Et studium hver kveld
«FOR fire år siden fikk jeg besøk av et av Jehovas vitner i mitt hjem. Jeg tegnet abonnement på bladene Vakttårnet og Våkn opp!, men kort tid etter flyttet jeg til et annet sted. Da vitnet kom tilbake for å besøke meg, må han ha lurt på hvor det var blitt av meg.
«Selv om jeg ikke hadde besøk av andre Jehovas vitner før for seks måneder siden — tre og et halvt år etter at jeg tegnet abonnementene fornyet jeg likevel hvert år abonnementene på Vakttårnet og Våkn opp!, disse bladene som jeg satte så stor pris på.
«I mellomtiden startet jeg et studium med min hustru og mine to små barn. I tre år studerte jeg med dem hver kveld, unntatt når vi fikk gjester, noe som skjedde svært sjelden, og når det skjedde, passet vi alltid på å avlegge et vitnesbyrd for dem.
«The Watchtower for 15. mai 1960 (Vakttårnet for 15. september 1960) fikk stor innflytelse på mitt liv. Artikkelen «Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» gjorde at jeg stilte meg selv det samme spørsmål. Jeg kom til det resultat at det var ikke noe til hinder for det, unntatt at det ikke var noe innvigd vitne til å døpe meg, og det at jeg ikke hadde like mye kunnskap som Jesus Kristus hadde da han ble døpt, noe jeg trodde kanskje var nødvendig. Jeg bestemte meg imidlertid for at om jeg kunne finne et av Jehovas vitner, ville jeg be ham om å gi meg ytterligere undervisning, og når jeg så hadde fått nok kunnskap, ville jeg be ham døpe meg.
«Det var ni måneder etter at Vakttårnet om dåpen kom ut, at et vitne en ettermiddag kom til min dør og fant meg hjemme. Jeg var lykkelig, og han må ha blitt meget overrasket da jeg ba ham komme inn med det samme og lære meg mer om Bibelen. Siden da har vi hatt et regelmessig hjemmebibelstudium hver uke. Jeg forsto snart at det ikke var nødvendig, ja, i virkeligheten umulig, å ha så mye kunnskap som Jesus hadde, for å kunne bli døpt. Vitnet som jeg studerte med, fortalte meg at det skulle holdes et stevne i Salisbury, og at det ville bli arrangert dåp der.
«Endelig kom den dagen som jeg hadde sett fram til så lenge. Hvor stor var ikke min glede over endelig å bli døpt for å symbolisere den innvielsen jeg hadde foretatt i mitt hjerte, da jeg forrige år leste om dåpen i det vidunderlige bladet! Og tenk så glad jeg var over å se min elskede hustru bli døpt samtidig med meg i dåpbassenget! Jehova hadde i sannhet velsignet det studium jeg hadde holdt med henne, for her var hun som en anbefaling for den tjeneste jeg hadde utført ved å forkynne for henne de vidunderlige bibelske sannheter som Vakttårnet og Våkn opp! hadde åpenbart for meg. Hele familien samles fortsatt hver kveld til vårt regelmessige studium, og vi ser begge fram til den tid da våre barn også vil bli innvigde vitner.
«Nå er det vår mening snart å reise til et distrikt hvor behovet er stort, og hvor våre kunnskaper i portugisisk kan komme til nytte.» — Bror F., Sør-Rhodesia.