Mange tror bare det de vil tro

S. Austin Allibone sier følgende i Union Bible Companion: «Sir Isaac Newton . . . gjorde seg også bemerket som kritiker av gamle skrifter, og gransket Den hellige skrift omhyggelig. Hvilken slutning kom han til i denne forbindelse? Han sa: ’Jeg finner flere sikre tegn på pålitelighet i Det nye testamente enn i noen som helst verdslig historie.’ Dr. Johnson sier at vi har flere beviser for at Jesus Kristus døde på Golgata, som det står i evangeliene, enn vi har på at Julius Cæsar døde under et senatsmøte. Ja, vi har langt flere. Spør en som ytrer tvil om at evangeliets historie er sann, hvilken grunn han har til å tro at Cæsar døde under et senatsmøte, eller at keiser Karl den store ble kronet til keiser over det vestromerske rike av pave Leo III i 800. . . . Hvordan vet du at en slik mann som Charles I har levd i det hele tatt, og at han ble halshugget, og at Oliver Cromwell ble hersker i hans sted? . . . Sir Isaac Newton får æren for å ha oppdaget gravitasjonsloven. . . . Vi tror på alle påstander om disse menn, og det fordi vi har historiske beviser for at de er sanne. . . . Hvis noen som blir stilt overfor slike beviser, fremdeles ikke vil tro, trekker vi på skulderen av dem og betrakter dem som tåpelige kranglefanter eller håpløst uvitende mennesker. Hva skal vi da si om dem som trass i de rikelige beviser som nå foreligger for at Bibelen er pålitelig, sier at de ikke er overbevist? . . . Vi har i sannhet grunn til å trekke den slutning at det snarere er hjertet enn hodet det er noe i veien med — at de ikke ønsker å tro det som virker ydmykende på deres stolthet, og som vil tvinge dem til å leve annerledes.»