Unngår du lykkens fiender?
I SIN trang til å oppnå lykke kan en lett komme til å arbeide imot sine egne interesser. En kan kanskje tro at det en gjør, vil føre til lykke for en, men ved sin handlemåte kan en i virkeligheten komme til å gjøre noe som vil føre til ulykke for en. Det er derfor nødvendig å få øynene opp for lykkens fiender, som gir seg ut for å være veier til lykken.
Noe som på en lumsk måte motarbeider lykken, er å ønske seg ting som andre har. En kan kanskje føle at en vil bli lykkelig bare en får det som en eller annen har, men den utilfredshet dette skaper, kveler lykken.
Bør den måten en annen bruker sine penger på, få være avgjørende for hvordan du skal bruke dine? Noen mennesker har kanskje råd til visse materielle ting uten at det behøver å legge altfor mye beslag på deres tid og energi, men det fører til ulykke å mene at fordi om noen har råd til det, så burde vi også ha råd til det.
Guds Bok, Bibelen, gjør oss oppmerksom på hvordan vi kan identifisere lykkens fiender. Guds inspirerte Ord råder oss til ikke å trakte til overmål etter materielle ting som et middel til å oppnå lykke: «For vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra; men når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye.» (1 Tim. 6: 7, 8) En lignende tanke kommer til uttrykk i Hebreerne 13: 5: «Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøyes med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.»
Den kristne som «nøyes med det han har», lar seg altså ikke bringe ut av likevekt hver gang en nabo eller en venn skaffer seg noe nytt. Har lar heller ikke, slik verdslige mennesker ofte gjør, de ting han skulle ha lyst på å skaffe seg, få bli hans viktigste daglige samtaleemne. Noen menn snakker kanskje til stadighet om en ny bil eller en annen ting eller noe hobbyutstyr som de skulle ønske å eie. Noen kvinner snakker kanskje stadig om nye klær som de skulle ønske å skaffe seg. Å snakke slik bidrar ikke til lykke. Det skaper utilfredshet og gjør at tankene bare kretser om materielle ting, slik at man forsømmer de åndelige ting.
Hva er så denne stolthet over å eie forskjellige ting som så mange mennesker tror fører til lykke? Jo, det er å være verdsligsinnet. Den inspirerte apostel Johannes erklærer: «For alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av ens midler — skriver seg ikke fra Faderen, men skriver seg fra verden. Dessuten forgår verden og likeledes dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Joh. 2: 16, 17, NW) I sin trang til å oppnå lykke kan en kanskje hope opp mange eiendeler. En kan se på dem og føle stolthet over å eie dem, men en slik stolthet fører ikke til noen virkelig, vedvarende tilfredshet. Den kan ikke bestå, for denne verden er forgjengelig, den er av Guds Ord dømt til å bli ødelagt. (2 Pet. 3: 7) Siden den ikke vil komme til å bestå, hvorfor skulle så vi legge oss etter dens ’iøynefallende framvisning av midler’?
Det å ønske seg det som andre har, kan også føre til sjalusi, misunnelse og hat, til alt slikt som er lykkens fiender. Da Kain ble misunnelig på sin bror Abel fordi Abel hadde Jehovas gunst, ble ikke Kain lykkelig. Hans misunnelse førte til hat og til slutt til mord. Da Akab, Israels konge, ble misunnelig på Nabot på grunn av hans vingård, førte det til mord på Nabot og til slutt til døden for Akab, som trodde at hans lykke ikke ville være fullstendig før han hadde det som var Nabots eiendom. Det er derfor ganske naturlig at det inspirerte Ord sier: «Misunnelse er råttenhet for beinene.» De kristne blir oppfordret til å unngå disse lykkens fiender: «La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre og bærer avind imot hverandre!» — Ordspr. 14: 30, NW; Gal. 5: 26; 1 Mos. 4: 2—8; 1 Kong. 21: 1—24; 22: 34—38.
Mangel på selvkontroll er en annen av lykkens dødsfiender. En kan kanskje tro at en vil bli lykkeligere hvis en lar sitt begjær og sine ønsker få fritt utløp, men hvis en mister sin selvkontroll, fører det snarere til grådighet, drukkenskap, ulykke og anger enn til lykke.
Guds Ord advarer oss om denne lykkens fiende og sier: «All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.» (Ordspr. 29: 11) Den som er dåraktig lar «all sin vrede strømme ut». Dette er ikke et utslag av Guds ånd, som fører til lykke, men av den hissighetens ånd som driver den som ønsker å gi vreden fritt avløp. Han lar den strømme ut fordi han tror at han på den måten skal få utløp for all sin innestengte irritasjon. Hvilken lettelse gir så dette ham? Jo, det kan kanskje forbigående virke som en lettelse, men det gir ikke hans sinn noen lindring, for mangel på selvkontroll fører til skade, anger og til at ens forhold til andre blir kjølig. Nei, det er den som «holder vreden tilbake og stiller den», som oppnår lykke. Når han blir irritert, tvinger han seg til å være rolig. Deretter prøver han å løse problemet på en fornuftig måte, og på den måten unngår en av lykkens fiender.
Mangel på selvkontroll kan også bli lagt for dagen ved at en er opptatt med å finne feil hos andre. Både menn og kvinner, unge og gamle kan ha det med å gå rundt og småskjenne. I stedet for å virke inspirerende på andre eller gjøre dem tillitsfulle og mindre fryktsomme, virker slike mennesker ubehagelig på sine omgivelser. En dikter sa en gang: «Min hustru er som et glass god vin med en dråpe petroleum i. Selv om druene er aldri så fine, selv om vinen er blitt passet godt på, ja, selv om den er gammel og dens aroma ellers er utsøkt, er allikevel den fine smaken i en slik vin ødelagt.» Hans hustru var et slikt menneske som var plagsom på grunn av sin skjenning. Enten mangel på selvkontroll blir lagt for dagen ved voldsomme vredesutbrudd eller ved småskjenning, er den en lykkens fiende.
Unngå disse fiender ved å gjøre Guds Ord til veilederen i ditt liv. Uten denne guddommelige veilederen kan ingen finne sann lykke. Fyll ditt sinn med de åndelige ting i Guds Ord, de ting som har evig verdi, for «den som gjør Guds vilje, blir til evig tid». Hvis vi gjør det, vil vi få leve for evig i lykke i Guds rettferdige, nye verden.