Gennesaret-sjøen

DEN vakre Gennesaret-sjøen blir ofte nevnt i forbindelse med Guds Sønns, Jesu Kristi, jordiske tjeneste. Den var også kjent som Tiberias-sjøen, for Herodes Antipas lot ved dens bredd oppføre sin hovedstad, som han kalte Tiberias, til ære for keiser Tiberius. På Moses’ tid ble sjøen kalt Kinnerets sjø. Makkabeerne forandret dens navn til «Gennesaret-sjøen», ettersom Gennesaret var navnet på den overmåte fruktbare sletten som omga sjøen. Den lærde og bereiste legen Lukas viser i sine skrifter at den var en innsjø, hva den jo også var, når han taler om «innsjøen Gennesaret». — Matt. 4: 12, 13; Joh. 6: 1; 4 Mos. 34: 11; Luk. 5: 1, NW.

Gennesaret-sjøen er pæreformet, 20 til 23 kilometer lang og om lag 10 kilometer bred. Sjøen ble også omtalt som den Galileiske sjø, ettersom Galilea lå nord og vest for den. På den østlige siden av Jordan-elven og sør for sjøen lå Perea. Sjøens overflate ligger om lag 200 meter under Middelhavets overflate, og den er mellom 45 og 60 meter dyp. Jordan-elven renner gjennom den på sin vei fra Libanon-fjellene i nord til sitt utløp i Dødehavet. Gennesaret-sjøen er omgitt av høydedrag både på østsiden og vestsiden, og når det blåser fra nord, blir det ofte storm på sjøen.

Akkurat som en vakker øy er som en grønn edelstein i en blå innfatning, så ligger Gennesaret-sjøen som en blågrønn edelstein i sine grønnkledde omgivelser. Den er meget passende blitt kalt «den blå innsjø». Jødene på Jesu tid kalte den for «inngangen til paradiset», og Talmud omtaler den som «Galileas krone». Klimaet omkring sjøen var ideelt. Våren kom tidlig, og frost hadde man aldri. Romerne hadde et yndet tilholdssted her om sommeren.

På Jesu tid foregikk det et rikt fiske på Gennesaret-sjøen, og fisken var av god kvalitet. Historikeren Josephus, som var stattholder i Galilea etter Jesu Kristi død, forteller at det ble fisket stor og velsmakende fisk der. Det var også om lag 230 båter av forskjellig størrelse som seilte på denne sjøen.

Det lå mange byer langs dens bredd. Noen av de mest kjente var Kapernaum, som var Galileas største by og Jesu hjemby etter at han tok opp forkynnelsen, Korasin, som var et rekreasjonssted, hovedstaden Tiberias, Magdala, hvor Maria Magdalena bodde, og Betsaida, som betyr «fiskehus». — Matt. 11: 20—24; Joh. 6: 23; Matt. 15: 39.

Det var ved Gennesaret-sjøen at Jesus tok opp forkynnelsen og fikk sine første fire disipler. Ved minst to anledninger fikk Jesus kraftige stormer som pisket opp vannet, til å stilne av. Det var ned i Gennesaret-sjøen at en svinehjord styrtet seg etter at en legion onde ånder hadde fart inn i dem. Jesus underviste engang folket mens han satt i en båt på Gennesaret-sjøen fordi så mange mennesker hadde samlet seg omkring ham, og da fortalte han blant annet lignelsen om såmannen. — Matt. 4: 18—22; 8: 24—27; 13: 1—8.

Det var også på Gennesaret-sjøen at Jesus en gang vandret for å slutte seg til disiplene da det ble en kraftig storm midt på natten, og det var på den samme sjøen at Peter tok noen fryktsomme skritt før han begynte å synke på grunn av mangel på tro. Det var også i denne sjøen at Peter på Jesu befaling fanget en fisk i hvis munn han fant en sølvmynt som han kunne betale tempelskatten med. Og det var også her at Jesus etter sin oppstandelse viste seg for sine disipler og tre ganger oppfordret Peter til å fø hans får. — Matt. 14: 24—31; 15: 29; 17: 27; Joh. 21: 1—17.

Gennesaret-sjøen utmerket seg i sannhet ved sin skjønnhet, og ikke minst ved den rolle den spilte i forbindelse med Jesu jordiske tjeneste.