Spørsmål fra leserne

• Kommer det til å bli jordskjelv i den nye verden? — D. S., USA.

I vår tid tror man at de fleste jordskjelv forårsakes av innsynkninger av flak i jordskorpen langs forkastninger eller sprekker i jorden, mens andre skyldes vulkansk virksomhet eller sammenstyrtninger av kalksteinshuler. En av de teorier som framsettes som forklaring på sammenstyrtningene av hulrommene, går ut på at de skyldes den spenning som oppstår i jordskorpen på grunn av at jorden kjølner. I betraktning av denne naturlige årsak kan vi ikke tro at det er Jehova Gud eller Satan Djevelen som forårsaker jordskjelvene i vår tid.

Jordskjelv blir gjentatte ganger omtalt i Bibelen. Det er tydelig at Jehova forårsaket noen av dem eller fastsatte tiden for dem. Ett av disse jordskjelvene var det som oppslukte Korahs, Datans og Abirams husstander, og et annet var det som fant sted ved Jesu død og oppstandelse. — 4 Mos. 16: 31—33; Matt. 27: 51—54; 28: 2.

Jesus, som hadde tatt del i skapelsen, forutså uten tvil hvordan jordskorpen ville fortsette å størkne, og hvordan det ville dannes spenninger i den som ville komme til utløsning. Som verksmester kunne han meget godt ha visst at det nå i endens tid ville bli en økning i antallet av slike rystelser. — Matt. 24: 7.

Det er imidlertid ikke noen grunn til å frykte for de jordskjelvene som eventuelt vil inntreffe i den nye verden. Jesus Kristus, som er Jehovas verksmester, og om hvem det er sagt at «alt er blitt til ved ham,» er blitt innsatt på tronen i himmelen som den nye verdens udødelige konge. (Ordspr. 8: 30; Joh. 1: 3) Med kjærlig omsorg for sine undersåtter i den nye verden· vil han sørge for at naturkreftene ikke kommer til å gjøre dem noen skade, akkurat som han en gang stilnet den opprørte Gennesaretsjøen da en båt «holdt på å fylles». (Mark. 4: 37—41) Ettersom han er godt kjent med jordens struktur, kan han sørge for at spenningen i jordskorpen får utløsning på ubebodde steder på jorden eller under havet, slik at det ikke kommer til å skade menneskene, eller han kan gjøre det mulig for menneskene å flytte bort fra slike områder før rystelsene finner sted. Vi kan være sikker på at ingen kommer til å bli skadd av slike katastrofer i den nye verden. Og når hele jorden er blitt forvandlet til et paradis, kommer jordskjelvene uten tvil til å opphøre.

• Hva betyr det å ’se på leveren’, slik det blir sagt i Esekiel 21: 21?

I Esekiel 21: 21 kan vi lese følgende i forbindelse med Nebukadnesar: «For Babels konge står på veiskjellet, ved begynnelsen av de to veier, for å la seg spå; han ryster pilene, han spør husgudene, han ser på leveren.» Denne skikken med å se på eller undersøke leveren for å søke tegn, kjent som hepatoskopi, var noe som skrev seg fra den gamle forestillingen om at leveren var sentret for all vitalitet, virksomhet, følelse og hengivenhet. Den var uten tvil blitt tillagt en slik betydning på grunn av at den er så rik på blod. En sjettedel av menneskets blod finnes nemlig i leveren.

I det gamle Assyria ble en prest kalt for baru, som betyr «undersøker», på grunn av den betydelige rolle som undersøkelsen av leveren spilte i en prests liv. Leveren har en meget komplisert bygning, og den består av leverlapper, kanaler, vedheng og årer og har mange særtrekk, og alt dette gjorde det mulig at det kunne bli gitt en rekke forskjellige fortolkninger. Hvis for eksempel en bestemt innbuktning var uvanlig lang, ble det tatt som et tegn på at kongen ville få en lang regjeringstid. Hvis det innbyrdes forhold mellom visse deler avvek fra det vanlige, ble dette oppfattet som et tegn på at en omveltning ville finne sted, for eksempel at en tjener ville komme til å herske over sin herre. Hvis et bestemt trekk eller en bestemt eiendommelighet fantes på høyre side, ble det igjen sett på som et godt tegn, mens det derimot ble sett på som et dårlig tegn om slike ting skulle finnes på den venstre side. Man trodde også på gjentagelser av et bestemt hendelsesforløp· Hvis en bestemt tilstand i leveren ble etterfulgt av gunstige begivenheter, ble det således trodd at en lignende tilstand i leveren hos et nettopp slaktet dyr var et tegn på at de samme begivenheter ville komme til å inntreffe. Hepatoskopi ble til å begynne med praktisert eller utformet av assyrerne og babylonierne og ble senere antatt av grekerne og romerne. I vår tid finnes det spor av denne skikken i visse primitive land i Afrika og Asia.