Døm ikke etter utseendet

SELV om et menneske har et pent ansikt, betyr så det at vedkommende har et godt hjerte? Betyr det at han er ærlig og pålitelig? Mange mennesker later til å tro det, men likevel er det ikke slik, for ansiktet er ikke hjertets vindu. Det viser ikke hvordan ens personlighet virkelig er.

Det tarveligste hjerte kan skjule seg bak et vakkert ytre. Satan, denne verdens gud, er et godt eksempel på dette. Han er en strålende vakker skapning, men likevel er han den personifiserte ondskap. — Esek. 28: 17.

Selv om vi ikke klarer å gjennomskue et menneskes ytre og se på dets hjerte, kan Gud gjøre det. I motsetning til mennesker som dømmer etter utseendet, dømmer Gud etter det han ser i hjertet. — 1 Sam. 16: 7.

For sine medmennesker kan man nok skjule sitt sanne jeg bak et vakkert ansikt og en pen fremtreden, men man kan ikke skjule det for Gud. Ens personlighet er fullstendig blottlagt for hans øyne. «Og ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» — Heb. 4: 13.

På samme måte som menneskene bedømmer hverandre etter utseendet, bedømmer de også religiøse organisasjoner. Bare fordi en organisasjon har vakre kirkebygninger, stemningsfulle seremonier og prester som virker fromme, er det mange som går ut fra at den er Guds utvalgte tjener. Jehovas vitner blir på sin side forkastet fordi de ikke kan oppvise et slikt strålende ytre. Verden betrakter dem på samme måte som de kristne i det første århundre ble betraktet. «Vi er blitt som utskudd i verden, en vemmelse for alle.» — 1 Kor. 4: 13.

Gud har ikke utvalgt sine tjenere på grunnlag av hvorledes de tar seg ut i verdens øyne, men på grunnlag av deres hjertetilstand. Det han har utvalgt, er «det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet». (1 Kor. 1: 28) På samme måte som et menneskes personlighet må bedømmes etter vedkommendes gjerninger og ikke etter hans utseende, må også Guds tjenere bedømmes etter sine frukter.