Hvilken praktisk verdi har din kunnskap?

MER enn noe annet er det menneskenes hjerne som gjør dem så forskjellig fra dyrene. Menneskenes overlegenhet på dette punkt stemmer med den omstendighet at det bare var de som ble skapt i sin Skapers, Jehova Guds, bilde. Evolusjonistene er tilbøyelig til å overse denne forskjellen. Som en av Amerikas ledende antropologer engang innrømte: «Vi har hatt det så travelt med å lete etter håndgripelige tegn på utvikling i dyreformene at våre hoder, disse små kloder som rommer tankens midnattshimmel og herlige, usynlige universer, er blitt tatt omtrent like selvfølgelig som et gult gresskar om høsten.» — 1 Mos. 1: 27.

Menneskenes hjerne, som kan sammenlignes med en svamp, suger begjærlig til seg kunnskap, og det er ingen grense for hva den kan absorbere. Meget tidlig i livet lar menneskene sin kunnskapshunger komme til uttrykk ved sin nysgjerrighet angående alt som omgir dem. Gradvis oppbygges deres hukommelse, deres sinn, deres personlighet, som gjør hver enkelt annerledes enn alle andre mennesker. Dette medfødte vitebegjær gjør det til en fornøyelse å ta til seg kunnskap.

Det var imidlertid ikke Skaperens hensikt at menneskene skulle tilegne seg kunnskap bare for fornøyelsens skyld. En historiker bemerket så treffende: «De ting som fryder ens intellekt, fører bare til en kortvarig tilfredsstillelse dersom man ikke lar dem tjene et praktisk formål. . . . Vi burde aldri stimulere intellektet ene og alene for dets egen skyld. Hvis ikke den intellektuelle dannelse blir brukt til noe nyttig, særlig til noe som er nødvendig og gagnlig for andre, er den et bedrag og en snare.» — Beacon Lights of History av Lord, bind 5, s. 299.

Å ta til seg kunnskap bare for fornøyelsens skyld er som å leve for å spise i stedet for å spise for å leve. Det minner om fortidens epikuréere, som først spiste seg sprekkmette og deretter tok et brekkmiddel for å kaste opp alt de hadde spist, slik at de enda en gang kunne nyte gleden ved å spise. Å ta til seg kunnskap bare på grunn av den gleden det gir, er ikke stort bedre. Når et menneske som har gjort det, dør, er det også forbi med hans kunnskap; den har hverken vært til nytte eller glede for andre, og nå eksisterer den ikke mer i det hele tatt. Alle som er oppsatt på å skaffe seg kunnskap for kunnskapens egen del, bør tenke over apostelen Paulus’ ord om at «kunnskapen oppblåser». En som ikke omsetter den kunnskapen han tilegner seg, i handling, ’dårer seg selv’ ved sin feilaktige tankegang. — 1 Kor. 1: 8; Jak. 1: 22.

Noe som forresten er verre enn å ta til seg kunnskap bare for dens egen skyld, er å ta til seg forsimplende, fordervet kunnskap. Skandaleaviser, pornografiske skrifter og smussige bestsellere, enten de nå er «klassiske» eller populære, og pseudo-vitenskapelige verker, som for eksempel Kinseys såkalte rapporter om visse amerikanske menns og kvinners seksuelle vaner, appellerer bare til et forkvaklet vitebegjær. På samme måte som en god bok er som en god venn, virker dårlige bøker som «dårlig omgang [som] forderver gode seder». Forstandige kristne vil unngå alt slikt. — 1 Kor. 15: 33; Jak. 3: 15.

I virkeligheten finnes det bare to gode grunner for å ta til seg kunnskap. Hva disse grunnene er, forteller Esras, som var skriftlærd i Israel etter landflyktigheten: «For Esras hadde satt sin hu til å granske [Jehovas] lov og gjøre etter den og til å lære folk lov og rett i Israel.» Ja, når vi tilegner oss kunnskap, burde det alltid være for å la den komme til praktisk anvendelse i vårt eget liv og/eller i den hensikt å undervise andre. — Esras 7: 10.

Det finnes mange forskjellige former for kunnskap som kan gjøre at vi blir mer nyttige for oss selv og til større gagn for andre hvis vi tilegner oss den med et praktisk formål for øye. Til disse former hører kunnskap på naturvitenskapens, medisinens, elektroteknikkens og de forskjellige kunstarters område. Ved å la slik kunnskap komme til praktisk anvendelse, kan menneskene nyttiggjøre seg og høste glede av det som omgir dem.

Men på grunn av ufullkommenhet og synd kan menneskene bare nyte fruktene av sin kunnskap og viten noen få år. Deres viten har ikke frigjort dem fra å føre krig med seg selv og sine medmennesker, noe som tydelig framgår av den stigende spenning både på det nasjonale og det internasjonale område, og den har heller ikke befridd dem fra den økende kriminalitet og umoral. Jesus understreket den begrensede verdi slik kunnskap og viten har, og stilte engang dette spørsmål: «For hva gagn vil det være for et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sitt liv? eller hva vil et menneske gi i bytte for sitt liv?» All menneskelig kunnskap har sannelig en begrenset praktisk verdi. — Matt. 16: 26, NW, fotnote.

Hva er det for noe mer som må til? Menneskene må anvende sin kunnskap og innrette sine bestrebelser i harmoni med sin Skaper og hans hensikter med dem. Det er kunnskapen om Gud som er av aller størst betydning. Det er den kunnskap som har størst praktisk verdi, og den finnes bare i Bibelen, som er Guds Ord. Da Guds Sønn var på jorden, ga han oss et godt eksempel til etterfølgelse. I likhet med Esras konsentrerte han seg om den mest betydningsfulle kunnskap, kunnskapen om Jehova, og han anvendte den i praksis, han levde i overensstemmelse med den og han gjorde andre delaktige i den. — Matt. 4: 17; Joh. 17: 4, 6.

Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vi lever i den tiden som Noahs dager var et bilde på. (Matt. 24: 37—39) Den nødvendigste og nyttigste kunnskap som vi på noen mulig måte kan tilegne oss nå, er av denne grunn kunnskapen om hvorledes vi kan få overleve enden på denne gamle verden, denne ugudelige tingenes ordning. Angående denne slags kunnskap blir det sagt: «Å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.» Å legge visdom for dagen vil si å anvende den rette kunnskap i overensstemmelse med Guds vilje. Og det betyr ifølge profetens ord å søke Jehova, søke rettferdighet og søke saktmodighet. — Pred. 7: 12; Sef. 2: 3.

Fordi menneskene ble skapt i Guds bilde fryder de seg over å ta til seg kunnskap. Å ta til seg kunnskap bare for kunnskapens egen del tjener ikke til noe, og å ta til seg fordervet og uren kunnskap er rett og slett dårskap. Og selv om det er mange forskjellige former for kunnskap som kan tjene mange praktiske hensikter, er det mest praktisk av alt å tilegne seg kunnskap om Jehova Gud og hans vilje med oss. Jesus sa angående dette: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.