Fransk-kanadisk nonne tar standpunkt for Jehova

● Lucie Lacasse var en ung Oblate-nonne som underviste ved en skole i D’Alembert, hvor to unge Jehovas vitner er elever. I november 1956 sendte hun en del litteratur som angrep Jehovas vitner, hjem med den yngste av disse guttene. Hans mor skrevet vennlig brev og foreslo at nonnen skulle sette seg inn i den andre siden av saken også, og sendte henne samtidig noen eksemplarer av Vakttårnet. Nonnen leste bladene og begynte med å stille gutten spørsmål hver eneste dag. Hun ble så imponert over hans kunnskap om sin religion at da juleferien kom, sendte hun et lite brev til hans mor og fortalte at hun nå var overbevist om at Jehovas vitner hadde sannheten, og at hun ville forlate sin orden. I overensstemmelse med det hun hadde sagt, vendte hun ikke tilbake til skolen. Men fordi de brevene som guttens mor sendte henne, ikke kom fram, trodde hun at hennes nye venn hadde sviktet henne, og begynte derfor å arbeide som kokke ved en landbruksskole som ble drevet av Oblate-ordenens munker. Mens hun var der, fikk hun endelig brevene, og hun begynte å gi uttrykk for sin store glede over den kunnskap hun fikk ved hjelp av boken «Dette betyr evig liv». Det ble stadig vanskeligere for henne å fortsette å arbeide ved denne institusjonen, men hun snakket med andre om det hun lærte, og noen av vitnene gikk i gang for å skaffe henne arbeid utenfor når hun reiste derfra. Dette viste seg å gå lettere enn ventet, for på grunn av at hun hadde forkynt for andre, var noen, blitt interessert, og vedkommende som hadde ledelsen, så derfor med glede at hun reiste. Hun er nå til stede ved alle de møtene som vitnene holder, fortsetter med sitt personlige studium og er med for å bli opplært i felttjenesten. Hun lærer seg også engelsk, med det mål for øye å gå ut i heltidstjenesten og senere bli misjonær.