Spørsmål fra leserne

• Hva menes det når det i 2 Kongebok 23: 11 (NW) sies at kong Josias gjorde slutt på at hestene fikk komme inn i Jehovas hus? — T. M., U.S.A.

Skriftstedet i 2 Kongebok 23: 11 lyder i henhold til New World-oversettelsen: «Videre gjorde han slutt på at de hester som Judas konger hadde innvigd til solen, fikk komme inn i Jehovas hus, i hoffmannen Netan-Meleks spisesal, som lå i portikoene, og solens vogner brente han opp med ild.» Esekiel 8: 16 lyder: «Og han førte meg inn i den indre forgård til [Jehovas] hus, og se, ved inngangen til [Jehovas] tempel, mellom forhallen og alteret, var det omkring fem og tyve menn som vendte ryggen mot [Jehovas] tempel og ansiktet mot øst, og de bøyde seg mot øst for solen.» Dette viser at de troløse israelitter vanhelliget Jehovas tempel ved å hengi seg til soltilbedelse i templet, og 2 Kongebok 23: 11 viser at hester var innvigd til solen i forbindelse med den soltilbedelse de hadde begynt å praktisere. Det hørte også vogner til disse hestene, og disse sto ved inngangen til Jehovas hellige tempel. Det var spisesteder eller spisesaler i templet, og som et uttrykk for forakt lot Judas troløse konge hestene komme inn i Jehovas tempel i hoffmannen Netan-Meleks spisesal. Orientalerne på den tiden anså hester for å være helliget til solen, men kong Josias avskydde denne skikken, og da han renset Jehovas tempel, fjernet han hestene og brente opp vognene med ild og lot ikke lenger israelittene få vanhellige Jehovas hus ved å blande soltilbedelse inn i den rene tilbedelse av ham

• Hvis en person har innvigd seg til Jehova, men kommer så sent til sammenkomsten at han ikke får hørt dåpsforedraget og ikke får besvart de to spørsmålene som stilles, hva bør da gjøres hvis vedkommende som er kommet for sent, likevel blir døpt? — M. K., U.S.A.

Selv om en person kommer for sent til dåpsforedraget og ikke får besvart de to spørsmålene, kan han likevel ha innvigd seg helt og fullt til Jehova gjennom Kristus på det rettmessige grunnlag som er sammenfattet i de to spørsmålene som blir stilt dåpskandidatene. Ved sin dåp i vann har han tilkjennegitt at han har innvigd seg til Gud med full forståelse av hva dåpen innebærer, slik det går fram av de to spørsmålene som blir stilt dåpskandidatene. Men utvalget for den lokale menighet føler seg kanskje ikke helt trygg for at han har den rette forståelse hva dette angår, og utvalget bør derfor før det blir foretatt noen anmerkninger om vedkommendes dåp på hans opptegnelseskort, forvisse seg om dette. Tjenerutvalget bør med andre ord innkalle ham til møte og stille ham disse spørsmålene og få dem besvart hørlig i sitt nærvær. Hvis broren svarer bekreftende på begge spørsmålene, vet tjenerutvalget at han hadde full forståelse da han lot seg døpe, og at dåpen er gyldig. Utvalget kan da med god samvittighet gjøre notater om hans vanndåp som bindende og antagelig for Jehovas organisasjon. Men hvorfor være sent ute ved en så viktig anledning?