Det som er mest presserende å gjøre i vår kritiske tid
DET var en søndag formiddag i Brooklyn i slutten av mars. Det duskregnet jevnt og sikkert. I Fort Greene Housing Project, som ligger like i nærheten av hovedpostkontoret, gikk et av Jehovas vitner inn i et boligbygg. Da han banket på døren til en av leilighetene, kom det ut en husmor som ble svært indignert da hun så hvem det var. «Nei, er det dere som kommer igjen! Dere var jo her for bare to uker siden! Hvorfor kommer dere så ofte?»
«Ønsker De virkelig å få vite det?» spurte vitnet med et vennlig smil. «Jeg får ofte det samme spørsmål av andre. Hvis De vil avse et par minutter, skal jeg med glede besvare Deres spørsmål.» Det vennlige smilet virket, for husmoren svarte: «All right.» Nedenfor følger hovedinnholdet av hans redegjørelse.
Verdens ende er nær forestående
Jehovas vitner er kristne forkynnere. De elsker Jehova Gud og har innvigd seg til å gjøre Guds vilje og til å følge i Jesu Kristi fotspor. Å elske Gud vil si å holde hans bud, og et av disse budene er: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider.» Legg merke til at det er presserende å utføre den kristne tjeneste. Det har alltid vært det, men det er særlig presserende å gjøre det i vår tid. — 2 Tim. 4: 2, NW.
Bibelens profetier viser at vi lever ved avslutningen på denne tingenes ordning. Dette framgår særlig tydelig av Jesu store profeti som er nedtegnet i Matteus’ evangelium, kapittel 24. Den viser at den generasjon som har opplevd de begivenheter som har inntruffet siden 1914 — verdenskriger, hungersnød, pest, jordskjelv, tiltagende lovløshet og forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike — også vil få oppleve at det blir slutt på all ondskap. Harmageddon, krigen på Guds, den allmektiges, store dag, står for døren. Den kommer til å bli den største katastrofe som noensinne har rammet jorden, ja, den kommer til og med til å bli større enn vannflommen på Noahs tid. De verdslige mennesker som tilhører denne generasjon, har derfor ikke lang tid igjen å leve, og jo kortere tid de har igjen, desto mer presserende er det at Jehovas vitner lar advarselen lyde og viser menneskene hvordan de kan unngå å bli ødelagt. — Åpb. 16: 14, 16.
Jesus sammenlignet også vår tid med Lots dager: «De åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde; men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen.» Lot skyndte seg å advare sine svigersønner, og Guds engler skyndte på Lot for å få ham og hans familie til å forlate byen fortest mulig. De hadde ikke noen tid å tape. Hvis de nølte, ville det ha kostet dem livet. Det er like presserende å advare menneskene nå i vår kritiske tid. — Luk. 17: 28, 29; 1 Mos. 19: 12—22.
Det er denne verden eller tingenes ordning og ikke selve jorden som er dømt til å bli ødelagt på grunn av dens ondskap. Det er ikke noen tvil om at apostelen Paulus’ profetiske ord sikter til vår tid: «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige [kritiske, NW] tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, . . . umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode,» og så videre. Fordi vi lever i de kritiske «siste dager», besøker Jehovas vitner folk om og om igjen i deres hjem for å la følgende advarsel lyde: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» — 2 Tim. 3: 1—5; Åpb. 18: 4.
I sin store profeti viste Jesus på en lignende måte hvor presserende det er å la advarselen lyde. Han sa: «Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som profeten Daniel har talt om, stå på hellig grunn . . . da må de som er i Judea, fly til fjells, og den som er på taket, ikke stige ned for å hente noe fra sitt hus, og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.» Hva er denne ødeleggelsens vederstyggelighet? Jesus ga oss nøkkelen til svaret da han sa: «Det som er høyt i menneskers øyne, er en vederstyggelighet for Gud.» De forente nasjoner står høyt i menneskenes øyne i vår tid, og ettersom denne organisasjonen blir holdt fram som menneskenes eneste håp mens det i virkeligheten er Guds rike som er det eneste håp, kan det sies at den står der hvor den ikke bør stå, nemlig på hellig grunn, og derfor er den vederstyggelig i Guds øyne. Jesu inntrengende oppfordring er derfor rettet til menneskene i vår tid. — Matt. 24: 15—18; Luk. 16: 15; Mark. 13: 14.
Ja, akkurat som menneskelige regjeringer i vår tid skynder seg å sende ut advarsler når en storm nærmer seg, sender også Guds regjering, hans rike, ved hjelp av sine jordiske representanter, Jehovas kristne vitner, ut advarsler om at Harmageddons store storm hurtig nærmer seg. Ved å besøke menneskene om og om igjen gjør Jehovas vitner det som er mest presserende å gjøre nå i vår kritiske tid.
Hvordan de fullfører sin tjeneste
Arbeidet med å overbringe advarselen må ikke bare utføres på en iherdig måte på grunn av den kritiske tid vi lever i, men det må også utføres på en grundig måte fordi det er så betydningsfullt. Det er nemlig slik at menneskeliv står på spill. (2 Tim. 4: 5) Dette innebærer at Jehovas vitner må besøke folk om og om igjen. For det første forandrer forholdene seg. En gang er kanskje en mann ikke hjemme, en annen gang kan han være det. En gang kan han være for opptatt til å høre på dem, en annen gang har han kanskje tid til det. En gang kan ett medlem av familien åpne døren, en annen gang kan et annet medlem åpne døren. Jehovas vitner er ikke bare interessert i å besøke alle hjem i sitt distrikt, men de er også interessert i å komme i kontakt med alle voksne personer i hvert hjem, hvis det er mulig. Ofte er en familie splittet når det gjelder religion, og derfor kan ikke en i familien snakke på vegne av hele familien. Dessuten hender det at folk flytter, og derfor kan ikke Jehovas vitner være helt sikker på hvem som åpner døren.
Det er ikke bare forholdene som forandrer seg, men folk forandrer seg også. Dette er også noe vitnene må ta i betraktning hvis de skal kunne fullføre sin tjeneste i vår kritiske tid. En mann kan være i dårlig humør en dag bare på grunn av en bagatell, og han er derfor uvillig til å drøfte religiøse spørsmål eller hva som helst ellers, uansett hvem det er som besøker ham. Det betyr imidlertid ikke nødvendigvis at han vil ha samme sinnsinnstilling en annen gang. Det at en mann ikke var interessert i å drøfte religiøse spørsmål for en måned siden, betyr ikke at han ikke kan være interessert i å gjøre det denne måneden. I løpet av den tiden som har gått siden et av Jehovas vitner besøkte ham siste gang, kan han ha hatt en opprivende opplevelse eller på en eller annen måte lært noe som har gjort ham ydmyk i stedet for stolt, og ført til at han er blitt klar over sitt åndelige behov, og til at han ikke lenger er selvtilfreds. Tiden er kanskje nå inne til at han vil høre på Rikets budskap. — Pred. 3: 1; Matt. 5: 3.
Hver gang et av Jehovas vitner besøker noen, prøver de dessuten å gi dem noen sannhetskorn eller noen dråper med åndelig vann. Undertiden hender det at den som blir besøkt, legger seg disse sannhetene på hjerte, og til slutt bærer de frukt. Det budskap Jehovas vitner forkynner, virker dessuten fremmed for mange mennesker, og de er ikke klar over hvor presserende det er. Det er bare ved å høre det om og om igjen at de til slutt blir klar over det.
Men dette er ikke alt. For å vekke all den interesse som ligger latent, og oppnå de beste resultater, varierer Jehovas vitner de prekener de holder ved dørene, og det litteraturtilbud de holder fram. Ett bibelsk emne vil kunne vekke interesse hos noen mennesker, og et annet emne vil kunne vekke interesse hos andre. Noen er interessert i bøker, andre i blad. Litteraturen inneholder stadig nye opplysninger og behandler emner som det er blitt redegjort for tidligere, fra en ny side, og alt dette er en ytterligere grunn til at Jehovas vitner besøker folk så ofte. Dette er i samsvar med det prinsipp som ble omtalt av en av de største kristne forkynnere, apostelen Paulus: «For dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen.» — 1 Kor. 9: 19—23.
Det at forholdene og folk forandrer seg, og det at budskapet kan presenteres på så mange forskjellige måter, utgjør vektige grunner til at Jehovas vitner bør besøke folk om og om igjen i disse kritiske tider.
Hva de utretter
Noe som gir Jehovas vitner enda større grunn til å besøke folk så ofte, er de fire grunnleggende ting de utretter ved sin forkynnelse. For det første gjør de Jehovas navn kjent og ærer og opphøyer det i samsvar med det profetiske påbud: «Takk [Jehova], påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd!» — Es. 12: 4.
For det annet får de ugudelige en tilstrekkelig advarsel ved at Jehovas vitner besøker folk så ofte. Jehova Gud advarer alltid de ugudelige før han fullbyrder en dom over dem. Akkurat som Jehova Gud i gammel tid sendte sine budbærere til sitt folk Israel for å advare det, sender han i vår tid sine vitner for at de skal la advarselen lyde. Når Harmageddon kommer, vil alle de ugudelige vite hvorfor de blir ødelagt. — 2 Krøn. 36: 15; Esek. 35: 9.
For det tredje har en stor skare, inntil nå nesten en million mennesker av god vilje, tatt standpunkt på Jehovas side og kan se fram til å bli skjult på Guds vredes dag, som følge av at Jehovas vitner besøker folk så ofte i deres hjem. Fordi Jehovas vitner har sådd rikelig, høster de også rikelig. — Sef. 2: 3; 2 Kor. 9: 6; Åpb. 7: 9.
For det fjerde gjør Jehovas vitner sin egen frelse sikker ved at de trofast besøker folk om og om igjen, «for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse». Ja, ved å gjøre det frelser de både seg selv og dem som hører på dem. — Rom. 10: 10; 1 Tim. 4: 16.
Hvem kan da si annet enn at Jehovas vitner har tvingende grunner til å besøke folk ofte i deres hjem?