Et samfunn uten forbrytelser

FORBRYTELSER er en parasittisk sykdom som i århundrer har tappet det menneskelige samfunn for styrke og livskraft. Den er lik en veldig blekksprut, som med sine fryktelige fangarmer trenger seg inn i nesten alle deler av menneskesamfunnet. Man kan ofte se hvordan dens ødeleggende innflytelse gjør seg gjeldende selv hos mennesker i høye stillinger innenfor denne verdens regjeringer. Iøynefallende eksempler på hva som hender når den får fullstendig kontroll over regjeringene, har man i den blodige beretning om menneskenes lidelser som de totalitære styreformer i de siste årtier har etterlatt seg.

Lik mange av de sykdommene som skjuler seg i den menneskelige organisme, sprer forbrytelsene seg under overflaten av det menneskelige samfunn. Selv om det framgår av aviser og nyhetssendinger at det blir begått ran, underslag, voldtekt, drap og så videre, så vet ikke folk i alminnelighet i hvor høy grad samfunnet er fordervet. Stikkprøver som nå og da foretas av undersøkelseskomitéer, bringer for dagen en hel del råttenskap på steder hvor man ikke hadde ventet at det ble begått forbrytelser. På grunn av den offentlige reaksjon settes det kanskje i gang kampanjer på visse områder for å komme forbrytelsene til livs, men når disse kampanjene stilner av igjen, varer det ikke lenge før forholdene er like ille som før.

Trass i politiets anstrengelser fortsetter de større forbrytelsene i De forente stater å tilta. Fra 1946 til 1957 økte de prosentvis tre ganger så mye som befolkningstilveksten. Befolkningstilveksten for personer under 18 år var etter 1952 22 prosent, men i løpet av samme tid økte arrestasjonene av personer under 18 år med 55 prosent.

Forbrytelsene er ikke begrenset til unge lovovertredere, korrupte politikere og underverdenens gangstere. Alminnelige mennesker som betraktes som rettskafne borgere, blir ofte avslørt som uærlige individer. Tenk for eksempel på den utbredte praksis at arbeidere stjeler fra sine arbeidsgivere. Bare i De forente stater koster arbeidernes uærlighet firmaene mellom en halv og en milliard dollar.

Alle mennesker som elsker rettferdighet, burde føle avsky for den fordervede tilstand det moderne samfunn er i. De burde bli opprørt over den avskyelige sykdom som forbrytelser er, og som har spredt seg utover hele samfunnet og fordervet det. Det er ikke å undres over at Gud gjennom sitt Ord har befalt de kristne at de ikke må ha vennskap med verden. En ville bli Guds fiende ved å søke dens vennskap. (Jak. 4: 4) Selv om det moderne samfunn er fordervet, betyr ikke det at et samfunn uten forbrytelser er en umulighet. Det betyr ikke at menneskene ikke kan leve i et samfunn som respekterer Bibelens prinsipper, at de ikke kan være moralsk rene og rettskafne, og at de ikke kan forenes i kristen kjærlighet istedenfor å være splittet på grunn av hat, misunnelse, ondskap og stridigheter.

Et samfunn uten forbrytelser kan bli til virkelighet, men det kan ikke la seg gjøre ved politiets anstrengelser eller av de grupper som prøver å forbedre forbrytere. Det kan ikke frambringes av politikere eller av denne verdens regjeringers forente anstrengelser. Oppgaven er for stor for alle disse. Det er bare Jehova som kan frambringe et slikt samfunn. Det kreves en fullstendig ny tingenes ordning — en ny verden. Forandringen er forutsagt i 1 Johannes 2: 17, som sier: «Verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.»

Guds himmelske domsfullbyrdere vil utrydde og ødelegge alle som fortsetter med å gi etter for urette ønsker. Ikke noe slags knep fra forbryterens side vil kunne hjelpe ham til å unnslippe fullbyrdelsen av Guds dom. Legg merke til at Bibelen for lenge siden forutsa at Gud ville utrydde de ugudelige fra jorden: «Overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges framtid skal avskjæres.» «For de oppriktige skal bo i landet, og de ustraffelige skal bli tilbake i det, men de ugudelige skal utryddes av landet, og de troløse skal rykkes bort fra det.» — Sl. 37: 38; Ordspr. 2: 21, 22.

Han som utstyrte atomet med den veldige energi som menneskene nå frigjør ved hjelp av sine atomreaktorer og atombomber, kan også finne og ødelegge hver eneste forbryter og enhver som fortsetter å krenke Guds lov. Selv om et menneske har klart å skjule sine forbryterske handlinger for andre menneskers øyne, kan han ikke skjule dem for Guds øyne. «Ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» «Noen menneskers synder er åpenbare og går forut for dem til dom; men hos andre følger de etter.» — Heb. 4: 13; 1 Tim. 5: 24.

Et samfunn uten forbrytelser skal følge etter Guds ødeleggelse av den nåværende onde tingenes ordning. Vi kan være forvisset om det på grunn av den regjering som da kommer til å herske, og de mennesker som da skal bebo jorden. Du vil se av 1 Johannes 2: 17, som nettopp ble sitert, at «den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». De som gjør Guds vilje, er ikke blant dem som bidrar til å forderve det moderne samfunn. Tvert imot, de omtales i Ordspråkene 2: 21 som de «oppriktige» og de «ustraffelige» som skal bli tilbake på jorden etter at Gud har utryddet de ugudelige. Det var også dem Jesus talte om i sin bergpreken, da han sa: «Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.» — Matt. 5: 5.

Den regjering som skal herske over disse «saktmodige» som gjør Guds vilje, omtales i Bibelen som Guds rike. Det er en himmelsk regjering med Kristus som konge. Når hele menneskeheten befinner seg under Guds rikes styre, vil forbrytelser ikke få anledning til å forderve den nye verdens samfunn av rettferdige mennesker. Da kan det sies: «Nåde og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred kysse hverandre. . . . og rettferd skue ned fra himmelen.» — Sl. 85: 11, 12.