Spørsmål fra leserne
● Vær så vennlig å forklare meg hvordan 1 Korintierne 14: 2 skal forstås. — J. M., USA.
Det verset spørsmålet gjelder, lyder slik: «For den som taler med tunge, taler ikke for mennesker, men for Gud; for ingen skjønner det [ingen lytter, NW], men han taler hemmeligheter i Ånden.» Dette skriftstedet må forstås i lys av versene 13—19 i samme kapittel, hvor det står:
«Derfor, den som taler med tunge, han be om at han må kunne tyde det! For dersom jeg ber med tunge, da ber min ånd, men min forstand er uten frukt. Hvorledes er det altså? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden; jeg vil lovsynge med ånden, men jeg vil også lovsynge med forstanden. For dersom du lover Gud med din ånd, hvorledes skal da noen blant de ukyndige kunne si amen til din takkebønn? han vet jo ikke hva du sier; for du holder vel en smukk takkebønn, men den andre får ingen oppbyggelse av det. Jeg takker Gud: jeg taler mer med tunge enn I alle; men i en menighets-samling vil jeg heller tale fem ord med min forstand, for derved å lære andre, enn ti tusen ord med tunge.»
En som taler med tunge, taler altså til Gud snarere enn til mennesker hvis han ikke har noen som kan tyde meningen med hans tale for dem som lytter. Talen er meningsløs for dem som ikke forstår det fremmede språk som ved Guds hellige ånds mirakuløse kraft blir brukt til å framføre budskapet. Det er grunnen til at Paulus sier: «ingen lytter», nemlig fordi ingen forstår. Det kan også hende at til og med den som taler på det fremmede språket, ikke forstår sitt eget budskap, for hvorfor skulle ellers apostelen Paulus si at den som taler med tunge, bør be om at han må kunne tyde det? Han vil derfor ikke engang kunne forstå det han selv sier med ånden, med mindre en annen kan tyde det for ham.
Hvis han ikke har noen som kan tyde eller tolke hans budskap, taler han derfor bare til Gud, ikke til mennesker. Det er grunnen til at apostelen Paulus sier at hvis det ikke er noen til stede som kan tyde, da bør den som taler på et fremmed tungemål, be om at han også selv kan tyde det, slik at han ved sin tydning også kunne tale på en oppbyggende måte og til Guds pris.
Hvor forskjellig er ikke apostelen Paulus fra de moderne sekter som påstår at de kan tale i tunger! De er slett ikke interessert i at deres tilhørere skal forstå deres uforståelige plapring, men ønsker bare at de skal bli imponert. Paulus forutsa også at «hva enten det er profetiske gaver, . . . eller det er tunger, da skal de opphøre». Det har de også. Den mirakuløse evnen å tale i tunger var sammen med andre mirakuløse tilkjennegivelser av den hellige ånd nødvendige for å grunnfeste den kristne menighet. Den kristne menighet har nå nådd fram til modenhet, og har derfor ’lagt av det barnslige’. — 1 Kor. 13: 8, 11.
● Er ikke bruken av ordet «alen» i Matteus 6: 27 i New World-oversettelsen uriktig, ettersom en livslengde ikke kan måles i alen? — J. B., USA.
Matteus 6: 27 lyder ifølge New World-oversettelsen: «Hvem av dere kan ved å bekymre seg legge én alen til sin livslengde?» [Den vanlige norske oversettelse har praktisk talt samme ordlyd.] Det greske ordet som er brukt her, er pe’khus, som bokstavelig betyr underarm, og er grunnlaget for målet en alen. Lukas brukte det samme ordet da han gjenga disse ordene av Jesus, og Johannes brukte det for å beskrive hvor langt disiplene var fra land da de fikk den store fiskefangsten da Jesus viste seg for dem etter sin oppstandelse. Han brukte også det samme ordet da han oppga målene på den hellige by Jerusalem. — Luk. 12: 25; Joh. 21: 8; Åpb. 21: 17.
Det er altså tydelig at pe’khus har med lengde å gjøre. Da Jesus brukte dette ordet i sin bergpreken, snakket han ikke om menneskets skikkelse eller høyde, for den er ikke noe som vanligvis gir årsak til bekymring. Det han snakket om, hadde å gjøre med forlengelsen av livet. Livet måles ved dets lengde, slik det framgår av bruken av ordet «livslengde». Et lengdemål, en alen, som svarte til 45 centimeter, var derfor en passende benevnelse, og er naturligvis meget kort sammenlignet med livslengden. Det Jesus ville ha fram, var at man ved å bekymre seg ikke engang kunne øke sin livslengde med 45 centimeter. Men å legge 45 centimeter til sin høyde ville være høyst ekstraordinært og gjøre en til en kjempe sammenlignet med andre mennesker.
Det er interessant å legge merke til at An American Translation av Smith og Goodspeed gjengir Matteus 6: 27 på følgende måte: «Men hvem av dere kan med all sin bekymring legge en eneste time til sin livslengde?» Revised Standard Version av 1952 gjengir verset slik: «Og hvem av dere kan ved å være bekymret legge én alen til sin livslengde?» Den katolske Spencer Version lyder: «Men hvem blant dere er ved bekymrede tanker i stand til å legge selv en liten tid til sitt liv?» En moderne amerikansk oversettelse av C. Williams gjengir Jesu ord fritt på følgende måte: «Men hvem av dere kan ved å bekymre seg legge et eneste minutt til sitt liv?» En fotnote sier: «Ordet betyr størrelse eller tid; her tid.» Og i Diaglott, en interlineær oversettelse fra gresk til engelsk, er det gjengitt slik: «Hvem av dere kan dessuten ved å være bekymret forlenge sitt livet eneste øyeblikk?»
Det går klart fram av det foregående at Matteus 6: 27 er korrekt gjengitt i New World-oversettelsen.
● Siste del av 2 Tessalonikerne 3: 6 blir i Moffatts oversettelse gjengitt slik: «i stedet for å følge den forskrift dere fikk av oss». Andre oversettelser bruker ordene «ledelse», «befalinger», «lærdom» og «lære». Hvorfor bruker New World-oversettelsen ordet «overlevering» i dette skriftstedet og også i 2 Tessalonikerne 2: 15? — J. D., Canada.
New World-oversettelsen bestreber seg på å være konsekvent i sin oversettelse. I samsvar med den regelen som er omtalt i forordet til New World Translation of the Christian Greek Scriptures, blir det så vidt mulig bare brukt ett engelsk ord til å gjengi det opprinnelige greske ordet. Det greske ordet her er parádosis, som betyr en overlevert forskrift. Det er det samme ordet som blir brukt i Matteus 15: 6 (NW), der Jesus sa til sine religiøse motstandere at de gjorde Guds Ord ugyldig på grunn av sine overleveringer. Selv om ordet «overlevering» ofte brukes som en motsetning til bibelsk sannhet som er overlevert i skriftlig form, er det ikke begrenset til å bety den slags forskrifter. Bruken av ordet i 2 Tessalonikerne 3: 6 og 2: 15 viser at det fantes en gyldig overlevering som ble meddelt gjennom apostlene, og som ble nedskrevet under inspirasjon. Den er selvfølgelig helt forskjellig fra den uinspirerte overlevering som gjør Guds Ord ugyldig.
Når New World-oversettelsen gjengir parádosis med «overlevering» i 2 Tessalonikerne 2: 15 og 3: 6, er det i samsvar med den nevnte regel. Oversetterne har ikke latt den nedsettende betydning som opplyste mennesker som studerer Bibelen, vanligvis legger i ordet «overlevering», påvirke seg til å bruke et annet ord i dette og beslektede skriftsteder. Dette kan ikke sies om Diaglott, hvis oversetter har latt seg påvirke i den retning. I den interlineære oversettelsen ord for ord fra gresk blir ordet «overlevering» brukt i begge versene, men i den engelske teksten blir ordet «lære» brukt. Revised Standard Version bruker imidlertid ordet «overlevering», og det samme gjør American Standard Version.