Skyer av gresshopper

● I Travels in Arabia Deserta beskriver Charles M. Doughty en invasjon av gresshopper på denne måten: «Skyene med det annet gresshoppekull . . . hvirvlende og flagrende som støvfnugg i en solstråle, fløy over oss i flere dager, tett som regn, fra like over bakken til høyt oppe i luften. De dalte ned som fugler, strakk ut sine lange ben og satte seg på jorden. De trengte seg inn i hyttene, og gale av sult bet de oss i leggene da vi satt og drakk kaffe. De farer av sted ettersom vinden blåser, som det står i Salmene [AS]: ’Jeg blir kastet hit og dit som gresshoppen’. . . . Barna bærer inn gresshopper som de har sanket og spiddet på en trepinne, og nomadene rister dem over glørne. De river så av de svidde bena og vingene og fjerner hodet, og selve kroppen som nå er tilbake, er god å spise. Men disse svermene som kommer senere, er det ikke noe mat på, for de er født på den tiden da gresset er tørket bort.»