Spørsmål fra leserne
• I Predikeren 1: 4 sies det at jorden står evindelig, men hvordan kan vi vite at «evindelig» betyr evig, for all evighet, og ikke bare for en ubestemt, skjult tid i framtiden? Det ble jo også sagt om lovpakten at den skulle være evig, men den opphørte. — R. S., U.SA
Det hebraiske ordet som i de fleste oversettelser blir gjengitt med «evig», «evindelig», «for alltid» osv., og som i New World-oversettelsen blir gjengitt med uttrykket «til ubestemt tid», er ’olam’. Det betyr egentlig «gjemt» eller «skjult», og sikter til tiden. Derfor betyr det «ubestemt tid». Det kan bety mange år, eller det kan bety evighet. I 2 Mosebok 31: 16 og 3 Mosebok 24: 8 blir det benyttet om en del av lovpakten, og i Esaias. 24: 5 blir det benyttet om hele lovpakten, som der kalles «den evige pakt». I 4 Mosebok 25: 13 blir det benyttet i uttrykket «et evig prestedømme». Men Galaterne 3: 24, 25 og Kolossenserne 2: 14 viser at lovpakten endte i og med Kristi død og oppstandelse, og Hebreerne, kapitel 7, viser at både loven og det ’evige prestedømme’ opphørte. Denne tidsperioden var skjult, men den hadde en ende.
Ordet ’olam’ kan ha betydningen evighet, noe som kommer fram av at det blir benyttet der Jehova kalles «den evige Gud», og der hvor det sies at han er til «fra evighet til evighet». (1 Mos. 21: 33; Es. 40: 28; Sl. 90: 2) Det blir benyttet for å beskrive Jehova som en «evig konge». (Jer. 10: 10) Som Gesenius’ Hebrew and English Lexicon [et hebraisk-engelsk leksikon] sier, betyr altså dette ordet en «tid i framtiden, alltid, for bestandig, til evig tid, på en slik måte at terminus ad quem [tidspunktet da det opphører], som man kaller det, må avgjøres ut ifra sakens natur».
I Predikeren 1: 4 må vi altså «ut ifra sakens natur» avgjøre hvorvidt ’olam’ slik det blir brukt der, betyr for en skjult men begrenset tid, eller for all evighet. Skriftstedet lyder slik: «En generasjon går og en generasjon kommer, men jorden består til ubestemt tid.» (NW) Jehova dannet jorden til å være menneskenes hjem. Han skapte menneskene forat de skulle leve, ikke forat de skulle dø. Så lenge de fullkomne mennesker var lydige, ville de få leve, ja, de ville få leve for bestandig hvis de var lydige for bestandig. Selv etterat synd og død kom inn i verden, har lydige mennesker som viser tro på Kristus, fått løfte om evig liv på jorden: «De saktmodige skal arve landet.» Jesus sa: «Hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» Å kjenne Jehova og Kristus «betyr evig liv». (Sl. 37: 11; Joh. 11: 26; 17: 3, NW) Jehova Gud «dannet jorden og gjorde den, han . . . grunnfestet den, han . . . skapte den [ikke] til å være øde, men dannet den til bolig for folk». — Es. 45: 18.
Han dannet jorden til bolig for lydige mennesker som skulle leve for bestandig; derfor må jorden bestå som deres hjem for bestandig, ellers ville den ha vært skapt forgjeves. Dette slås fast i Salme 104: 5. For ettertrykkets skyld blir det der benyttet to hebraiske ord, nemlig ’olam’ og ’ad. Det siste har ifølge ordboken Harkavy’s Students’ Hebrew and Chaldee Dictionary betydningen «varighet, det å vare evindelig, evighet, for alltid». Ved å benytte begge disse hebraiske ordene slår altså Salme 104: 5 med fullstendig sikkerhet fast at jorden skal bestå: «Han grunnfestet jorden på dens faste steder; den skal til ubestemt tid ikke bli brakt til å vakle, nei, ikke i evighet.». — New World-oversettelsen.
• Hvorfor unnlot Adam og Eva å utføre forplantningsoppdraget mens de var fullkomne og befant seg i Edens hage, trass i at Gud uttrykkelig hadde påbudt dem å være fruktbare og oppfylle jorden?
Å stille et slikt spørsmål angående Adam og Eva er nesten som å forsøke å blande seg bort i et kristent ektepars private anliggender i dag og spørre hvorfor de ikke har fått noen barn enda. Jehova Gud hadde ikke fastsatt noe bestemt tidspunkt da Adam og Eva skulle begynne å få fullkomne barn og oppfylle jorden. De var fullkomne, og når de hadde kjønnslig omgang med hverandre, ville det være i den hensikt å frambringe avkom. De hadde øyensynlig ikke omgang med hverandre for å få barn så lenge de var i Edens hage. Det ble tydeligvis ikke unnfanget noe barn før de ble drevet ut av Edens hage; ellers ville deres første sønn, som ble født etterat de var drevet ut, og som het Kain, ha blitt født fullkommen av sin mor Eva, på samme måte som Jesus ble født fullkommen av sin ufullkomne mor Maria. Hvorfor det? Fordi Kain da ville hatt den fullkomne Adam til far.
Jehova Gud drev ikke Adam og Eva ut av Edens hage bare fordi de ikke straks begynte å få barn i overensstemmelse med forplantningsoppdraget. Den synd som var årsak til at de ble drevet ut av Eden, var at de tok til seg av den forbudne frukt på «treet til kunnskap om godt og ondt». (1 Mos. 2: 17) Første gang de hadde kjønnslig omgang med hverandre som Bibelen beretter om, var etterat de var blitt drevet ut av Eden som syndere. Hvorfor de ikke hadde omgang med hverandre og frambrakte barn mens de fremdeles var i Edens hage, er deres egen privatsak.
Når synden først kom inn i verden, var det godt at det forholdt seg slik, for derved ble det mulig for alle Adam og Evas etterkommere som ble født utenfor Edens hage, å bli gjenløst ved Herren Jesu Kristi ene offer. Det ble ikke født noen fullkomne barn i Edens hage som ble tilbake der og som ikke trengte å bli gjenløst ved Kristi offer, men hele menneskeslekten er blitt født ufullkommen utenfor Edens paradis og har derfor behov for gjenløsningen i Jesus Kristus. Alle Adams etterkommere er blitt unnfanget i synd utenfor Edens hage, og alle er blitt født ufullkomne, med en ufullkommenhet som de har arvet fra ham. Alle er blitt underlagt døden på grunn av det ene menneske Adam, og derfor kan alle de som søker frelse, bli gjenreist til evig liv gjennom det ene menneskes, Jesu Kristi, offer. — Rom. 5: 12; 1 Kor. 15: 20—22.