’Elsk hverandre’

DET er lett å snakke om å elske, men det er vanskelig å praktisere det. Men Gud venter likevel av de kristne at de viser kjærlighet i praksis.

I 1 Johannes 3: 23 står det skrevet: «Dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss.» Påbudet går ut på at vi skal praktisere kjærlighet, virkelig vise det ved våre gjerninger og vår tale.

Det er ikke noen hjelp i at en kristen snakker om hvor nødvendig det er å vise kjærlighet, og at han siterer Jesu befaling: «I skal elske hverandre, liksom jeg har elsket eder,» hvis han unnlater å praktisere det. Han må være seg det bevisst til enhver tid og alltid analysere sine gjerninger og de gjerninger han akter å gjøre, for å se om de krenker det prinsipp Jesus uttalte om å elske hverandre. — Joh. 15: 12.

Dette innebærer at man bør tenke seg i sin kristne brors sted og betrakte sine egne handlinger slik som de vil fortone seg for vedkommende. Det å vise kjærlighet krever en følsom omtanke for andres interesser og velvære.

Bibelens påbud betyr ikke at man bare skal elske dem som står en meget nær, men det betyr at man skal vise kjærlighet mot alle Jehovas innvigde tjenere.

Den veldige sammenkomsten som Jehovas vitner skal holde i New York i sommer, kommer til å sette hver enkelt kristen som er til stede, på en prøve. Det blir en prøve på hans kjærlighet. Hans oppførsel blant hans brødre og den respekt han viser for deres interesser, vil vise om han er et menneske som bare snakker om kjærlighet og ikke praktiserer det, eller om han er et menneske som snakker om kjærlighet og også praktiserer det.

På grunn av de store folkemassene som samles der, kommer det kanskje til å bli trangt og uframkommelig i gangene. Hvis det skjer, ville det da være et utslag av kjærlighet å skubbe og puffe seg fram? Ville det være å vise kjærlighet å stoppe opp og prate midt i en gang eller på en måte som hindrer passasjen for andre? Ved slike sammenkomster hvor det er samlet store menneskemengder, er det påkrevet at hver eneste delegert er hensynsfull og tålmodig.

Når man ønsker noe i garderoben, ved en litteraturdisk, i losjiavdelingen eller i en hvilken som helst annen avdeling, viser man ikke kjærlighet hvis man forsøker å trenge seg fram foran andre som sto der før en. Uansett hvor mange mennesker som står i en kø, vil en kristen som praktiserer kjærlighet, vise respekt for sine brødres rettigheter og vente tålmodig på sin tur. Han må ikke oppføre seg som om han mener at han er bedre enn sine brødre og derfor ikke behøver å vente.

Husk apostelen Paulus’ råd, slik at dere «ikke gjør noe av trettekjærhet eller av egoisme, men ydmykt anser de andre for å være høyere enn dere, og ikke med personlig interesse bare har øye for deres egne saker, men også med personlig interesse har det for de andres saker». (Fil. 2: 3, 4, NW) Hvis dere gjør dette, da viser dere kjærlighet for hverandre.

Den måten en delegert oppfører seg på under møtene, vil også vise hvorvidt han praktiserer kjærlighet. Når en foredragsholder står på plattformen og gir bibelsk undervisning, formaning og veiledning, er det da det rette tidspunktet til å spasere omkring i gangene og på konventplassen? Er det det rette tidspunkt til å snakke med hverandre? Ville det være å vise respekt for foredragsholderen eller hensynsfullhet overfor andre som ønsker å høre etter?

Hvordan er det når det nærmer seg slutten på et møte? Er det å vise kjærlighet å reise seg opp og gå ut før den siste foredragsholderen er ferdig, eller før den avsluttende bønn for aftenen? Så sant man ikke er nødt til å gå på grunn av sykdom; alderdom eller presserende plikter, kan det ikke sies at man ved å gjøre det viser kjærlighet for sine brødre som man forstyrrer, eller for foredragsholderen som man fornærmer ved å spasere ut.

Kjærlighet er ikke en egenskap som vises bare når man er uthvilt, i god stemning og blant få mennesker: Det er en egenskap som må vises til enhver tid og under alle forhold. Det å vise kjærlighet krever en bevisst anstrengelse fra de innvigde kristnes side. Dette er særlig tilfelle ved store sammenkomster. Da stilles det spesielt store fordringer til ens vilje til å være vennlig, hensynsfull og tålmodig.

Alle de som har planer om å overvære sammenkomsten i New York, bør huske at den blir en spesiell prøve på om de adlyder Jesu befaling om å «elske hverandre».