Spørsmål fra leserne

• Vakttårnet har framholdt at Sippora var den kusittiske kvinne som Mirjam gjorde innsigelser mot i 4 Mosebok 12: 1, men hvordan kunne Sippora være kusitt når det på side 114 i boken Hva har religionen gjort for menneskeheten? står at hun var en av Abrahams etterkommere? — N.R., U.S.A.

4 Mosebok 12: 1 lyder ifølge den alminnelige norske oversettelsen: «Engang talte Mirjam og Aron ille om Moses for den etiopiske kvinnes skyld som han hadde tatt til hustru; for han hadde ektet en etiopisk kvinne.» New World-oversettelsen lyder: «Nå begynte Mirjam og Aron å tale imot Moses på grunn av den kusittiske hustru som han hadde tatt, for det var en kusittisk hustru han hadde tatt.» Dette var begynnelsen til en strid som raskt utviklet seg til at Mirjam og Aron beklaget seg over at Moses tiltok seg altfor stor myndighet som Jehovas talsmann. Det gjaldt noe mer enn en innvending mot Moses’ valg av hustru. Den egentlige årsak var at Mirjam og Aron nærte ønske om å få større makt i leiren, og da i særlig grad Mirjam.

Noen bibelfortolkere sier at etter som Moses hadde vært gift med Sippora i lengre tid, var det ikke henne det dreide seg om her, for eventuelle innvendinger mot henne ville ha blitt reist lenge før. Derfor hevder de at Sippora var død og at Moses hadde giftet seg igjen, denne gang med en etiopisk kvinne, og at dette nye giftermålet nylig var kommet i stand, og at det var det som var årsak til striden. Men Bibelen sier ikke det, og omstendighetene gjør det ikke påkrevet med noe slikt resonnement. Sippora hadde vært atskilt fra Moses, og nå sluttet hun seg til ham igjen i leiren ved Sinai-fjellet. Det var like etterat leiren hadde begynt å flytte på seg at uenigheten oppsto. Moses’ ekteskap var altså ikke av ny dato, men Sipporas nærvær i leiren var det. — 2 Mos. 18: 1—5.

Mirjam var redd for at hun ikke lenger skulle få beholde stillingen som den mest framstående kvinne i leiren nå da Sippora var kommet. Hun fikk Aron med seg i å tale imot Moses, først på grunn av hans hustru, og dernest ut ifra den beslektede men mer generelle påstand om at Moses tiltok seg altfor stor myndighet. Det var selvisk ærgjerrighet som lå til grunn for begge disse klagemålene, og det knytter på en logisk måte det første verset i 4 Mosebok, kapitel tolv, til de etterfølgende. Noen bibelfortolkere kan ikke se denne sammenhengen, og derfor påstår de at vers en ikke passer til de andre og følgelig må være et innskudd.

Av disse grunner, og fordi det ikke finnes noen beretning om at Sippora døde og Moses giftet seg igjen, betrakter vi den kusittiske kvinnen for å være den samme som Sippora. Men hun var datter av presten Re’uel i Midians land, der Abrahams etterkommere gjennom Midian bodde. Hun var ikke etiopisk. Hun var ikke kusittisk i den forstand at hun var en etterkommer av Kams sønn Kus, etiopernes forfader. Det bodde arabere på den arabiske halvøy som kaltes Kusi eller Kushim, ikke negre eller etiopere. Dette kommer fram av Habakuk 3: 7: «Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.» Kusan blir benyttet parallelt med Midian som en betegnelse på det samme sted. Det later derfor til at ordet «kusittisk» ikke alltid var begrenset til bare å gjelde negre eller Kams etterkommere gjennom Kus, men at det også ble benyttet om noen av folkene i Midians land. Derfor kunne Sippora godt bli omtalt som kusittisk i 4 Mosebok 12: 1.

• Hvorfor står det i 3 Mosebok 11: 20—23 om insektene at de «går på fire føtter» når de har seks ben? — L.E., U.S.A.

I 3 Mosebok 11: 20, 21 står det: «Alt kryp som har vinger og går på fire føtter, skal være en vederstyggelighet for eder. Av alt kryp som har vinger og går på fire føtter, må I bare ete dem som har springben ovenfor sine føtter til å hoppe på marken med.»

Det er ufornuftig å tro at han som nedskrev dette, ikke visste at insekter med vinger har seks ben. Han omtaler de insekter som «går på fire føtter», og nevner deretter spesielt noen av dem som hører til denne kategori, og de som blir nevnt, har seks ben, hvorav to er springben. En jødisk kommentar gir følgende forklaring på versene 20 og 23: «går på fire føtter. Man kan ikke oppfatte det slik at det uttrykk som er benyttet her, betyr at insektene var utstyrt med bare fire ben. Ordene hentyder sannsynligvis til deres måte å bevege seg på, og betyr som beveger seg som firføtte’. . . . 23. som har fire føtter d.v.s som ikke har ’springben’.»

Det finnes vingede insekter, for eksempel bier, fluer og vepser, som går på samme måte som firføtte dyr. Noen av disse har springben, og de kan spises. De har bokstavelig talt fire ben som de går med, og de to andre bena er til å hoppe med. Bibelen er skrevet på det almene folks fargerike språk, og vi må være klar over at det forekommer malende eller beskrivende uttrykk som ikke alltid kan oppfattes strengt bokstavelig. Vi snakker av og til om at et menneske setter seg på bakbena. Hensikten er ikke at det skal tas bokstavelig, og vi mener ikke at vedkommende har forben også og vanligvis spaserer på alle fire. Vi bare sammenligner vedkommende med et firbent dyr som på en sta måte stritter imot når man vil ha det til å bevege seg. På en lignende måte, for å gi en billedlig, ikke bokstavelig beskrivelse, sier Bibelen om vingede insekter at de går på alle fire lik firføtte dyr.