Spørsmål fra leserne
• Hvorfor sies det i 1 Mosebok 2: 17 at å spise av «treet til kunnskap om godt og ondt» ville føre til døden, mens det i 1 Mosebok 3: 3 sies at til og med å røre ved treet ville føre til døden? — R. B., U.S.A.
Uttalelsen i 1 Mosebok 2: 16, 17 er Jehovas befaling til Adam. Det står der: «Og Gud [Jehova] bød mennesket: Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» Adam må ha latt denne meddelelsen gå videre til sin hustru, for da hun sto overfor slangen, kjente hun til denne befalingen fra Gud. Eva hverken tilføyde noe eller løy da hun sa til slangen: «Gud [har] sagt: I skal . . . ikke røre ved den.» Det å røre ved den forbudne frukt ville være det første skritt i retning av å spise den, det første skritt i retning av dødbringende synd. Hvis de ikke skulle spise av frukten, ville det da være noen rimelig grunn for dem til å røre ved den? Det ville bare kunne lede dem i fristelse. Det er denne advarselen Eva gjentok da hun sa: «Men om frukten på det tre som er midt i hagen, har Gud sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.» — 1 Mos. 3: 3
• Hvorfor viser illustrasjonen på side 97 i boken «Your Will Be Done on Earth» (’Skje din vilje på jorden’) to bånd rundt rotstubben i stedet for ett? — J. T., U.S.A
Som vist på det bildet det gjelder, hadde rotstubben av det treet som var blitt felt, minst to bånd eller lenker rundt seg, et av jern og et av kobber. Derfor sier boken at de «skulle ligge lenket av Jehovas tilbakeholdende kraft som med en dobbel lenke til de ’syv tider’ hadde skredet fram over den». Det var mer enn en lenke rundt rotstubben. Vi leser i Daniel 4: 15: «Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken!» I vers 23 tales det også om «lenker av jern og kobber». Andre oversettelser av den hebraiske tekst viser at det var minst to bånd eller lenker rundt rotstubben, en av jern og en av kobber eller bronse. Jern og kobber eller bronse var de to hardeste og sterkeste metallene på den tiden, og deres styrke sikter til styrken av Jehovas bestemmelse, som ikke kunne brytes av noen skapning. Jehovas bestemmelse om de sju tider da hedningene skulle ha herredømmet over jorden, skulle gjelde med full kraft inntil de sju tider var utløpt og Jehova Gud herliggjort ved oppfyllelsen av hans hensikt.