En blind mann blir seende
HUSTRUEN til en områdetjener i Korea skriver følgende: «For om lag seks måneder siden besøkte jeg sammen med min mann en av menighetene i Seoul, og da jeg var opptatt med å forkynne fra hus til hus, traff jeg en velvillig person som var blind. Prekenen min dreide seg om velsignelsene i forbindelse med den paradisiske nye jord, hvor alle mennesker skal kunne se og glede seg over å ha en fullkommen helse og lykke. Han viste seg å være meget interessert i budskapet. Han kunne ikke lese, men han tok likevel imot tilbudet på et års abonnement på Vakttårnet, for han tenkte at han kunne få en av sine venner til å lese det for seg. Han har alltid vært ivrig etter å tilegne seg kunnskap, og han har en ganske god utdannelse. Hjemmet hans er blitt et samlingssted for hans blinde venner.
«Det ble truffet avtale om et gjenbesøk dagen etter, og da besøket ble foretatt, var det lett å få startet et studium. Han ville gjerne ha noen publikasjoner i blindeskrift for at han kunne gjøre større framskritt i sine studier, men vi hadde ingen publikasjoner i blindeskrift på koreansk.
«Da min mann og jeg besøkte menigheten igjen fire måneder senere, fant vi at denne velvillige personen gjorde svært store framskritt. Han var til og med til stede på alle menighetens møter, og han forkynte for sine venner. Han ga uttrykk for sitt ønske om å studere to ganger i uken for å kunne gjøre hurtigere framskritt, slik at han snart kunne bli døpt.
«Omtrent på den tiden leste vi i det engelske Vakttårnet om en mann i Japan som var blitt dømt for mord, men som hadde lært Bibelens sannheter mens han var i fengsel. Han satt i fengsel i ti år før dommen ble eksekvert, i juni 1959. Det var i løpet av de siste årene av hans ventetid at han kom i forbindelse med Rikets budskap. Han innvigde seg til Jehova Gud, og symboliserte innvielsen ved å la seg døpe i vann i fengslet. Før henrettelsen gjorde han alt han kunne for å holde fram det gode budskap for fangevokterne og medfangene, og også for andre, deriblant for slektningene til dem han hadde drept, ved å skrive brev. Han studerte til og med blindeskrift og omsatte en rekke av Selskapets publikasjoner til blindeskrift og sendte dem til personer på forskjellige steder i Japan, også til blindeskoler.
«Ettersom vår velvillige koreaner kunne lese japansk blindeskrift, skrev vi et brev til Japan og ba om å få noen av disse publikasjonene. Like før vi skulle ha vårt seksjonsstevne i april, mottok vi en pakke som inneholdt en rekke publikasjoner i blindeskrift, og min mann og jeg tok dem straks med til ham. Før vi ga ham bøkene, fortalte vi om broren som hadde omsatt dem. For en glede det var å iaktta hvordan fingrene hans sakte gled over de opphøyde punktene, og se hvordan leppene hans formet ordene: ’Dette gode budskap om riket’! ’Å!’, sa han, ’nå har jeg endelig noe som jeg kan studere og bruke for å hjelpe mine blinde venner til å forstå sannheten.’ Etter at han hadde fått flere opplysninger om den broren som hadde omsatt disse publikasjonene til blindeskrift, sa han: ’I den nye verden vil jeg svært gjerne treffe ham og takke ham for denne vidunderlige gaven.’
«Denne velvillige person som er bokstavelig blind, har nå fått åndelig syn og er en forkynner av Riket. Han har faktisk kommet ut fra mørke og gleder seg nå i Jehovas underfulle lys.»