splitter en familie, hvilken handlemåte bør da den kristne følge?

² Mange mennesker får sin hardeste kamp for å holde seg trofast i Jehovas tjeneste i sitt eget hjem. (Mika 7: 6) Jesus illustrerte dette da han sa at ’to menn skulle være ute på marken; den ene ville bli tatt med og den andre latt tilbake. To kvinner skulle male på kvernen; den ene ville bli tatt med og den andre latt tilbake’. (Matt. 24: 40, 41) Selv de som arbeider sammen eller som tilhører samme familie, kan bli splittet på grunn av sannheten. Den ene blir tatt med til livet fordi han holder fast på sin ulastelighet og forblir trofast til tross for den motstand andre som står ham meget nær, kan rette mot ham.

3. Hvorfor er det så farlig å bli innviklet i denne verdens gjøremål?

³ For andre utgjør materialismen den største hindringen for å ha del i Rikets tjeneste. De blir lokket av utsiktene til høyere lønn og en bedre stilling, helt til de har svært liten tid til overs for seg selv eller til tjenesten for Jehova. De glemmer å følge Jesu råd om å sette Rikets interesser først i sitt liv, et råd som blir fulgt av den forsikring at de da vil få alle andre ting, det de trenger for å leve, i tilgift. I Lukas 14: 16 berettes det om hvordan Jesus framsatte en lignelse om en mann som innbød sine venner til å komme til en stor nattverd. Alle sammen hadde de unnskyldninger. En hadde nettopp kjøpt noe land, en annen noen dyr, og en tredje hadde nettopp giftet seg. Akkurat som i Noahs dager holdt de på med å ete, drikke, gifte seg og bli gitt til ekte, og de var ikke tilstrekkelig interessert i Gud og hans tjeneste til å bry seg om det som virkelig var av betydning. I Jesu lignelse gikk disse vennene glipp av et stort festmåltid. I dag kan vi gå glipp av et stort åndelig festmåltid og det vidunderlige privilegium å få tjene Gud og komme sammen med andre som har den samme dyrebare tro, hvis vi setter andre ting høyest i vårt liv. Det er påkrevd at vi alltid bevarer et klart syn av den nye verden og ikke lar det bli forstyrret av gylne drømmer, som kanskje ikke er annet enn falske forhåpninger. (Luk. 21: 34—36) De lykkeligste mennesker i verden i dag, er de som vinner varige rikdommer ved å sette åndelige skatter høyest.

4. Hva er nødvendig for å vinne Guds godkjennelse og bære Rikets frukter?

⁴ Andre går glipp av de sanne Guds barns lykke på grunn av stolthet. De mener at de aldri kunne utføre den gjerning å fortelle andre om sin tro. Men Jehova krever aldri noe av oss som vi ikke kan klare. Alle kan snakke; vi gjør det hver dag. Paulus minner oss om at det er med munnen man bekjenner til frelse. Det er ved at vi åpent snakker om sannheten og forklarer Bibelen for velvillige mennesker at vi kan lede dem fram på den veien som fører til liv. Hvis vi nærer sann kjærlighet til Gud og til våre brødre, vil vi ønske å utføre denne fredelige gjerningen.

5. Hvorfor kreves det av fredsambassadører at de må ha tro, og hvordan holdes den sterk?

⁵ Det kreves tro forat vi kan fortsette å være lykkelige i vår tjeneste for Gud til tross for motstand. Troen blir oppbygd ved at man hører og mediterer over Guds Ord. Alle kan ha bruk for større tro. Selv med Peter var det tilfelle. På Jesu oppfordring forsøkte han å gå på vannet, og for et øyeblikk tillot hans tro ham å gjøre det, men så tapte han tilliten og sank. Vi ønsker aldri å gå tilbake og synke ned i den gamle verdens vantro og sammen med spotterne si: «Hvor blir det av hans lovte nærvær?» Hold fast på troen og kunnskapen om Guds Ord. Selv om troen ikke er større enn et sennepskorn, vil den være stor nok til å kunne hjelpe oss. Troen må imidlertid praktiseres for å bli holdt i live. Vi gir den liv ved å ta del i Rikets tjeneste. Vi viser den ved vår tillit og fortrøstning og kjærlighet til brødrene. Skjønt Matteus 24: 12 minner oss om at kjærligheten vil bli kald hos de fleste, skal likevel det gode budskap om Riket forkynnes. Vil din tro vise seg å være stor nok og sterk nok, slik at du kan ta del i tjenesten og forbli trofast i den helt til Jehova sier: ’Det er nok’?

6. Hvilket mål har Jehovas folk i sin tjeneste?

⁶ Det er ikke tilstrekkelig bare å overvære en religiøs gudstjeneste og si: ’Jeg har tro’. Troen må være sann. Jesus erklærte at ’ikke alle som sier Herre, Herre, skal komme inn i Riket’. (Matt. 7: 21) Vi må ha nøyaktig kunnskap og så leve i overensstemmelse med den. Når vi så tar del i den kristne tjeneste, kan vi hjelpe til med å frigjøre dem som blir holdt i religiøs trelldom ved å befri dem fra religiøs villfarelse. Satan har reist opp et helt bolverk av bedrag for å holde fast på sine fanger. Alt vi har til å rive det ned med, er sannhetens vann, men det er tilstrekkelig hvis det blir benyttet på rette måte av en dyktig arbeider, og hvis det får kraft og styrke fra Guds ånd. På samme måte som en liten strøm med vann kan skjære seg ned i og tære vekk steinete jordlag og grave ut et stort gjel, kan Bibelens sannheter åpne veien til livet for rettsindige mennesker. Dette er den lykkelige oppgave de kristne i vår tid har, de som arbeider som fredsambassadører ved å kunngjøre Rikets budskap.

7. Forklar forskjellen mellom kjødelig og åndelig krigføring.

⁷ Paulus forklarte hva vår kristne tjeneste besto i, og sammenlignet den med krigføring. «For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis; for våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.» (2 Kor. 10: 3—5) Hvis de kristne skal være et lykkelig, fredsommelig folk, slik Jesus sa, hvorfor sammenligner da Paulus denne virksomheten med krig? Det er innlysende at han her ikke taler om nasjonenes kriger, men viser at Gud støtter de kristne Ordets tjenere i deres åndelige krigføring for å bekjempe overleveringer, filosofi og demon-inspirerte læresetninger som blir stilt opp imot Guds Ord. Motstanden fra Satan som «denne verdens gud» og alle de jordiske styrker han befaler over, gjør dette til en kamp til døden, men det er en velsignet kamp for dem som holder fast på sin tro.

8. Hvorfor er det nødvendig å være nøytral?

⁸ Jehovas vitner må innta den holdning som Kristus anbefalte, nemlig å være i verden, men ikke være noen del av den. De innser hvor påkrevd det er å holde seg strengt nøytral med hensyn til verdens politiske affærer, for på beste måte å kunne betjene mennesker av alle folkeslag som Jehovas kristne Ordets tjenere. Som sanne fredsstiftere lar de ikke nasjonalisme, rasespørsmål eller politikk splitte seg, men de arbeider i forening over hele verden under øverste ledelse av Jehova og hans Konge og Sønn Kristus Jesus. De gir akt på Bibelens formaning, og kan derfor ikke gjøre som falsk religion og dyrke vennskap med verden. Jehovas folk verden over har dannet en virkelig ny verdens samfunn av mennesker av alle raser og tidligere trosbekjennelser, som nå i forening setter sin lit til Jehovas uforanderlige løfte om å opprette en fredelig verdensregjering under Kristus. De erkjenner at de bare kan bli i stand til å nyte livets vidunderlige velsignelse i den rettferdige nye verden som nå ligger like foran oss, ved å bevare sin trofasthet og ta del i kampen for å forkynne dette sannhetens budskap for menneskene.

De forsvarer sannheten

9. Hvordan har Jehovas vitner tilbakevist falsk vitenskaps angrep på Guds Ord?

⁹ Jehovas vitner har forsvart Bibelens sannheter på mange fronter. Vitenskapsmenn som man engang mente kunne motbevise Bibelen, er nå blitt tvunget til å støtte den. Da menneskene trodde at jorden var flat, talte Bibelen om «jordens sirkel». (Es. 40: 22, KJ) Lenge før legene forsto menneskenes blodomløp, beskrev Bibelen det på en treffende måte. Tusener av år før Mendel utarbeidet sin arvelov, hentydet Jehovas Ord til dens praktiske anvendelse i tilfellet med fårehyrden Jakob. (1 Mos. 30: 37 til 31: 12) Selv i dag, mens menneskene fremdeles klynger seg til evolusjonsteorien, støtter kjensgjerningene den uforanderlige sannhet i skapelsesberetningen at Jehova skapte hver plante- og dyreart etter sitt slag. Den inspirerte bibelske beretning var klar over farene ved smittsomme sykdommer og slike som ble spredt av dyr, for eksempel trikinose, tularemi og andre, lenge før den moderne vitenskap hadde noen som helst idé om bakterier. Til og med matematikerne blir tvunget til å innrømme at det er umulig at Moses bare gjettet seg til den nøyaktige bibelske skapelsesorden, som vitenskapen nå bekrefter er riktig. Man ser således at den moderne vitenskap støtter Bibelen på mange områder. I stedet for å gjøre narr av enkelte deler som mytiske eller uinspirerte, kjemper Jehovas vitner for å forsvare den i velvillige menneskers øyne ved å benytte det nyeste av den moderne vitenskaps beviser.

10, 11. Nevn Skaperens egenskaper, og forklar hvordan sannheten stemmer overens med dem.

¹⁰ På den religiøse slagmark anerkjenner Jehovas vitner Jehova som en kjærlighetens, rettferdighetens, maktens og visdommens Gud. Som en kjærlighetens Gud viser han at læresetningene om skjærsilden og helvetes ild, som framstiller Skaperen som en djevel i stedet for som en kjærlig far, er uforenlige med Bibelens vitnesbyrd. Et skriftsted som mange er kjent med, sier ganske enkelt: «Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom. 6: 23) En omhyggelig undersøkelse av Bibelen åpenbarer at Gud aldri har truet den menneskelige familie med en evig straff i pinsler, men at de som er onde med vilje, skal falle i en evig søvn i døden. — Jer. 51: 39.

¹¹ Det er sikkert at det ikke er i harmoni med den bibelske oppfatning av Gud som en visdommens Gud, å tro at han kommer til å bli nødt til å ødelegge jorden med ild på grunn av menneskenes opprør. Dessuten viser Bibelen at Jehovas hensikter er uforanderlige. Det var hans opprinnelige hensikt at menneskene skulle leve på en vakker jord i fred og lykke, slik det var i Edens hage, og denne hensikt vil på en storslagen måte bli fullbyrdet i den nye rettferdighetens verden. Predikeren 1: 4 viser tydelig at jorden kommer til å stå evindelig. Mens derfor den nåværende verdensordning kommer til å forsvinne, liksom den foregående gjorde på vannflommens tid, vil troens mennesker overleve og få nyte godt av den fullstendige fullbyrdelse av Jehovas hensikter i forbindelse med jorden, slik den store visdommens Gud forutså det for lang tid siden.

12. Hvordan anerkjenner vi Jehovas rettferdighet og makt?

¹² Jehovas rettferdighet kommer til syne i den foranstaltningen han har truffet for å gi liv til mennesker av alle slag, som en fri gave ved tro. Det er ikke noe man oppnår ved hjelp av bønner som noen har råd til å betale for, og andre ikke. Den samme mellommann og talsmann, nemlig Kristus Jesus, som også er vår gjenløser, kan påkalles av alle som ønsker å tilbe Jehova i ånd og sannhet. Selv om mange mennesker ved sin innstilling fornekter Guds makt, så anerkjenner Jehovas vitner den ubegrensede makt som universets Skaper har. I stedet for å si at hvis Riket noensinne kommer, vil det ikke bli på mange tusen år, så erkjenner Jehovas vitner at Gud har fastsatt en tid da denne nåværende ordning skal opphøre for godt, og at Riket ved hans makt vil komme. De setter lit til de ordene som Jesus uttalte i egenskap av Guds talerør, nemlig at «denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer». (Matt. 24: 34) Ved sine ord, sin lære og sine frukter viser således Jehovas vitner at de kjemper for sannheten og er Guds sanne barn.

13. Hvilket grunnlag har falsk religion lagt for verdensfred?

¹³ Den falske religion derimot har ikke forkynt det sanne Guds Ord, og den har heller ikke båret de frukter som sømmer seg for Guds tjenere. Som et amerikansk tidsskrift spurte: «Betyr det religiøse oppsving en åndelig fiasko?» Selv om tallet på dem som går i kirken, stadig vokser, har dette jaget etter religion ikke stanset økningen i forbrytelser og umoral. Dette viser at mange mennesker har en overfladisk tro og at verdens religiøse systemer i vår tid ikke har nådd folks hjerte og sinn. Og hva som er verre enda, de har gitt menneskene tradisjoner og overleveringer i stedet for sannheten, som kunne bevege dem til å leve i overensstemmelse med Guds vilje. Det har vokst opp en slekt av religiøse analfabeter. Mange ganger kommer en kirkegjenger fram med en bønnebok eller en katekisme i stedet for Bibelen, i den tro at det er det samme. Det er ikke til å undre seg over at kirkene ikke har klart å snu strømmen i kampen for en bedre og fredelig verden. De har ikke bygd på Guds Ords solide grunnvoll.

14. Hvilke advarsler mot religiøse bedragere finner vi i Bibelen?

¹⁴ I 2 Korintierne 11: 13—15 talte apostelen Paulus om falske religiøse ledere, og advarte om at til tross for at de gir seg ut for å være rettferdighets tjenere, skal deres ende være etter deres gjerninger. Profetien i Sakarias 13: 4—6 viser at Gud ikke har noen bruk for slike som villeder folk ved falsk tilbedelse. I endens tid, når folk blir klar over omfanget av det religiøse bedraget, kommer de til å vende seg mot sine falske lærere, slik at disse geistlige river av seg sine drakter og påstår at de har vært jordbrukere fra ungdommen av. Disse skriftstedene burde få dem til å være på vakt som ganske rolig tror at en hvilken som helst religiøs organisasjon er god nok bare man tror på Gud, og at religionssystemene før eller senere vil skape fred for alle mennesker over hele verden. Jehova har aldri tolerert falsk tilbedelse i fortiden, og han gjør det heller ikke nå, selv om den blir forkynt i Kristi navn. De splittede religiøse gruppene i vår tid er motbildet til den hensmuldrende leiren i føttene på bildet av Satans organisasjon, en organisasjon som kommer til å bli pulverisert for å rydde veien for den klippelignende grunnvoll til Jehovas fredfulle nye himler og hans nye rettferdige jord.

15. a) Hvordan kan man på en virkningsfull måte bringe sannheten til rettsindige mennesker? b) Hvordan er Jehovas sendebud blitt mottatt i fortiden og i nåtiden?

¹⁵ Det er ikke underlig at Jesus og apostlene avslørte falsk tilbedelse, som, vist i Matteus 23. De var ivrige etter å åpne øynene til ærlige mennesker på deres tid for den veien som fører til livet. På samme måte ønsker Jehovas vitner å hjelpe mennesker som søker etter sannheten, til en klar forståelse av Skriften, men de ønsker ikke å støte dem. Apostelen Paulus forklarte at man måtte benytte takt og kjærlighet for å kunne gjøre dette: «Jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, . . . for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, forat også jeg kan få del i det [forat jeg kan få dele det med andre, NW].» (1 Kor. 9: 20-23) Selv om Paulus var taktfull i sin tjeneste, ble han forfulgt fordi han ikke ville gå på akkord med sin tro overfor sannhetens fiender. Han skrev: «Jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær; tre ganger ble jeg hudstrøket, en gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blant røvere, i farer fra mitt folk.» (2 Kor. 11: 23—26) Til tross for en slik behandling hadde Paulus et mildt lynne. Han satte ikke sin lit til kjødelige våpen, og gjengjeldte ikke ondt med ondt. Nei, han gledet seg over å tjene som en forkynner av det gode budskap.

Seier for de fredsommelige

16. Hvilken kurs i livet er det klokt å følge?

¹⁶ Det er en kolossal forskjell mellom nasjonenes krigføring og denne troens rette strid. Denne kampen kan en komme seierrik fra og med livets krone. Gud setter ikke dette håpet fram for oss som om det var noe uoppnåelig, men som noe vi bør arbeide mot med håp. Vi kommer til å oppnå det hvis vi har den rette sinnsinnstilling og et modig hjerte, og hvis vi er fast besluttet på å tjene Jehova på en måte som vil være antagelig i hans øyne. Det betyr at vi må sette Rikets interesser først i vårt liv og tjene Gud i rettferdighet og med utholdenhet. Vi kan ikke være til behag for ham hvis vi forsøker å tjene to herrer og samle oss skatter i den gamle verden) samtidig med at vi med ett øye ser hen til den nye. (2 Tim. 2: 4) De som gjør det, roper «Herre! Herre!», men de bærer ikke rikets frukter.

17. a) Hvorfor blir tjenesten beskrevet som en hyrdegjerning? b) Hvordan går Esaias 2: 2—4 nå i oppfyllelse?

¹⁷ Selv om Jehovas vitner blir fordømt av presteskapet og hindret i forkynnelsesarbeidet av mange nasjoner, fortsetter de å ta del i den fredelige tjenesten som Jehova har gitt befaling om gjennom Bibelen. De er klar over at det ennå gjenstår at veldig arbeid med å vokte og samle sammen de rettsindige menneskene som i Bibelen blir omtalt som de «andre får». Disse får-lignende menneskene er blitt spredt og jaget omkring av falsk tilbedelse men nå blir de samlet inn i den ene hjord under ledelse av Kristus som den gode Hyrde. De blir ledet til den forfriskende sannhets rene vann, til frodige beitemarker med rik åndelig føde. De lærer å forstå faren ved forurenset vann, og skjønner at det ikke kan komme både bittert og søtt vann fra den samme åndelige kilde. Den gode Hyrde leder sin hjord til elven med livets vann, som flyter fram fra Jehovas trone. Man kan se hvordan trofaste underhyrder på jorden gleder seg selv når bare ett fortapt eller bortkommet får vender tilbake til dette livgivende vann. De oppfordrer ivrig andre til å ta del med seg i denne nærende åndelige føden, og sier: «Kom, la oss gå opp til Herrens berg, . . . så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier!» Mennesker av alle folkeslag tar imot denne innbydelsen til å slutte seg til det fredsommelige nye verdens samfunn når det nå smir sine sverd om til hakker ved å utføre det konstruktive og åndelig oppbyggende forkynnelsesarbeidet. Dette arbeidet vil fortsette like til enden på den nåværende ordning under Satan, hvor kamp er en «universell livslov», og de som drar nytte av det, kommer til å få nyte livet i den fredelige nye verden som Jehova oppretter. — Es. 2: 2—4.

18. På hvilken måte blir innhøstningen av menneskene utført?

¹⁸ Det forkynnelsesarbeidet som den nye verdens samfunn driver, blir også beskrevet som en stor innhøstning. Jesus forutså at rettsindige mennesker ville være modne for innhøstning på denne tiden. Det er behov for flere heltids-høstfolk forat dette veldige innsamlingsarbeidet kan bli fullført før Harmageddon. Denne innhøstningsperioden er en tid med stor glede, en lykkelig tid. Det er en tid da vi ser resultatene av vårt strev og Jehovas velsignelse over arbeidet. Både fårerøkting og innhøstning er fredelige foretagender, og de illustrerer på en god måte de sanne fredsstifteres virksomhet i vår tid. Det er et konstruktivt arbeid som fører til evig liv.

19. Hvordan vil Jehova selv opprette evigvarende fred? Beskriv de forholdene som skal herske i den nye verden.

¹⁹ Det står nå bare tilbake en kort tid da dette forkynnelsesarbeidet kan bli utført. Vi lever nå i en periode med ufortjent godhet fra Jehova, i tidsrommet mellom krigen i himmelen og Harmageddon-slaget, da trengselen vil nå sitt avsluttende høydepunkt. Da vil Gud gå til krig og rense jorden for alle spor av Satans verdensorganisasjon, og på den måten bane vei for de nye himler og den nye jord, som vil føre med seg velsignelser for alle de gudfryktige som får overleve. De vil deretter forskjønne jorden, bygge hjem for sine familier og sine kjære, og få nyte frukten av sine henders gjerning. Hvis det er ditt håp å få leve i en slik fredelig og lykkelig tid under ledelse av Jehova som den evige Overherre og Kristus Jesus som Fredsfyrsten, da må du allerede nå anvende det botemiddel som Gud har foreskrevet for denne stridende, krigsherjede verden, nemlig å elske Gud av hele ditt hjerte og sinn, din sjel og styrke, og din neste som deg selv. Hvis du gjør det, da vil også du få nyte livet i den nye verden hvor den rettferdige skal blomstre, og hvor det skal være megen fred så lenge månen er til. På den tiden skal Kristus ha herredømmet fra hav til hav og fra elven inntil jordens ender. De som kommer til å leve da, er de ydmyke, de som nå viser seg som virkelige fredsstiftere ved å kunngjøre det gode budskap om Jehovas rike.

20. Hvilket håp har «Guds barn»?

²⁰ Hvilken handlemåte kommer du til å følge? Kommer du til å følge den veien som ser rett ut i menneskenes øyne, sette lit til nasjonene og deres væpnede styrker som det eneste botemiddel, og følge den usikre eller villedende vei som falsk religion har holdt fram for menneskene? Eller har du tillit til Jehovas Ord om at «herredømmet [skal] bli stort og freden bli uten ende» under hans styre? (Es. 9: 7) Hvis det er det du håper på, da vil også du bli regnet med blant dem som Jesus snakket om da han sa: «Salige [lykkelige, NW] er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.»