En uberettiget tillit
«I LØPET av de siste 10 årene har det neppe vært holdt et eneste kirkemøte hvor det ikke er blitt vedtatt en resolusjon som framholder at F. N. er det viktigste håp når det gjelder fred og rettferdighet i verden,» sto det i Chicago Daily Tribune. Og den romersk-katolske erkebiskop Robert E. Lucey i San Antonio i Texas kalte De Forente Nasjoner «vårt siste håp med hensyn til fred i verden». Mange oppriktige kirkegjengere som ser hen til prestene etter ledelse, har forent seg med dem i å sette sin lit til De Forente Nasjoner. Hvor lik de er de menneskene som levde i det første århundre av vår tidsregning!
Da Jesus ble født i Betlehem, fikk de religiøse lederne i Jerusalem kjennskap til det. «Da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbe ham. Men da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Og han sammenkalte alle yppersteprestene og de skriftlærde blant folket og spurte dem hvor Messias skulle fødes. De sa til ham: I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten.» (Matt. 2: 1—6) De kjente profetiene. Da Jesus ble voksen, hørte de ham forkynne om Guds rike. De så med sine egne øyne at han gjorde de ting som profetene hadde forutsagt om ham. Men trodde de på ham? Nei, de viste at de ikke hadde satt sin lit til Gud og hans rike ved Kristus, men til menneskelige forbundsfeller, for de forkastet Jesus, ropte at de ville ha ham pelfestet, og sa: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Joh. 19: 15) Folket fulgte deres ledelse. Det valgte det romerske rike, den sjette verdensmakt, framfor Guds rike.
Som en oppfyllelse av Bibelens profetier er Guds himmelske rike blitt født i vår tid, og dets opprettelse er blitt kunngjort i alle verdensdeler. Likevel har kristenhetens ledere vendt ryggen til Kristus som den regjerende fredsfyrste, de har forfulgt hans vitner og erklært at de setter sin lit til De Forente Nasjoner, ved å si: F. N. er «vårt siste håp med hensyn til fred i verden». Menneskene følger deres ledelse. De velger De Forente Nasjoner framfor Guds rike.
Den tillit de religiøse ledere har til at mennesker skal få i stand verdensfred, er uberettiget, og den tillit de mennesker viser som lar seg lede av prester som ikke lærer Guds Ord, fører til skuffelse. «Det er bedre å sette sin lit til [Jehova] enn å stole på mennesker,» sier salmisten. Jehova Gud som ikke kan lyve, har gitt løfte om at hans rike ved Kristus skal bringe varig fred til gudfryktige mennesker. Å ha tillit til hans løfte fører ikke til skuffelse. — Sl. 118: 8.