Står vår sivilisasjon for fall?

DE BEMERKELSESVERDIGE materielle framskritt som er gjort i løpet av de siste 60 år, har brakt vår Sivilisasjon fram med kjempeskritt, slik at menneskene er kommet ut av en tidsalder da hest og vogn var det mest alminnelige kjøretøyet, og inn i en tidsalder med jetfly og raketter. Den omveltning som har funnet sted, er helt forbløffende, spesielt i betraktning av at den har skjedd i løpet av en så kort tidsperiode i menneskenes historie. Men nå som vi har nådd så langt hva tekniske bedrifter angår, melder spørsmålet seg: Er det fare for at vår sivilisasjon vil gå til grunne, akkurat som tidligere sivilisasjoner gjorde da de nådde en viss høyde? Vil den gå til grunne på grunn av moralsk forfall innenfra? Det er mange mennesker som frykter for at den vil det. De ser foruroligende likheter mellom vår sivilisasjon og dem som gikk til grunne.

Den kanadiske avisen Victoria Daily Times ga uttrykk for dette synet da den sa: «Materialismen — den fellen som tidligere sivilisasjoner falt i til sin egen tilintetgjørelse — utgjør en truende fare for den vestlige verdens framtid, advarte senator Donald Cameron 300 ledende skolefolk om. . . . Han sa at det var en ’skremmende likhet’ mellom vår tids samfunn og sivilisasjoner som gikk til grunne, sivilisasjoner som ’ble rike, bløtaktige, likegyldige og ufølsomme — og døde’.» Avisen Wilkes-Barre Record kom med en lignende uttalelse: «Det er ikke bare ting som gir livet verdi. For at man skal kunne leve et verdifullt liv, kreves det karakter, besluttsomhet, styrke, villighet til å ofre når det er nødvendig med et offer. Uansett hvor rik en nasjon enn blir, er den dømt til å gå til grunne hvis folket faller ned i en avgrunn av selvtilfredshet, og hvis det de anser for verdier, mer og mer begrenser seg til det rent materielle.»

Den omstendighet at menneskene i det moderne samfunn begynner å bli mer interessert i et behagelig liv, materielle eiendeler, et makelig arbeid og lettjente penger enn i etiske verdier, viser at de har mistet sin sans for verdier. Det som synes å være grunnlaget for en manns posisjon er hvor stor inntekt han har, uansett hvordan han har skaffet seg den. Det samme var tilfelle i fortidens materialistiske Rom før dens fall. I vår tid er det den mann som har masse penger, som blir beundret, som blir høyaktet og som vanligvis blir valgt til politiske stillinger. En rik manns materielle eiendeler gjør større inntrykk på folk enn en fattig manns høye moral og gode egenskaper. Det er den bilen en person kjører, det hjemmet han bor i, de klærne han har på, og de omgangsvennene han har, som gir ham posisjon i vår materialistiske sivilisasjon. Det er ikke slikt som dette som har størst verdi i livet.

Selv om mange mennesker kanskje lovpriser høye moralprinsipper, er det i virkeligheten få som lever etter dem. Dette går tydelig fram av de avsløringer av korrupsjon blant politiske ledere med tilsynelatende uklanderlig moral som fra tid til annen finner sted, av bestikkelser og tyverier blant noen av lovens håndhevere, av lyssky foretagender i forretningsverdenen, av bedrag blant deltagerne i spørrekonkurranser, av tyverier utført av tilsynelatende aktverdige funksjonærer og av menneskenes tilbøyelighet til å prøve å oppnå personlig vinning på andre menneskers bekostning. Er ikke alt dette tegn på en moralsk syk sivilisasjon?

«Vår sans for verdier, våre idealer, er forkvaklet,» sa dr. Laurence Gould, rektor ved Carleton college i De forente stater. «Vi lovpriser åndelige verdier med våre lepper, men vi gir minkkåper og cadillacer førsteplassen.» På grunn av at denne verden har en forkvaklet moralsk sans, blir det ofte hevdet at det ikke er så galt å stjele når det er de rike det går ut over. På grunn av at en mengde kanadiske og amerikanske arbeidere og funksjonærer resonnerer på denne måten og stjeler fra sine arbeidsgivere, taper arbeidsgiverne årlig om lag en milliard dollar. Dette er omtrent det dobbelte av det tap som profesjonelle forbrytere påfører samfunnet. Er ikke tyveri like galt moralsk sett når en rik korporasjon er offeret som når en fattig mann er det?

Ettersom menneskene i det moderne samfunn har mistet sin sans for moralske og åndelige verdier, skulle det ikke forbause oss at forbrytelser og bedrag tiltar blant vår tids ungdom. Er ikke deres moral en gjenspeiling av det samfunnet de lever i? De voksne kan neppe vente at barna skal leve etter moralnormer som de selv ikke følger. Harry M. Grant, skoleinspektør i Moncton i Canada, sa i denne forbindelse følgende: «Det er altfor ofte slik at folk flest ber skolene om å undervise i ting som de selv i alminnelighet ikke praktiserer.» Han fortsatte med å si at det er stadig flere symptomer på at samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning i sosial og moralsk henseende.

Det er mer enn materiell framgang som skal til for å skape en høy sivilisasjon og gjøre det mulig for den å bestå. Det er også nødvendig med høye moralprinsipper og kjærlighet til den høyeste overherre, Jehova. De tekniske framskritt har fått menneskene i det moderne samfunn til å bli vise i sine egne øyne, og de har derfor vendt ryggen til Jehova Gud. Den materielle velstand menneskene nyter, drar dem i retning av ateismen, og kloke hoder gir sin fantasi frie tøyler i sine forsøk på å finne en forklaring på menneskets eksistens uten å behøve å anerkjenne en Skaper. En slik ateistisk tenkemåte bygger ikke opp respekt for de høye moralprinsipper Gud har fastsatt. Den bryter ned respekten for dem. Den oppmuntrer menneskene til å godta fordervende materialistiske synsmåter, noe som gjør at ingen kan stole på sin neste.

I og med at vår sivilisasjon følger samme materialistiske og tøylesløse handlemåte som de sivilisasjoner som har gått til grunne, hvordan kan den da vente å bestå? Akkurat som Gud gjorde slutt på den siviljsasjon som eksisterte før vannflommen, og akkurat som han gjorde slutt på sivilisasjonen i Sodoma og Gomorra på grunn av dens moralske fordervelse, vil han også gjøre slutt på den nåværende sivilisasjon. Han har veid den på vektskål og funnet den for lett. Den vil falle i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», som nå er nær. (Åpb. 16: 14; 2 Pet. 3: 5—7) Den tiltagende ringeakt for høye moralprinsipper som kjennetegner vår sivilisasjon, er et tegn på at dens ende er nær. Mennesker som elsker rettferdighet, kan etter dens fall ha håp om å få se en ny sivilisasjon oppstå, en sivilisasjon med høye moralprinsipper og sans for åndelige verdier. Guds velsignelse vil hvile over den, og den vil derfor bestå til evig tid.